Home » Europe » Ledende medier var hovedleverandør av Fake News i 2011. Man bidrar til krig, rasisme, hat mellom grupper – Herland Report
Ledende medier var hovedleverandør av Fake News i 2011. Man bidrar til krig, rasisme, hat mellom grupper – Herland Report

Ledende medier var hovedleverandør av Fake News i 2011. Man bidrar til krig, rasisme, hat mellom grupper – Herland Report

Share the article

La meg komme med følgende påstand: Ledende norske medier var viktigste leverandører til Fake News i 2011.  Man hyllet “den arabiske våren” som notorisk ledet til at sekulære, islam-liberale ledere ble fjernet og radikale islamister og sunni-ekstremister tok makten i land etter land i Midtøsten. Mediene var propagandakanaler til støtte for radikale ekstremisters verdensbilde. Man ble islamistenes største hjelpere.

Den manglende viljen til kunnskap om hva som egentlig skjedde under «den arabiske våren» gjorde at norske redaktører endte opp med å støtte det ekstrem-wahhabistiske, sunni-islamistiske prosjekt og publiserte nøyaktig det som ekstremistene ønsket. Man hjalp islamistene til makten.

Det var forøvrig neppe klokt av de amerikanske avisene å finne opp begrepet “Fake News”, da de selv har vært hovedkilden til ensidig propaganda for å fremme enkelte politisk-ideologiske maktperspektiver for å påvirke opinionen i mange år. La oss se på noen eksempler.

 

Millions watch Herland Report TV. Subscribe:

Herland Report TV har millioner av seere årlig, her Bishop Harry Jackson, kjent amerikansk aktivist og anti-rasist som leder det nasjonale arbeidet for fred og forsoning i USA. KLIKK på bildet og følg lenken til nett-TV programmene

About The Author

Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av Herland Report, som når millioner årlig gjennom både artikler og nett-TV kanalen som fremmer samtaler med kjente intellektuelle, aktivister, forfattere og andre. Herland er kjent fra media som en fryktløs analytiker som gjerne bryter med det politisk korrekte. Hun hevder at en liten ekstremliberal elite med lav respekt for folket styrer våre demokratier i en autoritær retning. www.theherlandreport.com

Vestlig media som islamistenes mikrofonstativ

På grunn av det plutselige begrepet “fake news” ble vi andre påminnet om de lange rekkene med “falske nyheter” vi er blitt presentert for nå i mange år, nettopp fra media. Her har man presentert løgner som om det var sannhet, videreført rykter og udokumenterte påstander som om de var sannhet, og fullstendig unnlatt å påpeke at man tok feil, da man i ettertid fant ut at det som ble sagt ikke stemte.

Medieledere sitter i et betydelig glasshus hva gjelder Fake News. Takket være Wikileaks, Judicial Watch og andre har det via Defence Intelligence Rapporten fra 2012 kommet for dagen at USA selv bekrefter at de støtter de ekstremistiske gruppene som eksempelvis Al Qaida i Irak. Rapporten viste at Obama administrasjonen definerte «salafister, det Muslimske Brorskap og Al Qaida i Irak» som sine allierte i kampen mot Assad i Syria. Naturlig nok preges amerikanske medier lett av den Saudi Arabia wahhabi-virkelighetsforklaringen om hva som egentlig skjer i Midtøsten.

Saudi Arabia er som kjent USAs nærmeste samarbeidspartnere i regionen. Det tette utenrikspolitiske samarbeidet også med Norge illustreres godt ved at det er Saudi Arabia, Qatar og Norge som er største statsbidragsytere til en organisasjon som Clinton Foundation, som nå står i særlig kritisk lys i USA for sammenblanding av roller.

Men i Norge får vi kun presentert “den norske, politisk korrekte” narrativen, slik som den at den arabiske våren skulle bringe fred, velstand og vestlig demokrati til Midtøsten. Det som egentlig skjedde var at Al Qaida, Det Muslimske Brorskap og andre tok makten i land etter land – i god tråd med hva Obama administrasjonen og Defence Intelligence uttrykte at var deres allierte i 2012.

Herland Report TV has millions of views, watch the conversations with leading Western free thinkers, intellectuals, authors and activists, free from the crippling political correctness that permeates the mainstream media. Watch Dr. Ron Paul in exclusive interviews. CLICK on the picture and follow the link to the programs.

Media leverer fake news: Libya, Gaza

I 2011 publiserte mediene også en lang rekke løgner om Gaddafi. Han gikk fra å være Vestens venn, hyllet av president George W. Bush, til fiende på kort tid. Siden ble disse løgnene avslørt, deriblant den at han «ville angripe sin egen befolkning», men det skrev man overhode intet om. Moderate Gaddafi, som hadde motarbeidet Al Qaida i mange år og var en hatet fiende av disse, ble altså norske mediers hovedfiende.

Løgn etter løgn ble presentert i ledende aviser som fakta vedrørende Libya i 2011 og Muammar Gaddafis regjering. At Gaddafi var Al Qaidas verste fiende har siden blitt godt kjent, Benghazi var nettopp Al Qaida gruppenes festning. Dette skriver blant annet Lawrence Wright om i The looming tower, Al-Qaeda and the road to 9/11. Les også Peter Hoekstra i boken Architects of Disaster. The destruction of Libya.

Man fremmet indisier og udokumenterte påstander som siden ble tilbakevist, men uten at noen har tatt tak i det i ettertid. Gaddafi advarte også om flyktningbølgen som ville ramme Europa hvis man fjernet stabiliteten i Libya. Til dags dato er nordmenn hjernevasket etter mønsteret av hva media sa om saken den gangen. I dag vet vi at det var Al Qaida affilierte og sunni-ekstremistiske krefter som tok makten i Libya 2011, med betydelig økonomisk og militær hjelp fra NATO, Saudi Arabia, USA og Qatar.

Gaddafi var ikke feilfri, i likhet med en rekke av de arabiske statenes ledere, men han ledet tross alt Afrikas rikeste stat med velferden jevnt fordelt på borgerne, et middelklasse inntektsland ifølge FN. Nå sto vi altså plutselig likevel på parti med ren Al Qaida ideologi. Blant annet er korrupsjon et betydelig problem blant Midtøstens eliter, mangelen på stabile institusjoner i samfunnet skaper mange problemer samt svake rettsstatsprinsipper. Dommerstandens mangel på selvstendighet er også en utfordring.

Gaza er et annet eksempel. Gaza er verdens største mottaker av bistandsmidler, milliarder flyter inn til selvstyremyndighetene der årlig. Hvor går pengene? Hva brukes disse til? Ser man på vanlige Gaza-borgeres levevilkår, og mangelen på nybygg, veinett, bygging av sykehus og institusjoner i Gaza, kan man undre hvor milliardene tar veien. Det er vanlig å peke på Israel, som selvsagt ikke er uskyldig, men israelerne overlot tross alt Gaza til selvstyremyndighetene for mange år siden nå. Det er et historisk faktum.

Mange palestinere på Vestbredden sier at de ikke engang stemmer ved valget, fordi samme hvem du stemmer på så får du samme elendighet: “Pengene forsvinner i lommen på lederne og ingen bygger opp noe som helst for befolkningen som lever der”. Reis til Gaza og Vestbredden og snakk med vanlige folk. Jeg har vært der mange ganger. Og vi hører null i mediene om denne korrupsjonen, til tross for at Norge er en av landene som betaler milliarder inn til Gazas og Vestbreddens styrtrike eliter. Det absolutt eneste vi hører om palestinske ledere er at “det er synd på dem”. Personlig synes jeg mer synd på palestinerne som må leve under et til de grader elitistisk lederskap som Norge ser ut til å støtte samme hvor mye korrupsjon og bedrag som bedrives.

Folkets støtte til Assad i Syria får null respekt

Til dags dato fortsetter man langs samme ensidige linje, noe som temmelig ekstremt kommer til uttrykk i norsk presses islamistiske dekning av president Assad i Syria som er en moderat muslim som er regnet som de kristnes forsvarer. Hva som enn står i en amerikansk avis – som er under sterk påvirkning av saudi arabisk ideologi, oversettes ukritisk og publiseres i de store norske avisene. Det jeg etterlyser er nyansene. Åpenbart er Assad ingen feilfri leder, korrupsjon er også i Syria et betydelig problem. Snakk med vanlige syrere. Det er kanskje hovedårsaken til hvorfor mange opponerte mot det sittende styret og støttet reform i 2011. Man ønsket mindre korrupsjon i systemet.

Likevel, Assad har over 80 % støtte i befolkningen pr. valget i 2014, dette bør da telle. Hvorfor skal vestlige land ha så sterk mening om hvem som skal styre i andres land? Har ikke vi nok korrupsjon å ta tak i i våre egne land? Og se hvor milliarden som ble gitt til Clinton Foundation egentlig havnet, for eksempel? Eller milliardene til regnskogen i Brasil? Og hvor ender våre egne milliarder som tilgodesees 10 % av Syrias befolkning, de som lever under jihadist-rebellenes opprørskontroll? Sosiolog og krigsreporter Eva Thomassen har i flere år gransket dette, et tema som overhode ikke tåler dagens lys. Hvor går egentlig milliardene vi sender inn i Syria via NGO og andre “hjelpeorganisasjoner”? 

Den politisk sementerte narrativen respekterer ikke pluralismen

Religionsforsker Kari Vogt har bred kompetanse på feltet, hun har etterlyst nyanseringer i en årrekke. Professor Terje Tvedt og Unni Wikan likeledes. Dette er mennesker i Norge som har årelang erfaring fra regionene og faktisk kan noe om saken, men dem vil man ikke høre på. Likevel har mediene valgt å ensidig trekke frem ekstremist etter ekstremist, med liten fokus på vanlige muslimer og deres perspektiver. Man fremhever og fremelsker sunni-ekstremismen og gir den forrang. Her har man gått i Al Qaidas tjeneste og bidratt aktivt som ISIS rekrutteringsplattform i Norge.

Splittelsen mellom etniske og religiøse grupperinger – dette som for den politiske islamismen er så viktig – videreføres rett inn i vestlige medier. Journalistene som skriver artiklene er ofte unge, uten særlig erfaring og omtrent ingen av dem har noensinne vært i et Midtøsten land. Man uttaler seg om regioner som står lysår fra ens eget kompetansefelt. Og gjør dermed lett grove feil. Avisenes redaktører er det derimot ikke like enkelt å unnskylde. Disse vet bedre, og tar ofte hensyn til den politisk-korrekte narrativen. Mange eksempler viser hvorledes journalister som ønsker å skrive om et tema, nektes av redaktørene, da temaet ikke er “politisk-korrekt nok”. Dette så vi ikke minst i Giske saken.

Det er trist for det norske folk, som føres bak lyset og indoktrineres langs propagandapregede linjer på en måte som forhindrer innsyn i det pluralistiske ved hva som egentlig skjer i verden. Man glemmer at amerikanske medier er økonomiske eliters talerør som har til hensikt å legitimere USAs interesser i ulike regioner, ofte økonomisk.

Herland Report TV har millioner av views, se samtalene med flere av Vestens ledende fritenkere og intellektuelle. Her med Dr. Paul Craig Roberts, en av USAs ledende politiske økonomer og tidligere redaktør av Wall Street Journal. KLIKK på bildet og følg lenken til programmene som gir innblikk i andre sider ved virkeligheten enn det vi får høre om i mediene.

Det voksende hatet mot muslimer er konsekvens av medienes polarisering

Resultatet av medienes ensidige fremheving av sunni-ekstremistiske forklaringer, har vært en eksplosjon av frykt for andre etniske grupper og et befolkningshat mot muslimer generelt. Nå sitter snart halve Norge og sier at de ikke vil ha mennesker i landet som ikke drikker alkohol eller spiser svin. Som om vi ikke har hatt avholdsbevegelsen her i århundrer. Denne typen ekstrempolarisering langs etniske og religiøse skillelinjer, truer nå Europa med borgerkriger.

Den negative samfunnsutviklingen – familieoppløsning, eksplosjon av skilsmisser, alenekulturen, ensomhet, pillemisbruk, mangel på struktur og dannelse blant ungdom, halve befolkningen på NAV avhengighet og så videre – er plutselig “muslimenes skyld”?  Når ble det muslimene som fant opp norske ideologier som har ført landet på avveier? De satt vel i Pakistan et sted da vi kokte opp radikale samfunnsendringer som har produsert den nåværende kulturelle nedgangen.

Det minner mest om unnskyldningene nordmenn hadde under krigen, da var det jødene vi hatet og beskyldte for alt som gikk galt i Norge. Det finnes rundt 8 milliarder “utlendinger” i verden. Det kan da neppe være alle disses skyld at ting ikke fungerer optimalt i Norge, eller i Europa for den saks skyld.

Den illegale flyktningstrømmen kan ikke reduseres til et spørsmål om “for eller imot muslimer som spiser svin”, men er blant annet et resultat av vår egen aktive krigføring og bidrag i Midtøsten land. Hvis vi sluttet å delta i disse krigene, ville flyktningstrømmen ikke kommet til lille Norge. Hvilken syrer eller libyer er det egentlig som har lyst til å oppholde seg i vårt iskalde land, både sosialt og klimamessig? Folk vil hjem, men på grunn av Norges støtte til ekstremistiske grupper i eksempelvis Syria, for ikke å nevne hva vi bidro til i Libya krigen, må millioner av mennesker flykte.

Den norske dobbeltmoralen er sjokkerende, iscenesatt av kunnskapsløse og arrogante utenriksministre, ministre og andre eliter. Og til tross for dette, får likevel de samme inkompetente medielederne som fremmet disse perspektivene i 2011 sitte i sine stillinger. Ingen tør å røre arkitektene bak disse forfeilede strategier, som viser slik mangelfull kunnskap om de utenrikspolitiske forhold de uttalte seg så selvsikkert om. Jeg tenker i særstilling på Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre.

Den rasistiske multikulturalismen

En annen viktig forfeilet faktor som har bidratt til uro i Europa, er den sosialistiske og raseorienterte multikulturalismen. Her har også ledende medier bidratt med betydelige mengder Fake News. Man har fremstilt virkeligheten som om en styrking av europeisk kultur automatisk innebærer en rasisme mot de nyankomne til landet. Altså, hvis en stakkar kritiserer en “utlending” er han automatisk en rasist? Hva hvis den såkalte “utlendingen” fortjente kritikken og oppførte seg på en måte som gjorde at man burde “stramme ham opp”?

Media har unnlatt å rapportere elementer som kunne nyansert bildet betydelig, med vilje for å fremstille meningsmotstandere som «idioter». Man har også kronisk demonisert en lang rekke tiltak som kunne skapt større rettferdig fordeling. Moderat nasjonalisme er noe positivt, det bygger landet og styrker kulturen.

Men det ligger en rasistisk, sosialdarwinistisk holdning bak den multikulturalistiske antagelsen av at mennesker fra andre land automatisk «er de svake som vi må hjelpe», fordi «vi hvite alltid vet best». Den sosialistiske rasismen har ridd Norge som en svøpe i tiår. I Europa skal europeisk kultur ha forrang og dets etniske, opprinnelige borgere ikke diskrimineres; i Arabia skal arabisk kultur ha forrang. De skal få styre sine land, vi skal styre våre. Derav også logoen «Norge ut av Syria» fordi vi bidrar til terror der.

Fornektelsen av nasjonal kulturell tilhørighet og rett til stolthet over eget land, har svekket hele den europeiske kultur. Folk er nå livredd for å si et skjevt ord, av frykt for å bli stemplet som rasist. Multikulturalismen dyrket en rasistisk holdning som krevde at man automatisk «syntes synd på utlendinger» og antok at disse kommer fra «svakerestilte land», og dermed ikke satt de samme kvalifikasjonskrav for innflyttere som man har gjort overfor vanlige nordmenn. For eksempel, vi har en destruktiv multikulturalistisk praksis der ikke-statsborgere mottar stønader. En slik praksis oppmuntrerer innflyttere til å lene seg mot stønader heller enn å komme i hardt arbeid. Segregeringssamfunnet langs ghetto-linjer er bare ett av resultatene. Mangel på et godt selvbilde i det nye landet er ett annet.

Stønadstildeling burde fra begynnelsen kun bli gitt til norske statsborgere og familiegjenforening i stor grad fjernet. Hva er dette for slags tenkning at dersom jeg flytter til Pakistan, skal jeg automatisk få stønad der og få med meg hele familien min som deretter omtrent automatisk få statsborgerskap? Om jeg jobber noen år i Afghanistan, betyr ikke det at jeg automatisk får statsborgerskap der. I andre land i verden, er dette helt uproblematisk.

Men i Norge har mediene omtrent konsekvent nektet å likebehandle «utlendinger» med etnisk norske, noe som i neste rekke har gjort at «hvite mennesker» i Norge nå ofte føler seg diskriminert. Rasisme mot hvite er i dag et betydelig problem. Mange føler seg marginalisert i eget land, man føler at utenlandske grupper truer «oss» til stillhet og mange blir dermed lettere offer for unyanserte, islamfiendtlige holdninger som preger enkelte i offentligheten.

Tidligere ambassadør til Saudi Arabia, Carl Schiøtz Wibye har bemerkelsesverdig høy kunnskap om hva som egentlig er drivkreftene i Midtøsten. Les boken “Terrorens Rike”, som Wibye skrev – merk – etter at han gikk av med pensjon. Og KLIKK på bildet og se Herland Report TV programmene med Wibye.

Medias raseorientering skaper krig mellom grupper

Media har skapt frykt i en hel befolkning for “muslimer” – man skiller ikke engang mellom moderate muslimer som det er flest av i Midtøsten, disse som burde vært våre gode partnere, og sunni-ekstremisme og wahhabisme som en saudiarabisk sekt. Den tidligere norske ambassadøren til Saudi Arabia, Carl Schiøtz Wibye snakker om dette i Herland Report TV programmet, se link.

Den israelske forskeren, Yitzhak Santis bekreftet at tradisjonell moderat islam er noe helt annet enn det ekstremistiske wahhabismen fra Saudi Arabia som av de fleste betegnes som en ideologi på linje med fascisme og nazisme. Santis mener denne sekten også er like farlig som fascismen.  Her tjener også mediene det ekstremistiske-islamistiske prosjekt gjennom ensidig å fremstille land som Libya i tråd med Al Qaidas virkelighetsoppfatning av hvem som er en «ond» eller «god» statsleder.

Nå står vi vel foran avisenes død mer enn noen gang, og en hovedårsak til det er at mange er lei av disse ideologisk motiverte fremstillingene som ikke stemmer med virkeligheten. Man tok feil om Trump, om Brexit, om EUs utvikling. Nå raser det i Europa, i land etter land, mot EU elitene som folk oppfatter ikke fører en politikk som tjener europeernes interesser. Se bare på EU støtten til sanksjonene mot Russland, sanksjoner som nettopp rammer samhandelen med Europa og svekker Europa, ikke USA. Likevel beskriver mediene ensidig viktigheten av “støtte til sanksjoner”. Ser man ikke at det er Europa som taper på disse? Og, om jeg tør spørre, hvem tjener på å holde Europa svakt og nede?

Og hadde vi ikke vært tjent med å stille flere kritiske spørsmål, for eksempel til den høyst pussige Sergej Skripal saken, der halve Europa ekspederte russiske diplomater i en sak som ikke engang var ferdig etterforsket. Vi er lei av ledende mediers mengder med Fake News som leder oss dypere inn i etniske konflikter og ensidig dekning av saker som gjør at befolkningen ikke får et balansert og nyansert syn på hendelsene i verden.

SUBSCRIBE TO OUR WEEKLY NEWSLETTER: 

 

 

 

 

 

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

Social Media Auto Publish Powered By : XYZScripts.com