Home » Europe » Medieelitens kronisk ondsinnede forvrenging av budskapet til opposisjonelle illustrerer årelang innsnevring av ytringsretten
Medieelitens kronisk ondsinnede forvrenging av budskapet til opposisjonelle illustrerer årelang innsnevring av ytringsretten

Medieelitens kronisk ondsinnede forvrenging av budskapet til opposisjonelle illustrerer årelang innsnevring av ytringsretten

Enkelte kommentarer til artikkelen “Lendende medier var viktigste leverandører av Fake News i 2011” publisert hos Steigan.no, har bragt til overflaten det betydelige problemet med norske medier som har foregått i årevis: Man fremstiller bevisst og med vilje meningsmotstandere i et dårlig lys, vrir og vrenger på deres utsagn for å gi inntrykk av at personen ikke bør lyttes til og aller helst bør fjernes fra offentlig debatt.  
               Denne formen for grov manipulering og kynisk hersketeknikk har personer som jeg selv blitt utsatt for i en årrekke. Det er blant de ikke-demokratiske, autoritære tendensene som har preget offentligheten i mange år. Det samme gjelder for øvrig personer som Pål Steigan. Det er helt ufattelig å lese noe av det ondsinnede sludderet som skrives om Steigan, helt klart for å frata mannen legitimitet. Jeg hevder igjen at det er typisk norsk å være ond. I denne sammenheng kunne mange andre navn vært nevnt.
              En av grunnene til motstanden som ledende medier nå erfarer, er nettopp dette at folk er inderlig lei av denne kroniske svartmalingen av enkeltes perspektiver, mens andres syn på verden, de “politisk korrekte” – og gjerne de som samstemmer med medieelitens oppfatninger – ikke på langt nær blir utsatt for den samme demoniseringen.
              En person uttrykker eksempelvis hos Steigan at “man kan ikke lytte til Herland, fordi hun har sagt at kvinnen bare skal være hjemme på kjøkkenet”. Noe slikt har jeg aldri hevdet. Det er en ren løgn. Mitt liv er jo også et eksempel på det stikk motsatte – jeg snakker åpent om alt jeg vil. Hvis jeg mente at kvinnen skulle tie og aldri si noe, hvordan skulle det henge sammen med alt jeg selv sier? Det irrasjonelle er åpenbart. Utsagnet er dessuten omtrent det motsatte av hva jeg står for.
              Poenget med kjøkkenbenken, og det jeg egentlig hevdet for flere år siden, var at med vår form for maskuliniserte feminisme som fremelsker og omtrent kun validerer det tradisjonelt maskuline, og intet av det som kvinnen gjør i hjemmet, så mister kvinnen mange av de tradisjonelle gledene som preget hennes hverdag før. Jeg sa at det er viktig at kvinner får lov til å være stolte over at de liker å lage mat og gjøre det hyggelig i familien, eksempelvis på en fredag kveld. Jeg har også uttalt, i en rekke intervjuer, at dersom mannen liker å lage mat er jo det supert. Kjønnsklimaet er blitt så hardt at det nesten fremstår som om kvinnen og mannen ligger i krig mot hverandre. Hvor mye hygge blir det av sånt? Vi må jo ha det hyggelig sammen, harmoniske parforhold vokser ut fra nettopp en holdning av gjensidig respekt.
              I feminismedebatten hevdet jeg, den gangen, at vi er i ferd med å få en kvinnefiendtlig form for feminisme som lærer damer opp til at de absolutt IKKE skal like å lage mat, at de ikke bør føde barn men velge dette bort, at de ikke skal være feminine men derimot ta på seg en maskulin rolle og så videre. Jeg mente at respekten for kvinners valgfrihet bør høynes, det kan ikke bare være den knallharde, kulturradikale feminismens definisjon som må gjelde. Vi må få lov til å velge forskjellig, uten å bli hetset av våre medsøstre av den grunn. Litt mer frihet og rett til å leve forskjellig, var det jeg etterlyste. Dette vris til at “Herland sier at kvinnen bare skal være hjemme på kjøkkenet.” Dette skjer, selvsagt, med den hensikt å strupe ned meningsmangfoldet i Norge slik at andre kvinner skal avskrekkes fra å stå frem med meninger rundt feminisme som bryter med medieelitens definisjon av det samme. Eksemplet viser godt hvor lite frihet vi egentlig har i norske medier, hvor lite fri debatten egentlig er.
            Aviser har opp igjennom årene skrevet artikler som hevder at jeg skal ha sagt de mest utrolige utsagn. Det fremgår ofte av ingresser og overskrifter, der intervjuobjektet som kjent ofte ikke får sitatsjekk.  Eksempelvis hevdes det også om meg at jeg sier at “alle norske barn er monstre” og “kvinnen skal være stille og ikke snakke” “kvinnen er underlagt mannen”. Hvis folk hadde lest selve artiklene mine om temaene, så hadde man raskt funnet ut hvor jeg står i disse spørsmål. Men isteden lar man seg lure av raske overskrifter fra aviser, der mine betraktninger i intervjuet med viten og vilje er misledende tvistet for å gi inntrykk av at “Herland må ingen høre på”. Eller utsagn trekkes helt ut av sin sammenheng og kontekst.
            På Google blir disse negative artiklene stadig liggende øverst i bunken når man søker. Eksempelvis var min Aftenposten intervju fra 2012 svært populært “Det er rasisme å synes synd på mørkhudede” der jeg beskrev den sosialistisk rasismen som gjennomsyrer landet vårt. Den kom i forbindelse med lanseringen av bestselgeren “Respekt”, en politisk selvbiografi der jeg beskrev mitt møte med den brutale norske janteloven og meningstyranniet i Norge. Slår man opp på Google på mitt navn, er ikke denne artikkelen å finne omtrent noe sted, men derimot ligger omtrent aller øverst en negativ Aftenposten kommentar som var en reaksjon på det opprinnelige suksessintervjuet, med omtrentlig tittel: “Hvor mye tid skal vi bruke på Herland”. Det var til og med en egen NRK Dagsnytt om saken, at Herland er en stemme vi overhode ikke trenger i Norge. Slik fremgikk altså reaksjonen på at jeg definerte rasismen i Norge som grunnleggende sosialistisk og en konsekvens av sosialdarwinismen i landet vårt. Jeg trekker dette frem som et eksempel på måten mediene styres. Like til denne dag, er det stadig vanskelig å finne Aftenposten suksessartikkelen “Det er rasisme å synes synd på mørkhudede”.
            Å lese seg opp på hva jeg egentlig har sagt, er klokt før man går til angrep på enkeltsetninger tatt ut av sin sammenheng. Svært mange av mine artikler er tilgjengelige på The Herland Report, kategorisert etter tema. Det er meget enkelt å lese seg opp tematisk.  Jeg har for eksempel aldri jamført sosialisme med nazisme. Det er løgn å hevde at jeg står for noe så tåpelig. Poenget med min irritasjon over SV, som jeg mener er et uvesentlig parti som har mistet sin betydning i samfunnet, er blant annet at SV har gått fra å være et anti-krig parti til et “ja til krig overalt i Midtøsten” holdning. Det er nettopp dette som er problemet. Ikke engang SV støtter lenger en anti-krig linje i Stortinget, godt illustrert ved SVs støtte til Libya krigen i 2011. Dessuten har jeg i en rekke sammenhenger fremhevet at sosialismen som -isme har flere gode verdier som nettopp dagens avsosialiserte sosialister burde ta vare på: internasjonal solidaritet, ta vare på de svake etc. Det er pr.def. opprinnelige kristne verdier.
             Hvis folk hadde fulgt bedre med, istedenfor å sluke rått tabloidiserte overskrifter som har til hensikt å styre måten du tenker på, hadde folk visst at jeg ved en rekke anledninger har fremhevet behovet for at sosialister går tilbake til sine opprinnelige verdier. Dessuten er det mange kristne sosialister, så vel som kristne kapitalister, kristne kommunister etc. Gud er større en “-ismer” – han har barn i alle leire. Også blant muslimer og andre. Dette har jeg også snakket meget om. Dessuten er jeg partipolitisk uavhengig og kritiserer gjerne SV så vel som Høyre og andre partier. Man skal være ganske blind for ikke å ha fått med seg min ramsalte kritikk av dagens Høyre utenriksminister, Børge Brende, for eksempel.
            Noe av dette, er jo kjernen i norsk utfordring – vi har ikke frie medier. Vi får ikke høre den objektive sannheten der, men en fremstilling av verden som er tvistet og vridd til å passe sammen med medieelitens ønsker. Det er her selve kjernen i problemet ligger, og en årsak til at folk slutter å lese aviser. De bare orker ikke flere drøvtygde artikler som demoniserer folk med andre oppfatninger enn eliten.

THE HERLAND REPORT WEB TV

- features leading intellectuals, activists, artists and writers on foreign policy, cultural decay, lifestyle and international justice. English and Scandinavian.

 

EXCLUSIVE MEMORANDUM ON LIBYA: 

Fabrications against the State, Leadership and Army – by Dr. Saif al-Islam Gaddafi

10 comments

  1. Steinar Johansen

    Jeg er utrolig glad for å få lov å følge deg og få se en fremstilling av saker med en annen vinkel som jeg mener er mere korrekt , enn den som main stream media hele tiden klarer å fremstille
    Takk Hanne , du er et friskt pust i hverdagen
    Mitt råd er slik
    Gi deg aldri på den måten du formidler saker på , det er din måte av formidling som er sannheten
    Jeg har vert rundt i hele verden like mye som disse ekspertene (153 land for å være nøyaktig)
    Jeg kjenner ikke sannheten igjen mange ganger når den kommer fra Main stream media .
    Og jeg tror jeg er et normalt oppegående menneske med normal dømmekraft, men jeg lar meg altså ikke manipulere akkurat som du
    Takk igjen Hanne

    • Hanne Nabintu Herland

      Takk for det. Det grenser jo til det komiske når ledende medier, ulike direktører og fagutvalg nå forsøker stable på bena en årsak til hvorfor vi alle “må begynne å lese de ledende avisene igjen”. Her har man selv misinformert, demonisert, nektet fri presse, bedrevet “soft tyranni” og brukt de artikkel-ovenfornevnte metoder i årevis, i tiår faktisk, og nå plutselig – når leserne svikter dem og folk bare ikke orker å høre mer ensidig propaganda, da er det så fryktelig viktig å markere at ledende medier “overhode ikke bedriver Fake News og bør velges som hovedkilde til virkelighetsforklaringen”. #StopTheAuthoritarianGraspOnMedia – Begin to respect the citizen’s right to have a different opinion than mainstream.

  2. Interessant når media diskuterer seg selv i “Debatt” på NRK. Ingen andre var til stede enn redaktører og avisfolk. Ingenting ble sagt om det komersielle aspektet ved media – at det viktigste ikke er at sannheten skal frem, men at eierne skal tjene penger. Godt å få noen innspill der folk tenker annerledes.

  3. Er dette en politisk side av noe slag?
    Steigan ville jo ha væpna revolusjon på 70- tallet.
    Reklame for å se talen til trump, som står langt til høyre for FRP.
    Så hva slags side er dette?

    • Hanne Nabintu Herland

      Det er en side som hjelper hjernevaskede nordmenn forstå andre sider av virkeligheten enn det ensidige bildet vi presenteres i norsk media.

  4. En god og tankefull artikkel. Ser for meg denne som grunnmuren i en oppfølgende artikkel der du filosoferer over agendaen til medias kontrollerende eiere. Antar at en slikt sammenvevd fremstilling hadde gitt et dypere og bredere perspektiv på hvorfor ufrie media har sitt underliggende mangesidige behov for å plassere publikum i et jerngrep og at de ikke gir seg med dette uten kamp “på liv og død”. Samtidig plasserer den ufrie media sine redaksjoner og journalister også i et jerngrep – det er jo journalistenes oppdragsgivere som definerer oppdraget, oppdrag som er satt av eiermakten – derfor er redaksjonen og journalistene gisler som pent må tilpasse seg. Hvor denne tilpassingen på den ene siden skiller seg fra øvelsen i hvem som pisser høyest for å tekkes oppdragsgiver og på den andre siden et ekte genuint ærlig personlig engasjement – tror jeg er ganske så flytende. Stort tilfang av empiri fra eksempelvis nazisme og kommunisme i så måte. Utfordringen herved gitt, dog uvitende om du allerede har skrevet om dette.

    • Hanne Nabintu Herland

      Meget godt sagt. Det er medieeierne som definerer innholdet i aviser. Redaktører er kun lakeier som blir i stillingen så lenge de adlyder ideologiske ordre ovenfra. Det sier jo desto mer om dagens redaktører, som så villig tar rollen av “å plassere publikum i et jerngrep”. Det er en god beskrivelse du kommer med her. Journalister klager jo, – og har klaget i mange, mange år – om nettopp dette: Deskens sensurkrav, krav til omskriving av artikler slik at tilstrekkelig “dritt om intervjuobjektet” fremgår, eller hvis sitatsjekk allerede er gitt, omskriver man gjerne overskriften, dersom den som intervjues er blant dem som “bør settes i et negativt lys”.

      Jeg har gitt utallelige intervjuer opp igjennom, og stadig støtt på fryktfulle journalister som også sier til meg privat: “Denne artikkelen kommer til å komme litt negativt ut for deg, men du skal vite at det er desken som avgjør dette, ikke jeg fordi var det opp til meg hadde jeg skrevet en ren hyllest til det du står for, fordi jeg er helt enig med deg i det meste”. Slikt har hendt meg mange ganger, og vitner om det du beskriver ovenfor, “journalistens oppdragsgiver definerer oppdraget som er satt av eiermakten, derfor er redaksjonen og journalister gisler som pent må tilpasse seg”. Andre sier, etter endt intervju: “Du, jeg har noen religionsspørsmål jeg gjerne ville stille. Kan vi snakke litt om det, men ikke si noe til avisen jeg jobber for. Dersom de skulle få vite at jeg leser i Bibelen eller er en troende, ville jeg raskt mistet jobben.” Jeg lover å holde kjeft, vi snakker i to timer om religion, – og så går journalisten hjem. Denslags. Slikt som dette, vi ser hvor lite fritt samfunn Norge egentlig er og graden av mobbing fra disse “rottene” som samkjørt sensurerer og styrer avisenes innhold i den “avtalte ideologiske retningen”.

      Hadde enda medieledere og redaktører vært såpass ærlige at de sa rett ut det du her beskriver, som vi jo så godt vet som har drevet i denne bransjen i så mange år. Da hadde vi sluppet “Mediemangfoldsutvalg” – ettersom alle vet hvor lite mangfold vi egentlig har i Norge og hvor ensidig samkjørt omtrent samtlige aviser snart uansett er. Da kunne vi fått “Utvalg om det manglende mediemangfoldet i Norge” som kunne anbefalt at man sparker de dårlige medielederne og skifter ut regressiv ideologisk tenkning med mer realistisk syn på verden. Jeg samtalte forleden med en av våre “debattledere” som serverte meg en haug med svada – som om jeg kommer rett fra barnehagen og ikke kjenner disse maktstyrte irrgangene. Hadde vedkommende i det minste vært ærlig og erkjent det du her ovenfor sier, hadde jeg respektert personen. Men man forsøker krampeaktig å fastholde sitt jerngrep på definisjonsmakten og tror at vi andre er komplette idioter uten kunnskap om det ovenfornevnte. Slik blir redaktører rene hyklere som andre slutter å respektere.

      Medielederne tror at vi andre ikke vet at vi lever i et land der “styring” er deres agenda, etter oppdrag fra eiermakten. Alle som har lest ideologisk 1960-talls litteratur, vet selvfølgelig at “kontroll med mediene betyr kontroll med hva folket tenker”. Dette har det da ikke stått om på et eller annet “dark web”, det er elementær litteratur helt ned til videregående. Det sies jo rett ut at dette var hele hensikten med at de kulturradikale tok kontrollen over media med den hensikt å styre befolkningsopinionen dit man selv ville. Noam Chomsky er blant de som lenge har snakket om dette, at mediene i Vesten styres aktivt mot å bli rene talerør for de politiske elitenes maktperspektiver. Media er deres mikrofonstativ, og har forlatt sin tidligere rolle som objektiv informasjonsformidler.

      Men medieledere og “mediemangfoldsutvalgene” tror vi andre lever i barnehagen og ikke forstår hvorledes sensur praktiseres nettopp under bannere om “ytringsfrihet og Fritt Ord”. Man roper “vi har frihet, vi har frihet” mens man sensurerer bort nøyaktig de politiske og ideologiske betraktninger man ikke vil at skal ha fremgang i samfunnet. Og så gir man Fritt Ord priser nettopp til de politisk korrektes stemmer, med ett og annet unntak hvert tyvende år slik som Nina Karin Monsen – selvsagt da kun for å kunne skryte av “bredde”. Slik styres ufrie samfunn og slik styres Norge. Og er en eller annen brysom, gir man ham kun en fisefin direktørstilling og slik stilnes også personens en gang viktige stemme.

      Så, hvis disse redaktørene ønsker en tøddel med respekt, kan man i det minste erkjenne at Norge ikke er et fritt land og at “vi gjør det vi kan for å selektivt sensurere bort de perspektiver som ikke er politisk-korrekte nok”. Det er mitt poeng.

      Kanskje vi også tilslutt kommer til et punkt der redaktører som er mest opptatt av å “pisse høyest”, som du sier, faktisk mister jobben og vi får inn folk med mer integritet som er opptatt av objektiv journalistikk. Da hadde folk begynt å lese avisen igjen, for det ville kommet frem mange spennende og ulike perspektiver på virkeligheten som hadde høynet vår forståelse av vår egen samtid. Ikke minst gjelder dette andre regioner, som Midtøsten, USA, EU og så videre. Tenk hva vi kunne lært om verden, som nå sensureres bort i dagens regressive, autoritære klima!

  5. Ja du har rett og nei du tar feil Herland.

    Ja du har rett i svært mye om norske tabuer og opposisjon som mobbes, presse-elite som grusomt filtrer og avisdøden som følge av dette.
    Men nei du tar fel, det er ikke nødvendigvis medienes skyld. De er et bilde av samfunnet og det ligger dypt i svært mange nordmenn fra småbyvelde; å mobbe den neste ved å kaste dem ut, bruke makt, nekte å ha med dem å gjøre, slutte å hilse etc. Det er en kultur i store deler av Norge som er som du sier ondskapsfull, mot ytringsfrihet og er dypt forankret i deler av den norske folkesjelen. Det er stammesamfunnet.

    Det er altså opp til hver enkelt av oss å gjøre noe med det, hilse på naboer, tørre snakke med dem, gå innom, handle med dem, skape nye venner og leve et ordentlig liv.

    • Hanne Nabintu Herland

      Enig med deg i at Janteloven er et betydelig kulturelt problem i Norge. Det er nok en av hovedårsakene til hvorfor nordmenn så lett lar seg kue inn i passformen til den regressive medieeliten vi har. Folk er livredde for å skille seg ut, av frykt for “å ikke bli likt” eller dermed gjøre det forbudte, å antyde at “jeg kan noe om verden”. Janteloven hevder jo at det viktigste prinsipp er å minne oss på “at du skal ikke tro du er noe”. Mediemakten forsterkes dermed av et Jante-preget land der menneskefrykten er særs stor. Helt klart. I internasjonal sammenheng oppstår dermed fenomenet som jeg ofte er farer utenfor Norge: Nordmenn fremstår som lite kunnskapsfulle, som om den intellektuelle evnen ble stoppet her til lands på 1980-tallet – man siterer VG artikler når saker skal diskuteres, og det som står der er ideologiske perspektiver som er utdatert forlengst. Eksempelvis beskrivelsen av hva Daesh er og hvordan de opererer. Dermed fremstår nordmenn ofte ensidig hjernevasket i andres øyne, uten perspektiver på verden annet enn de helt snevreste som presenteres i aviser som VG og Aftenposten. Igjen, vi burde få sparket de nåværende medielederne som sementerer nyhetsstrømmen og tolker den ensidig inn i en virkelighetsoppfatning som igrunnen var popul’r på 1970-tallet, og få inn nye, friske krefter som makter å beskrive virkeligheten i realismens øyne. Å være redaktør eller debattleder kan da ikke være en permanent stilling som folk skal sitte i til de dør. Sånt minner om Sovjetsamveldet.

  6. “Eksemplet viser godt hvor lite frihet vi egentlig har i norske medier, hvor lite fri debatten egentlig er.” ….De kunsensuseinede venstreekstremt hegeminijagende sensurister har tatt det et steg videre nå faktisk, etter at vi trodde vi fikk et sosialt media hvor vi kunne diskutere sannhetene deres og ta igjen med dem, facebook, kastet de seg rundt på kontoret og kjøpte seg muligheten til å straffe oss uten lov og dom etter eget forgodtbefinnende. Dette århundres heksejakt ble initiert av Lars Gule der han satt med offenlige midler og lærte opp en armada nettroll hvordan de skulle kartlegge og personforfølge vindmøller de ser pga egne vrangforestillinger og forutinntatte hatholdninger. Sjekk hve som skjer når du froklarer en av våre nye landsmenn hvorfor vi ikke reiser til afika for å få råd i innvandringspolitik av den enkle grunn at vi ønsker å beholde landet vårt selv, noe som altså går dønn på tvers av det folk ute på venstresiden tar som en selvfølge og at en automatisk må være rasist for å mene, en kan jo prøve å forstå dem også istede for å bare fastslå at det muligens er mer komplisert og altså heller handler om kynisk bruk av rasistkortet av stategiske grunne, billig arbeidskraft og slikt, asylindistriprofitt muligens.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*