Home » Europe » Kristninga av Norge og overnaturlige hendelser forklart i Flatøybok – Arnhild Gjendem
Kristninga av Norge og overnaturlige hendelser forklart i Flatøybok – Arnhild Gjendem

Kristninga av Norge og overnaturlige hendelser forklart i Flatøybok – Arnhild Gjendem

Etter Svartedauen år 1349-50 der omlag halvparten av Norges befolkning døde, ble Flatøybok skrevet av to prester på Island. De ville trøste folket i sorgen, og minne folket om hva Olav Trygvasson og Olav Den Hellige kom med: «Bare den beste Gud, tre i en.» Les om mange av de overnaturlige hendelsene som står nedtegnet i denne boka i denne artikkelen, og lær deg mer om din egen kulturhistorie og våre forfedres tro på Guds hjelp i alle vanskelige situasjoner.

Flatøybok er oppbevart på Island skrevet på kalveskinn. Den er nå utgitt i deler på norsk, tre deler er kommet og flere er underveis. Mens Snorre skildrer politikken, kommer Flatøybok med underne og troslivet. Her får vi høre om mange overnaturlige fenomener. Les boken selv og gled deg over våre forfedres åpenhet mot det overnaturlige.

About The Author

Arnhild Gjendem er daglig leder av “Stiftelsen To Sko” og mangeårig forkjemper for den åndelige kristentroen i Norge.

Kristendommen kom med slaver og munker 

Vi har hørt om det. Året 793, da norske vikinger erobret klosteret Lindisfarne på den britiske øya Holy Land. Dette er den første norske vikingetokten vi hører om. Her, allerede på sin første vikingetokt møter vikingene, antagelig for første gang, kristne mennesker. Dette klosteret hadde bestått i over hundre år når vikingene kommer, man regner klosteret bygget år 635. (Foto: Olav den Hellige statue på Stiklestad, død 1030 e.Kr.)

Vikingene var nok godt orientert om rikdommene i klostrene. De kristne klostrene var mange med store åndelige skatter, men også materielle rikdommer som vikingene forsynte seg av, de herjet, drepte og stjal. Likevel, på disse vikingtoktene møtte vikingene mennesker som levde at annerledes liv enn dem selv. Vikingene tok blant annet mennesker med som slaver tilbake til Norge. Dette ble, ifølge historien, en av drivkreftene til at kristendommen kom til Norge.

Mange møtte også kristendommen gjennom Ansgars disipler, han som også kalles Nordens apostel. Han kom som misjonær til Sverige og Danmark, men ble født i Frankrike i 801 E.Kr. Gregor, biskop i Rom sendte 40 benediktinermunker til Kent sør i England. «Kan den nye læren gi oss nogen sikker beskjed om evigheten, da er den all ære verd,» sa en engelskmann. Og en gammel offerprest sa: “Jo mer jeg søker etter sannheten og evig liv i gammel tro, dess mindre finner jeg.» Etter disse vitnesbyrd lot en stor del av folket seg døpe år 627 e.Kr.

Kristendommen spredde seg og vi fikk klostre med munker som studerte Bibelen på latin og lærte folket om den nye troen. Gjennom munkene og de kristne nordmennene møtte opplevde de mange, i henhold til historien, at syke ble friske, overnaturlige lys, drømmer og andre «jertegn», som de kalte det.

De norske kongene som kom med Kvitekrist

Så fikk vi utviklingen som ledet frem mot samlingen av Norge og opprettelsen av kongeriket Norge. La oss se kort på Håkon Den Gode, sønn av Harald Hårfagre som vokste opp i England hos den engelske kong Adelstein, derfor ble han kalt Håkon Adelsteinsforstre. I England ble han døpt og opplært i den kristne tro. Han var den første kristne i Norge, og han fikk hjelp av engelske biskoper og prester. Snorre forteller at Håkon «satte» både Gulating og Frostatinget. Han var 15 år da han ble konge i Norge og var konge i 25 år fra år 933 til 961 e.Kr. Bøndene var glad i Håkon, men de avskydde den nye troa, de drepte prestene, brente kirkene og Håkon endte også opp med å ofre til avgudene. «Håkon hadde et mildt sinn og ville ikke tvinge noen til troen» som det står i D. Jensens kirkehistorie.

Olav Trygvasson

Siden kom Olav Trygvasson. En profet fortalte faktisk Trygvasson hva som skulle skje i livet hans lenge før det skjedde, ifølge historien. Olav hadde fått høre om profeten. Han sendte først sin sendemann avgårde for å gi seg ut for å være kong Olav. Profeten avslørte ham: «Ikke er du konge, men det er min tro at du er tro mot kongen din.» Han sa ikke mer i følge Flatøybok nummer 1 s. 254.

Dette gjorde Olav nysgjerrig. Han dro selv til profeten: «Du vil bli en vidgjeten konge og utføre mange storverk. Du vil komme til å føre mange menn til den rette tro og sann anger. Du vil hjelpe både seg selv og mange andre, men for at du skal vite at det jeg nå sier er sant og rett, skal du ha det prov at når du kommer til skipene. Vil du møte hærmenn og fiendeflokker der. Der må du da holde slag og miste noen av hæren din, og selv får du et svært sår, slik at av det såret må du vente banen din og bli båret til skipet ditt på et skjold. Men så vil du heles av såret innen seks netter og siden ta imot dåpen.» Alt gikk slik profeten hadde sagt.

«Selve den kristne menns Gud lar meg få vite det som blir meg åpenbart» sa profeten. Olav hadde også drømmer der Gud talte til ham, sies det. Han ble døpt i England på en av sine vikingtokter. Før han ble døpt kjente han, ifølge historien, korsets kraft, hadde hatt drømmer og fått vite viktige ting om sin fremtid. Ved en anledning, da en hær kom imot ham ba han sine krigere lage et kors av to pinner, legge seg ned og legge de korsformede pinnene over seg. De gjorde som kongen bød, den fremmede hæren kom og kunne ikke finne dem. Dette gjorde sterkt inntrykk på dem.

Men Olav var konge i Norge bare 5 år. I løpet av disse 5 årene kristnet han Norge, Island, Grønland, Færøyene og Orknøyene. Olav Trygvasson var en ekte viking. Han herjet og drepte. Biskop Sigurd som han hadde med fra England snakket hardt til ham over hans voldsbruk. I møtet med kristendommen sluttet vikingene etter hvert med herjinger. Men det tok tid for de var vokst opp som hedninger gjennom generasjoner.

«Kong Olav takket Den Allmektige Gud uavlatelig, især for at han med sin opphøyde miskunn verdiget ham i hans dager å åpenbare herligheten til sin tjenestekvinne Sunniva og hennes følge, for alle de klokeste menn ble oppglødd til kjærlighet til Den Almektige Gud og lydighet mot kongen fra nå av, når de så slik en sak så tydelig lyse frem av slikt stort under, og den troen var sann som Olav bød, og bare ett er til hjelp: å tjene den levende Gud….» (Flatøybok nummer 1 s.422).

Olav Trygvasson var høyt elsket av mange. Det var til stor sorg da han hoppet i sjøen 37år gammel i slaget ved Svolder.
»Så stort og godt et ord gikk det om Olav at det var en allmenn oppfatning at ingen slik konge igjen kunne bli født i Norge.» (Flatøybok bind 2 s. 386)

Olav den Hellige

Så kom Olav Haraldsson, Olav Den Hellige på banen. Han var konge i Norge i 15 år og døde i slaget på Stiklestad 35 år gammel. Under ham skjedde «Norges virkelige samling og kristendommens seier» som Jens Raabe skriver i Norges og Nordens historie. Olav tenkte også på å dra til Jerusalem, men Gud ga ham, ifølge historien, en drøm og talte til ham: «Far tilbake til din odel; ti du skal bli konge over Norge til evig tid.»
Olav Harladsson fullførte kristningen av landet. Han for mange steder hardhendt frem.

«Det var skikken hans å stå tidlig opp om morgenen, kle seg og ta håndvask, gå til kirken å høre ottesang og morgenmesse og siden gå til møter, eller forlike folk eller snakke om annet som han syntes trengtes. Han stevnet til seg både mektige og ikke mektige og alle som var blant de klokeste. Han lot si frem seg de lovene Håkon Adalsteinsfostre hadde satt i Trøndelag. Han utformet lover med råd fra de vise menn. Han tok bort eller la til der han syntes, og kristenretten satte han med råd fra biskoper og andre prester og la alltid vinn på å fjerne det av hedenske og gamle uskikker som skadet kristningen. Slik ble det at bøndene godtok de lovene.» (Flatøybok bind 3, s. 124).

Fra Gudbrandsdalen: «Stor skade har guden vår måttet tåle i dag, og i og med at han ikke kunne hjelpe oss, vil vi nå tro på den Gud som dere tror på» Alle tok da kristendommen.» (Flatøybok bind 3, s.315). Dalagudbrand som talte her hadde fått en drøm av Gud på forhånd, både han og Tord Istermage fikk samme drøm natten før Olav kom til bygda. De var begge forberedt til å ta imot Olav og hans nye tro.

Olav utrettet mye for Norge i de 15 år han var konge. Han opplevde store undere og nærkamp med trolldom og onde makter, ifølge historien. Folket levde nær trolldommen og kjente godt til de onde makter som de stadig måtte ofre til og blidgjøre. De opplevde også hvordan disse måtte bøye seg for Olavs Gud og opplevde kraften i korset. Det skjedde mange overnaturlige ting, forteller sagaen, som bekreftet Olavs Guds overlegne styrke. Etter Olav Haraldssons død skjedde mange overnaturlige hendelser som bekreftet Olavs budskap og som var med på å snu den motstanden som var igjen i folket.

Et år etter Olavs død og begravelse søkte biskop Grimkjell kongen om tillatelse til å åpne Olavs kiste. Han fikk tillatelse til det. Årsaken til hans ønske om å åpne kisten var alle de under som skjedde etter Olavs død. Tore Hund som ledet bondehæren på Stiklestad sammen med Kalv Arnesen ble momentant helbredet av et sår han fikk ved at noe av blodet fra Olav kom på hånden hans, ifølge historien.

Tore Hund fikk dessuten et syn i det Olav døde. Han så en engel hente Olavs sjel til himmelen. Dette gjorde dypt inntrykk på ham og han reiste over til England til kong Knut for å fortelle om det han hadde opplevd. Der Olav var begravet, i sanden ved Nidelven kom det opp en kilde med vann. Alle som drakk av kilden ble helbredet uansett hvilke sykdom de led av.

Da kistelokkket ble åpnet under en stor begivenhet i Tronhjem i 1031 viste det seg at håret på Olav hadde vokst, neglene hadde vokst og han var rødkinnet og dessuten steg det en velduft opp fra kisten. Dette gjorde DYPT inntrykk på hele nasjonen. Det ble bygget et skrin, Olavsskrinet som Olav så ble legt i. Det ble plassert i Klemetskirken. Ved en storbrann i Trondhjem ble skrinet tatt ned fra alteret der det var plassert og båret ut mot flammene, ilden sluknet Dette gjorde også sterkt inntrykk på folk. Ved en annen brann i Tronhjem bruikte de bare et bilde av Olav og holdt opp mot flammene og den voldsomme ilden sluknet. De ti bud var helt sentralt i Kristenretten 1022 e.Kr. som ble innført, og etter hvert som budene ble kjent og praktisert måtte volden vike for rettssamfunnet.

 

Arnhild Gjendem.

 

 

 

THE HERLAND REPORT WEB TV

- features leading intellectuals, activists, artists and writers on foreign policy, cultural decay, lifestyle and international justice. English and Scandinavian.

 

EXCLUSIVE MEMORANDUM ON LIBYA: 

Fabrications against the State, Leadership and Army – by Dr. Saif al-Islam Gaddafi

One comment

  1. Spennende lesning. Har akkurat lest en del i sagen om Olav den Hellige og der lest om ett par av disse underne. Har tenkt mye på det att han hadde denne drømmen da han for i viking helt ned til Portugal traktene tror jeg det måtte være. Der drømte han om en “hvit” (lysende?) mann som sa han skulle vende om og dra hjem, og att denne “hvite” mannen skulle la ham bli konge over Norge til evig tid. Det andre jeg har lest om tror jeg var om det du skriver som skjedde i Gudbrandsdalen, hvor bøndene var av den gamle tro og holdt seg til Odin og bloting. Der skjedde det under med både været og att disse to høyere herrer hadde like drømmer i samme natt. Alle der vente om til sannheten.
    Det betyr virkelig noe att vi lever under ett flagg med korset i. Det er en skam og ulykke hva som nå skjer i landet med islams inntog. Måtte folket våkne i Jesu navn å åpne øynene å se hva som er i ferd med å skje.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*