Home » Europe » Destruktiv ekstremindividualisme preger Europa – Hanne Nabintu Herland
Destruktiv ekstremindividualisme preger Europa – Hanne Nabintu Herland

Destruktiv ekstremindividualisme preger Europa – Hanne Nabintu Herland

Mange ønsker i dag en større vekt på de opprinnelig kristne kulturverdiene som humanismens fremvekst på 1800-tallet bygget videre på. Oppfatningen som preger dagens fritenkere er at dersom vi kan få tilbake en større grad av medmenneskelig solidaritet og empati i samfunnet, kan vi få bukt med en del utfordringer innen samliv og skilsmisserater, barnevern, psykiatri og sviktende omsorg for de eldre. La meg trekke frem argumenter fra ledende forskere som lenge har sett med bekymring på liberal-radikaliseringen av Europa.

About The Author

Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av Herland Report, som når millioner årlig gjennom både artikler og TV kanalen som fremmer samtaler med kjente intellektuelle, aktivister, forfattere og andre. Herland er kjent fra media som en fryktløs analytiker som gjerne bryter med det politisk korrekte. Hun hevder at en liten ekstremliberal elite med lav respekt for folket styrer våre demokratier i en autoritær retning. www.theherlandreport.com

Den tyske filosofen og ateisten Jürgen Habermas sier at den tradisjonelle europeiske moralforståelsen har en langt viktigere rolle å spille enn tidligere antatt. Da han mottok Holberg-prisen i Bergen i 2005, sa Habermas at utfordringen er at det radikale sekulære samfunn ikke har maktet å tilstrekkelig motivere individene til en etisk tenkning. Resultatet er at dyder som tillit, ærlighet, trofasthet, integritet og personlig ansvar forvitrer i Europa. Omsorg er i for stor grad blitt statlig ansvar i et institusjonalisert og overbyråkratisert demokrati der religiøs-etiske prinsipper utestenges fra offentligheten.

Dersom mennesket frigjøres fra ansvaret i fellesskapet, kan individualismen bli frihetsundergravende og utvikle seg til en slags legitimering av egoisme eller ekstremindividualisme som på sikt truer selve kulturens stabilitet. Liberalisten Friedrich Hayek kritiserer i The constitution of liberty denne ekstreme formen for relativisme og påpeker at den blir et misbruk av den opprinnelige liberalismens frihetsideal som handlet om individets frihet under ansvar i fellesskapet.

Hanne Nabintu Herland.

Sosiolog Ulrich Becks betegnelse «den andre modernitet» søker å beskrive denne utviklingen på samfunnsplan. Venstresidetenkeren Zygmunt Baumans uttrykk «flytende modernitet» beskriver noe av det samme.

I Liquid Modernity beskrives kjennetegnet ved det moderne: den konstante, tvangspregede jakten på stadig større modernisering, en umettelig trang til kreativ destruksjon og ødeleggelse av alt som ikke fungerer optimalt. Det å være moderne er blitt ensbetydende med å være på evig jakt etter noe annet enn det man allerede har.

Ulrich Beck har brukt familien som eksempel, – denne samfunnsstabiliserende enheten bestående av foreldre og barn som vokser opp i en ramme med familiemiddager, aktiv oppdragelse, dannelse av barn og samtaler om kvelden, dette som de siste tiårene også er blitt smadret sønder og sammen slik at vi i dag sitter igjen med skyhøye skilsmisserater, en ny aleneboerkultur og en utestedkultur som åpner for et sexmarked for disse millionene som nå lever uten partnere. Den moderne familien blir en slags «zombie-kategori» hvis mening er i ferd med å forvitre fullstendig: Barn, dine barn og mine barn, den skiltes nye foreldrerolle, evig skiftende samboere med besteforeldre, så inkludert, så ekskludert i familien.

Den radikales strategi for å oppløse kjernefamilien har bidratt til en forvitring av familiesolidaritet. Den svinnende behovet for de eldre har ført til en bølge av isolasjon og ensomhet. Abortproblematikken hører også hjemme her. For etter at vi på 1950-tallet idealiserte den utearbeidende kvinnen med påfølgende nedvurdering av hennes rolle i hjemmet, har vi også mistet den store barneproduksjonen i vestlige land. Dette skaper på sikt demografiske endringer der land som Norge nå importerer utenlandsk arbeidskraft som tilsvarer det omtrentlige antall aborter vi har hatt siden 1970-tallet.

Abortlovgivningens kortsiktige vekt på mors rett til å avlive eller fjerne uønskede barn, kan i et ekstremindividualistisk samfunn skape en barnløshetskultur som på lang sikt stanser befolkningens evne til å fornye seg selv. Nyinnflyttede folkegrupper som ikke har den samme negative holdningen til barn, – blant annet barneelskende muslimer og andre som gjerne vil ha mange barn, overtar dermed barneproduksjonen og hegemoniet. Det er et betydelig paradoks at Europa, på høyden av sin utvikling, valgte en barnefiendtlig holdning og dermed skriver seg selv ut av historien på sikt.

En av Europas kjente kulturkritikere, Michel Houellebecq, viser i Utvidelse av kampsonen hvor brutalt vanskelig det er å finne kjærlighet i en rå industrialisert verden der så mange bor alene. Han sier at seksualiteten i dag utgjør et differensieringssystem som er vel så nådeløst som den kyniske markedsliberalismen. På samme måte som tøylesløs økonomisk liberalisme, skaper den seksuelle liberalismen ofte kronisk fattigdom der mange henvises til ensomhet og onani.

Sosiolog Robert Bellah snakker i Toward the Recovery of Wholeness om «det tomme selvet» i en tid der det å elske anses av mange som noe negativt fordi det truer individets selvstendighet og frihet. Vi lever alle i en fragmentert tilstand der idealet til enhver tid er å komme forbi status quo, noe som gjør det umulig å være tilfreds her og nå. Drømmen om å lykkes og å bli lykkelig handler alltid om den ikke erfarte fremtid.

Det kritiske blikket på dagens grådighetskultur i det markedskapitalistiske samfunnet er åpenbar.  Bauman påpeker at man har forlatt målsetningen om et rettferdig samfunn og omfavnet en rettighetskultur med ensidig fokus på menneskerettigheter. Få våger å snakke om menneskeplikten.  Individet overlater ansvaret for utviklingen til staten. Avholdte pave Johannes Paul II sa engang at grunnprinsippet i moderne kapitalisme er å være misfornøyd. Det moderne menneskets kapitalistiske mål blir en kronisk jakt på materielle verdier. Man setter ikke pris på det man allerede har. Konsekvensen er åpenbar: i et samfunn preget av grådighet, mistillit og utroskap,vil man naturlig nok ikke erfare den dype tilfredshet som ligger å gjøre det rette.

Mange er svært mange er lei av degraderingen av vår kulturarv og dens destruktive samfunnseffekter. Vi samles nå om ønsket om en ny vekt på de kristen-humanistiske verdiene og større solidarisk respekt for hverandre i fellesskapet.

 

Artikkelen er publisert i en rekke norske aviser.

 

 

 

 

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!

THE HERLAND REPORT WEB TV

- features leading intellectuals, activists, artists and writers on foreign policy, cultural decay, lifestyle and international justice. English and Scandinavian.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*