Home » Europe » Farlig å være selvstendig i Norge: Fritt Ord gir forgjeves pris til varslere
Farlig å være selvstendig i Norge: Fritt Ord gir forgjeves pris til varslere

Farlig å være selvstendig i Norge: Fritt Ord gir forgjeves pris til varslere

Share the article

Aftenpostens Stanghelle skriver at det er en illusjon i Norge at ytringsvinduet er vidåpent. Han har dessverre rett og det er i og for seg hyggelig at Fritt Ord i dag gir pris til varslerne Robin Schaefer og Jan Erik Skog. Dessverre er den alvorlige frihetsinnsnevring som nordmenn lever under så sterkt i Norge, – og skremmende voksende, at den ikke lar seg knekke av en enkeltstående prisutdeling. Det må langt hardere skyts til.

Prisutdelingen vil antagelig heller brukes nettopp til å dokumentere “hvor frie og demokratiske vi er”, – dette institusjonaliserte maktspråk  vi hører igjen og igjen fra de rådende eliter. For Norges del må det en grunnleggende revolusjon til for å bryte fryktkulturen og konsensus- og likhetsmanien som de senere tiårene kun er blitt sterkere. Merkelig nok i takt med at staten omtrent overtar alt, og i tillegg dikterer overfor oss alle hva vi skal tenke og mene om alle livets forhold. Og “nåde den” som ikke gjør som “staten sier”. Det er svært forståelig at mange nordmenn ikke tør å ytre seg og gjøre det rette i et slikt hatefullt klima som det vi erfarer i dag.

Jeg tror det er lenge til Norge igjen blir et fritt land der mennesker faktisk våger å si det de mener og stå opp for urett uten frykt for represaler, blant annet av det slaget som årets varslere ble rammet av. Men det kan jo være hyggelig nok med en prisutdeling.

 

Les hva Aftenpostens Stanghelle skriver, jeg sakser fra hans artikkel:  Illusjon. I Norge tror vi ytringsvinduet er vidåpent. Slik er det ikke. Det lukkes oftere enn før. I kveld får de to varslerne Robin Schaefer og Jan Erik Skog Fritt Ords store pris. Begge er varslere. Begge møtte intens motstand på sine arbeidsplasser. Begge jobbet innenfor det offentlige. Begge så et system på ville veier. Og begge hadde rett.

Robin Schaefer er politimannen som varslet ledelsen ved Hordaland politidistrikt om alvorlige svakheter ved etterforskningen av åtte år gamle Monika Svilinskajas død. Jan Erik Skog er den tillitsvalgte som gjennom hele ti år varslet om forhold som ikke tålte dagens lys i driften av Oslo kommunes kollektivtrafikk.

Skogs varsling resulterte i opprullingen av en av de mest omfattende korrupsjonssakene her til lands i nyere tid. Scaefers varsling førte til at Monika-saken nå er gjenopptatt og et helt politidistrikt er skandalisert.

Det siste er nøkkelen for å forstå motstanden, ja, til og med hatet mot varslerne. Vi ser et system i panisk redsel for å komme i dårlig lys. Et system som heller forfølger varsleren enn å rydde opp i det kritikkverdige det varsles om. Omdømmetyranniet er i ferd med å knekke sunn kritikk.

 

Lenge var det grunn til å tro at varslere hadde romsligere kår i et stadig mer liberalt samfunn. Kanskje var det en illusjon. Slik er det i alle fall ikke i 2015. Nå er det grunn til å frykte for trangere kår for den som på tvers av det kollegiale fellesskap ønsker åpenhet om feil og overgrep som gjøres i den offentlige eller private institusjonens navn.

Vi ser et stadig sterkere press på varslere som sier fra når noe er galt. Ikke minst gjelder det innenfor det offentlige Norge – nettopp hos dem som burde forvaltet det gode og forbedringsvillige fellesskap.

«Det er et sykdomstegn at takhøyden er så lav», sier den pensjonerte politilederen Øyvind Nordgaren til Dagbladet. «Å fremsette konstruktiv kritikk kan være krevende», supplerer den tidligere politijuristen Hanne Kristin Rohde.

«Ukentlig får vi henvendelser fra medlemmer som forteller om problemer med å varsle om det de mener er kritikkverdige forhold», sier Hanne Gillebo-Blom i Den norske legeforening til fagbladet Journalen.

Så sent som i mars reagerte legene på det de kalte en «knebleparagraf» i ansettelseskontraktene. En paragraf som ikke er ment å beskytte pasientene, men som skal verne helseforetakene fra kritisk omtale. Det hersker en fryktkultur blant ansatte i helsevesenet, hevder Eli Berg. Hun har skrevet boken Hold munn eller gå!

 

Rektorer og lærere over det ganske land rapporterer om en forsuret hverdag hvis de åpent forteller om feil og mangler. For i skolen – av alle steder – dyrkes troen på de sluttede rekkenes velsignelse.

Det er ikke så mange år siden Sivilombudsmannen reagerte skarpt og klokt da Oslo kommunes reaksjon mot en SFO-varsler ble karakterisert som «en trussel mot den kontroll og åpenhet forvaltningen skal være omgitt av».

Den vanligste årsaken til at ikke kritikkverdige forhold rapporteres er frykt for konsekvensene for den som varsler, viser en fersk Fafo-undersøkelse.

Så skal også dette skal være sagt: Selvsagt er det slik at alle ikke kan si alt offentlig hele tiden. Det finnes forretningshemmeligheter, kollegiale hensyn og interne prosesser som fordrer lojalitet. Det finnes også paranoide varslere med større stahet enn innsikt i de sakene det varsles om.

Det er likevel et annet alvor som i kveld trer frem på Operaens scene: Sterke varslere som ikke har latt seg knekke. Og som derfor driver det offentlige Norge fremover. Et Norge som dyrker en illusjon om vår vilje til kritikk og åpenhet. LES HELE KOMMENTAREN HER.

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!


Share the article

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

Social Media Auto Publish Powered By : XYZScripts.com