Home » Europe » Den rådende Arbeiderparti “elitemakta” – Hanne Nabintu Herland
Den rådende Arbeiderparti “elitemakta” – Hanne Nabintu Herland

Den rådende Arbeiderparti “elitemakta” – Hanne Nabintu Herland

Når forfatter Dag Solstad erklærer at han atter er kommunist, innebærer dette at han igjen ser behovet for et opprør mot den rådende ”makta.” Men hvem er elitemakta i dag? I romanen Armand V. forteller han historien om en begavet historiker som ser behovet for samtidskritisk tenkning, men som politisk korrekt tier på grunn av frykten for å uttale seg utidsmessig. Isteden velger Armand en karriere innen diplomatiet, men taus der han burde talt, gnages han innenfra. Solstad mottok Brageprisen i 2006 for romanen. (Foto: Paul Berhard)

Solveig Brandal påpeker i Syn og Segn 3/08 at der Armand tier, taler Solstad uredd med to brennende aktuelle essay, den ene om Ibsens Brand der han kritiserer samtiden for ensidig sekularisering/verdsliggjøring, den andre om at ytringsfriheten bør ha grenser. Begge essay møtte bred hoderystende motstand, mens Armands feighetskultur fikk Brageprisen.

About The Author

Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av Herland Report, som når millioner årlig gjennom både artikler og TV kanalen som fremmer samtaler med kjente intellektuelle, aktivister, forfattere og andre. Herland er kjent fra media som en fryktløs analytiker som gjerne bryter med det politisk korrekte. Hun hevder at en liten ekstremliberal elite med lav respekt for folket styrer våre demokratier i en autoritær retning. www.theherlandreport.com

 Helt fra marxismens og venstresidens begynnelse var opprøret mot elitenes maktmisbruk en kjernesak. Mellomkrigstidsfilosofer slik som Theodore W. Adorno lanserte kritisk teori som mente vitenskapen ikke bare bør beskrive, men også forandre undertrykkende forhold.

Herfra går en rød tråd til filosofen Jurgen Habermas som viderefører dette politisk-kritiske blikk på det moderne samfunnets utvikling. Hovedpoenget er at sannheter som presenteres som objektive, sjelden er så. Verdinøytralitet er en myte. Det står som regel politiske maktperspektiv bak. Presse- og ytringsfriheten er av maktpolitiske årsaker langt mer begrenset enn folk flest tror, særlig i demokratier, mener venstreradikale Noam Chomsky, nylig kåret til USAs viktigste intellektuelle.I Neccesary illusions. Thought control in democratic societies spør han hvor fritt demokratiet egentlig er. Han vektlegger at det er avgjørende, særlig i demokratier, å ha samtidskritiske røster som tenker selvstendig og ikke lar seg kue av de til enhver tid politisk korrekte perspektiver.

Han påpeker at pressen i tiltagende grad er et instrument for vestlig propaganda og fungerer som skalkeskjul for en virkelighet der media, nettopp i demokratier, styres av en politisk-ideologisk elite med stadig behov for å kontrollere folkeopinionen. Årsaken er enkel: i land med folkestyre er det befolkningen som avgjør politiske valg. Kontroll med opinionen er desto viktigere.

Klikk på bildet og se programmer fra Herland Report TV kanalen her.

Nettopp dette behovet for å avsløre den borgelige overmakten og utnyttingen av arbeiderklassen inspirerte til studentopprøret i 1968.

Men de samme som under den franske revolusjon avsatte solkongens hoff, ble noen tiår senere regnet for verre enn aristokratiet de fjernet. Napoleon måtte nærmest redde det franske ”folkestyret” fra deres egen nådeløse og lynsjende voldsspiral.

Det er derfor påfallende å betrakte den nåværende venstresidens hamskifte, Arbeiderpartiet i særdeleshet.

De som den gangen deltok i 68’ opprøret mot elitemakten, er de samme som i dag troner på samfunnsmaktens topp. Rollene er byttet. Robin Hood er blitt sheriffen av Nottingham.

Han tar fra de som er ”utenfor” og gir solidarisk kun til de som er ”innenfor.” De som før var undertrykte er nå blitt eliten med nøyaktig de samme våpen i hånd som generasjonene før dem. Da Arbeiderpartiets Einar Gerhardsen tok makten etter krigen representerte han de undertrykte. Staten var svak. Han gjorde LO og fagforbundene sterke med folkets beste for øye.

Men samfunnsverdiene er endret. Individualismen har overvunnet og alvorlig svekket solidaritetens felleskap. Etikk og moral er tabu. I dag bevilger fagorganiserte seg gode lønnsoppgjør, mens minstepensjonister og andre grupper konsekvent blir nedgradert. Pensjonsreformen (AFP) ga over en million kroner i verdi til ansatte i selskaper som har tariffavtaler, men null til resten.

Arbeiderpartiet har sittet på makten så lenge at man er blitt ”den priviligerte makta.”

Staten eier snart alt og gjennomsyrer samfunnet ved å plassere sine utvalgte lojale i sentrale maktposisjoner. På børsen alene har statens eierandeler gått fra 15 % i 1985 til 44 % i 2002, i henhold til NHO.

Venstresiden er blitt høyresiden, symbolet på borgerskapet.

Sosialismen forringes til en karrikatur av sine opprinnelige idealer. Journalist og forfatter Peter Jones sier i BBC History Magazine at det moderne folkestyret neppe ville bli regnet som et demokrati i antikken fordi maktkonsentrasjonen rundt få partipamper ligner langt mer på et oligarki, altså en styreform der noen få i realiteten styrer. For å sitere Maktutredningen fra 2002: ”Spiller det noen rolle for systemets demokratiske kvalitet om partiene består av oligarkiske klikker?”

I den grad kampsonen endres og vekten på folkets beste forvitrer, går solidariteten til grunne. Elite-demokratiet er et faktum, der en liten gruppe har politisk kontroll parret med media som går ”makta” lydig til hånde. Om det er Høyre eller Venstresiden som regjerer, får man omtrent levert den samme effekten. Norges Offentlige Utredninger 2004 spør høyst betimelig om partiutviklingen er demokratiets endelikt fordi partiene siden 1970 har utviklet seg i retningen av såkalte karteller. Kjennetegn på kartellpartier knyttes til demokratisk forfall: blant annet har partiene gjort seg finansielt uavhengig av sine medlemmer ved å bevilge seg selv betydelige offentlige midler.

Men grasrota har også reagert: Arbeiderpartiet har gått fra 200.000 medlemmer etter krigen til 51.000 pr 2008. Distansen mellom hva folket tenker og hva politikerne trumfer igjennom er tidvis betydelig. Som en taxisjåfør i Bergen nylig uttrykte det: ”Jeg føler at vi er lurt hver eneste dag.” Hva trenger vi egentlig partiene til? Hva hadde vi gått glipp av dersom de ikke fantes? spørres det i Maktutredningen. Hadde makten da gått tilbake til folket? Hadde Robin Hood flyttet tilbake til Sherwood-skogen?

Frykten for institusjonalisert makt er dog ikke ubegrunnet. Også Dag Solstad beskriver dette. Det var faktisk en av hovedgrunnene til at romanfiguren Armand valgte det trygge diplomatiet. Armand hadde sett sin venn meterolog Paul Buer gå under som idealistisk varsler da den demokratiske staten knuste ham.

Behovet for varslere er i dag større enn noen gang, men de er stadig påfallende få. Propagandatidens Sovjet ga solide eksempler på hva som kunne skje dersom en person uttalte seg på tvers av det politisk korrekte: trusler, tap av inntekt, inndragelse av eiendom samt å miste livet.

Den russiske forfatteren Alexander Solzhenitsyn, verdenskjent for sin motstand mot det sovjetiske diktaturet, døde 3. august i år. The Economist spurte på lederplass uken etter: hvem våger å følge hans fotspor ved å stille utidsmessige spørsmål til maktinnhavere, ikke bare i totalitære stater, men også i Vesten? Venstresidens anliggende var opprinnelig å kjempe mot den rådende elitemaktas evinnelige forsøk på å sementere og kontrollere sin samtid.

Nå kontrollerer de sin.  

 

 

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!

THE HERLAND REPORT WEB TV

- features leading intellectuals, activists, artists and writers on foreign policy, cultural decay, lifestyle and international justice. English and Scandinavian.

One comment

  1. Vannkraften vår nasjon vil miste kontrollen over, markerer “the point of no return” for Norge som selvstendig nasjon?

    Dagen da arvesølvet våres skal selges nærmer seg.

    Da jeg er inneforstått med hvor krevende det vil være å stoppe denne prosessen klarer jeg ikke la vær å tie siden det vil medføre dårlig samvittighet dagen det er for sent angre på å ikke ha bidratt mot denne forestående enorme suverenitet avståelsen, og hva jeg mener om global-ismens nyliberale norske politikere. Disse pussige figurene i kledt forskjellige farger som er i ferd med å bevege seg fra luksus prostituerte til narkomane gate horer som selger landet vårt som kleptomane junkier til sine globalist pushere for sitt neste fix.

    På en måte virker det som vi lever i en verden som vil bedras.

    Sannheten som ødelegger det falske verdensbildet den kognitive dissonansen har nektet å akseptere.

    En ny virkelighet som truer ens tro og identitet hvor følelser tar over og stenger av og fornekter all rasjonell informasjon og bevisføring som kontra dikterer ens tidligere etablerte sannhet.

    Den norske befolkning blir på et vis utsatt for en utspekulert indoktrinering hvor tankene kontrolleres via politikere med skjulte intensjoner og PK redaksjonenes nakendans på maktens bakrom. Pressen er erstattet med kommunikasjons rådgivere og liberale menings bærere som i desperate presentasjoner av russiske konspirasjonsteorier, desinformasjon, propaganda og emosjonell manipulering, gir oss et bilde av et apparat i dyp krise. “All i know is what i read in the papers, and thats an alibi for my ignorance” -Will Rogers.

    Grunnloven.

    17 mai feirer vi Grunnloven hvor hele landet pyntes for å se pen og patriotisk ut i rødt hvitt og blått. Grunnloven som en gang var retningslinjene styringsystemet fulgte og som vår nyfødte nasjon ble grunnlagt på.

    17 mai feirer vi egentlig ubevisst noen symbolske paragrafer vi har blitt frarøvet av femtekolonister i styringssystemet for lenge siden. Skjult makt som forvandlet nasjonen fra et fredfullt sosialdemokrati til å drepe forsvarsløse og uskyldige mennesker i nasjoner som fornekter moralen vi forlanger av dem. Grunnlovens § 49 hvor Stortinget er Norges nasjonalforsamling og i henhold til dette gjeldende lovverk er «folkets» instrument for å utøve den lovgivende makt.

    Etter at det norske folk gjennom to folkeavstemninger har sagt nei til EU, har våres folkevalgte skjendet Grunnlovens viktigste § siden EØS medlemskapet og avlevering av nasjonal suverenitet til fremmed makt gjennom utallige EU direktiver i strid med norsk lov. Finanstilsynets underleggelse av ESA som den største suverenitetsavståelsen siden EØS avtalen, ble stille forbigått offentligheten midt i sommerferien 2016. Neste måned er det vannkraften som skal underlegges ESAs kontroll hvor ACER blir byrådet som skal administrere nasjonen Norges kraft ressurser og nasjonens arvesølv vannkraften.

    Bare TISA igjen igjen snart. TISA er det vel bare 0,1 % av befolkningen som synes er rettferdig deling av godene hvor stort sett det eneste som vil være et galgenhumoristisk innslag for menigmann av konsekvensene denne avtalen vil ha, blir å se hvor mange av oss som vil stille med 17 mai sløyfe i finstasen og feire Grunnlovs dagen.

    Globalismen

    Agendaen vi er vitne til handler om en vestlig nyliberal ideologi om et verdensomfattende økonomisk hegemoni som domineres av vestlige slue aristokrater, private sentral banker, mono-kapitalistiske mega-korporasjoner og Nato vennlige etterretningorganisasjoner, som som styrer via politikere og byråkrater de kontrollerer og eier.

    Noen av femtekolonistene som representerer oss distribuerer milliarder av folkets skattepenger til spesial interesser, via sine posisjoner hvor de godtgjøres ved å inkluderes i den vestlige adelen av ny-klassisister.

    Løgnen

    Samtidig fordømmes de som fremlegger dokumenterbar informasjon som beviser løgnen vi lever i for de som tør å kikke på den, studere den, og det farligste av alt, avsløre den. Løgnen som den fabrikkerte virkeligheten er forankret i. Løgnen som bak de mange slør, sakte men sikkert har utviklet seg til noe Dante Aligiheri for mange hundrevis av år siden beskrev som noen han så i den niende sirkel i helvete.

    Løgnen de fleste ikke forstår eller ikke tør å forstå selv når deres avkom og fremtidige generasjoner er avhengig av å forstå. Kunnskap om hvordan kunne leve et sunt liv i frihet og ikke i fremtidige teknokratiske diktaturer. Elektroniske “konsentrasjonleire” eller smart cities som de så fint skal hete. Eierskapet av disse smarte byene vil bli overtatt av globale monopol korporasjoner som totalitært vil styre etter sine korporative lover hvor “artificial intelligence” vil overta mye av vital og juridisk kontroll vi mennesker så langt har hatt ansvar for.

    Evnen mange har til å blindt stole på systemet fører til at mennesker du møter har et preg av at de ikke er helt tilstede. Når du prøver å snakke til dem når du ikke inn. De bare kikker på deg med et lett overbærende men likefullt tomt blikk. Det vil ikke si det samme som at de er dumme eller dårlige mennesker. De har bare som de fleste andre mennesker ikke evnen til å begripe nivået av ondskap de mek-tiske på toppen som styrer dette utopiske sosiale eksperimentet inn i fremtiden innehar. Ganske frustrerende egentlig.

    Organisert motstand mot brudd på grunnloven

    Vi må bli mer organisert i å bekjempe disse kreftene ved å gjennomskue den skjulte agendaen enkelte stortings politikerne uansett side bevisst eller ubevisst fremmer for parasittene i Davos WEF`s mange milliardær globale prosjekt, og ikke oss velgere som naivt nok stemmer på disse dobbelt kommuniserende kujonene gang på gang.

    Vi må bli flinkere å demonstrepolitisk makt ved å unnlate å stemme på . Unnvære å stemme på svikere som begynner å bli såpass avkledd som om de hadde møtt veggen i klespoker. Konsekvensen vil være å straffe partiene deres ved Norske stortingsvalg. En protest mot at demokratiet våres begynner å ligne mer på en dukketeater forestilling regissert av Alfred Hitchcock som uansett hvem en stemmer på er håpløst for nasjonale interesser.

    Det Norske Kartellpartiet

    Å håpe på nevneverdige forandringer som er positivt merkbart eller produktivt enten en er på høyre eller venstresiden vil etter mitt syn være en smule naivt. Politikk som blant de fleste partiene må skilles med spett sett vekk i fra retorikk, eller bruk av mikroskop for å finne tiltak i favør av nasjonen Norge sine fremtidutsikter. Vi er styrt av et slags fargekart av kaklende dilettanter som mer og mer representerer et yrke som vanskelig kan karakteriseres som noe annet enn komplett ubrukelig i forhold til tilliten og ansvaret de er gitt.

    Sannheten er at vi er en feig vasall av EU, USA og beveger oss som en ofret bonde på det geopolitiske sjakkbrett.

    Norsk medlemskap i EØS/EU

    Vi er også EUs flittigste direktiv implementer uten reell makt i prosessene hvor direktivene avgjøres. Direktiver som utarbeides av lobbyister og ikke valgte byråkrater med gudekomplekser, hvor konsekvensene av deres beslutninger rammer oss både økonomisk og frihetsmessig daglig.

    Norge må enten ut av EØS/EUs semi totalitære emokrati, og heller satse på bilaterale handelsavtaler. Hvis ikke burde vi reforhandle EØS avtalen til å gjelde det den en gang løgnaktig ble presentert oss. En handelsavtale, og ikke et trøste medlemskap i en arrogant europeisk union hvor despotisme av korrupte dårer demonstreres daglig.

    MVH

    Per Knutsen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*