Home » Europe » Vårt Land redaktør Gjøsunds svar bekrefter problemet med ensidige, propagandapregede medier
Vårt Land redaktør Gjøsunds svar bekrefter problemet med ensidige, propagandapregede medier

Vårt Land redaktør Gjøsunds svar bekrefter problemet med ensidige, propagandapregede medier

Vårt Land intervjuet som plutselig ikke ble trykket i avisen der spørsmålsstillingen var “Hvorfor tror konservative kristne så lett på konspirasjonsteorier?”, har skapt mange reaksjoner, nå også med en kommentar fra Vårt Land redaktør Alf Gjøsund. Dessverre styrker hans svake argumentasjon bekymringen rundt problemet med propaganda og ensidighet i media, som nettopp påpekes av så mange. (Les det ikke publiserte, sitatsjekkede intervjuet her)

Gjøsunds kommentar er interessant nok til at den bør problematiseres: “Hei Herland, det er ikke desken i Vårt Land som bestemmer hva som skal trykkes, det er redaktøren, så her har du nok misforstått. Oppdraget til vår sommervikar var å skrive om konspirasjonsteorier blant kristenkonservative, og han trodde i utgangspunktet at du var det. Da du hentet den ballen ned i ditt første svar var det ikke naturlig å bruke svarene dine. Det var forsåvidt en rekke uttalelser i den saken, også fra andre enn deg, som ikke viste seg å være relevante. Slikt hender fra tid til annen i journalistikken, men jeg håper han har beklaget for deg at uttalelsene ikke ble brukt.”

For det første, å hevde at mitt bidrag ble uvesentlig fordi jeg selv ikke var «kristenkonservativ», er en meget korttenkt påstand fra Vårt Land redaktøren, som igjen bekrefter problemet jeg adresserer. Det var følgelig kun relevant å høre hva jeg mente rundt den allerede negativt ladede spørsmålsstillingen «Hvorfor tror kristenkonservative så lett på konspirasjonsteorier» dersom jeg selv var kristenkonservativ? Kun de som selv er konservative muslimer kan snakke om konservativ islam? Når ble det en ny regel? Det er høyst avslørende at Vårt Land redaktøren bruker en slik argumentasjon, særlig fordi en rekke andre mennesker nettopp uttalte seg negativt om kristenkonservative i saken, forskere etc. uten at de selv var «kristenkonservative».

For det andre, Vårt Land redaktøren bruker tid på å forklare meg hvem som bestemmer i en avis, og presiserer at det ikke er «desken». Det er altså ikke ved desken at det bestemmes hva som skal med eller ikke i dagens avis? Direkte oversatt fra engelsk betyr uttrykket «pulten» og henviser til avisens ledende «kontorpult». Alle forstår selvsagt at «desken» ikke er en person, men et uttrykk, og at det står en redaktør eller andre med myndighet i en avis bak når en artikkel ikke trykkes.

For det tredje, som religionshistoriker med bred kompetanse på feltet, var mine kommentarer om temaet plutselig heller ikke “relevante”. Samtalen jeg hadde med journalisten belyste nettopp viktige sider ved fenomenet «konspirasjonsteorier», sett fra en annen synsvinkel enn den ensidige negative vinklingen som journalisten hadde fått beskjed om å jobbe med.

Betegnelsen «konspirasjonsteori» er jo forøvrig et notorisk negativt ladet, hersketeknisk uttrykk som stadig brukes for å delegitimere politiske eller ideologiske oppfatninger man ønsker å bekjempe. Dette vet jo alle.

«Det er bare en konspirasjonsteori,» feier et spørsmål om samfunnets maktstrukturer av banen og har til hensikt å «dumme ut» personen som stilte spørsmålet – han er jo «bare en konspirasjonsteoretiker» som ikke forstår bedre. Med andre ord, det er ikke akkurat vanskelig å forstå hvor Vårt Land vil plassere konservative kristne gjennom å skape en sak med denne vinklingen.

Dermed blir spørsmålet: Er sannheten at jeg ødela det ensidig negative synet Vårt Land ønsket å fremme rundt konservative kristne, og derfor bestemte Vårt Land at mitt nyanserende bidrag skulle fjernes? Siden jeg bragte andre argumenter på banen og plukket fra hverandre hele problemstillingen rundt «konspirasjonsteorier», var mitt bidrag ikke “relevant” og aktuelt å trykke?

Den svake begrunnelsen som Vårt Land redaktøren her kommer med, styrker dermed bekymringen rundt denne typen autoritære tendenser vi nå ser i norske medier. Medienes rolle er i stor grad ikke lenger å formidle objektiv journalistikk der flere sider av en sak belyses. Dette ser nå flere og flere, og mange slutter å lese avisene og tyr til andre, og mindre ensidig fargede informasjonskilder.

At intervjuet med meg ikke ble trykket kan faktisk knapt bli et bedre eksempel på hvordan informasjon siles og ensidigheten opprettholdes. Flommen av mailer og kommentarer som har kommet i etterkant, bekrefter også at folk flest er mektig irritert over avisenes sneversyn og mangel på trofasthet til journalistikkens opprinnelige objektive målsetning. Vi er så inderlig lei av å lese all denne fargede propaganda! Nettopp det forringer kvaliteten på journalistisk arbeid, at journalisten ikke får frie tøyler til å skrive nyansert og beskrive ulike sider ved en sak, men må holdes stramt innenfor «det politisk korrekte» i den gjeldende avis.

Jeg er overbevist om at Norge er full av dyktige journalister som mer enn gjerne ville beskrive virkeligheten som den egentlig er, hvis de fikk lov av «desken». Jeg har sikkert møtt hundre av dem i løpet av årene, og ser tydelig med hvilket åpent sinn mange møter verden, helt til «desken» gir dem klar beskjed om å strupe inn ytringsfrihetsbredden. Jeg har sittet med Dagbladet journalister i flere timer og analysert det gamle testamentet, etter intervjuet var slutt, og måtte love å ikke fortelle noen i Dagbladet at personen var interessert i Bibelen, for da fryktet han for sin stilling. Det norske kravet om konformitet er helt ekstremt frihetsinnskrenkende. Jeg har gitt intervjuer til journalister som forsiktig har påpekt at «dette intervjuet kommer til å bli negativt vinklet, for det har de allerede bestemt, men jeg vil at du skal vite at det er ikke jeg som ville skrive det slik.» Og så videre, og så videre. Det hele er bare trist og peker så tydelig på den underliggende mangelen på reell frihet vi egentlig lever under.

Problemet i norske medier er redaktørene som bevisst og autoritært strammer inn ytringsbredden og dermed bidrar til forringlse av kvaliteten på journalistikken. Det vi trenger er å få skiftet ut dagens illiberale, intolerante medieredaktører og få inn friskt blod og nye fjes som har langt mer pluralistiske holdninger og respekt for forskjellige meninger. Vi trenger et media som ikke fungerer som maktas ekkokammer og politisk propagandakanal, men som fremmer objektiv journalistikk der man er interessert i å beskrive flest mulig synsvinkler på virkeligheten.

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*