Home » Europe » Les Herlands radikale PDK tale her: EUROPA I FRITT FORFALL OG POLITIKERNE OG MEDIA STIKKER HODET I SANDEN
Les Herlands radikale PDK tale her: EUROPA I FRITT FORFALL OG POLITIKERNE OG MEDIA STIKKER HODET I SANDEN

Les Herlands radikale PDK tale her: EUROPA I FRITT FORFALL OG POLITIKERNE OG MEDIA STIKKER HODET I SANDEN

Les den radikale talen fra PDK konferansen: Vi er samlet på denne konferansen for å reflektere over Europas fremtid og noen av årsakene til hvorfor vårt kontinent nå befinner seg i dramatiske omveltninger som dagens politikere ikke ser ut til å håndtere.

Elitistiske, propagandapregede medier. Vi gått fra å ha et mer folkestyrt politisk system der medienes ideal var å levere objektiv informasjon og presentere flere sider av en sak, til å få en oligarkisk, autoritær struktur der et fåtall i den økonomiske verdenseliten nå styrer i Vesten. Den samme eliten eier i stor grad avisene og dermed bestemmer hva som skrives i disse. Over 90 % av USAs medier eies nå av 6 mediebedrifter, der disse også sitter i hverandres styrer. Konsolideringen mot et vestlig mediemonopol har vært enorm og norsk presse, spesielt utensikspolitisk, består i stor grad av oversatte artikler fra amerikansk presse og nyhetsbyråer.

Pressens selvstendige rolle er svekket, pressefriheten betydelig innstrammet, og media har blitt et mikrofonstativ for de globalistiske elitenes anti-demokratiske agenda. Journalister skriver det som de vet forventes av dem, riset bak speilet er å miste jobben, tape anseelse, bli forbigått på karrierestigen, truslene er mange og alvorlige. Og Norge har i utgangspunktet også lenge vært kjent som et jantelovspreget land der få våger å stikke seg ut.

Problemet er at folkets røst ikke lenger tillegges den samme vekt. Skillet mellom hva vanlige mennesker mener og hva vi leser om i de politisk-korrekte medier er nå så stor at vi har utviklet parallelle virkeligheter, ikke bare i innvandringsdebatten som nå er fullstendig forsteinet, men mellom folket og medieelitene, mellom hvordan befolkningen oppfatter samfunnsutviklingen og hvordan media beskriver verden.

I Norge mottar mediene rundt 8 milliarder kroner i stønad fra staten. Men avisenes opplagstall synker dramatisk, som kjent. Nå ber man om at enda mer stønad bør gis til avisene som uansett sier omtrent akkurat det samme. Hele poenget med pressestøtten var å bidra til bredde, og det er jo nettopp det vi ikke har. Pengene brukes til ren maktkonsolidering og autoritær strømlinjeforming.

Eksempelvis, over 70 % av den norske befolkningen tror på en Gud, ifølge den brede internasjonale undersøkelsen ISSP 2008, 84 % tilhører et trossamfunn. I Europa forøvrig sier rundt 80 % av befolkningen at de tror på Jesus Kristus, Guds sønn. Omtrentlig det samme tallet gjelder for USA. Likevel har vi en anti-kristen, religionsfiendtlig medieelite som omtrent ikke makter annet enn å hetse troende, som om vi var på vei inn i en ny forfølgelsesbølge mot kristne – hvilket jeg forøvrig tror vi er. Vi sitter igjen i utdatert 1970-tallets ideologi, mens verden nå befinner seg i 2017.

 

Avdemokratisering av vestlige land. Populisme er blitt et skjellsord, til tross for at ordet betyr en politiker eller samfunnsleder som faktisk lytter til folkemeningen. Så langt har vi fjernet oss fra folkestyret, at folkemeningen betegnes som «grums». Denne omskrivningen av verdier, bort fra de tradisjonelle europeiske verdiene og inn i det som nå er mote – nihilisme, hedonisme, verdirelativisme kombinert med et merkverdig svakt politisk lederskap som ikke engang klarer å løse flyktningkrisen til tross for at de vet at det er ren islamistisk strategi å invadere og destabilisere Europa gjennom å bruke nettopp våre milde frihetsverdier som demokrati, ytringsfrihet og mildhet, snillhet og smil – all denne svakhet skriver seg fra ideologien som styrer EU. Og folkemeningen er som søppel å regne, elitene vet best. De samme bidrar gjerne til våpensalg og krigføring i Midtøsten land – vi er aktivt med i å bombe andres land med null respekt for internasjonal lov og nasjonal suverenitet – og nettopp dette destabiliserer land etter land i Midtøsten og fører til at flyktningstrømmer, terror og etniske skillelinjer nå preger Europa.

Over hele Europa raser protestene fra befolkningen, i Italia, Spania, Hellas, Frankrike. Så langt har vi gått i globalistenes retning at den som hevder at det er noe godt ved nasjonalstaten – slik som Norge, norsk kultur, norske tradisjoner, norsk kristentro, norsk vikingtid – raskt utsettes for de groveste anklager. Jeg sikter da til at man betegnes som «rasist» fordi man fremhever at det tradisjonelt norske er viktig å opprettholde i Norge, gammeldags fordi man tror på familien, irrasjonell fordi man tror på den åndelige dimensjon, man er fascist og nazist stempelet henger løst, selv om NAZI er forkortelsen for Nasjonal Sosialismen i Tyskland, og var nasjonal-sosialistisk.

Nazismen var venstreekstrem, ikke høyreekstrem – også her har vi blitt lurt. Og så glemmer vi at det var de samme ideologene – de såkalte nymarxistene – som dominerte den intellektuelle arena også etter den andre verdenskrig, disse endret ikke sin før-krigsideologi, men kun modifiserte den, derav ordet nymarxist. De gikk hånd i hånd med den samme tyske industrikapitalen rett over i neste prosjekt, samlingen av Europa i et EU. Disse var arkitektene bak det jeg betegner som regional-sosialismen vi i dag finner videreført i EU. Vi gikk altså fra nasjonal-sosialisme til regional-sosialisme, og begge deler har gått tilsvarende dårlig, for å omtrentlig sitere Englands utenriksminister Boris Johnson under Brexit debatten.

 

Demokratiet er stjålet av en kapitalssterk elite. Så til USA. Noam Chomsky, USAs mest kjente intellektuelle og vår tids mest siterte forsker innen humaniora har lenge påpekt at USA ikke lenger er et demokrati. Til det er makten samlet i for få hender. En nylig studie fra Princeton universitetet kom til samme konklusjon. Studien utreder hvorledes amerikanske institusjoner har utviklet seg fra et folkestyre til et oligarki, der pengesterke personer både på venstre og høyresiden styrer USA temmelig samkjørt. Og dette er langt fra i samsvar med folkeviljen.

Hele 74 % av befolkningen er imot en ny krig i Midtøsten, ifølge Public Policy Polling. Likevel angrep president Obama flere land enn noen annen amerikansk president. Bush blir rene søndagsskolegutten i forhold. Listen er, ifølge CNN, lang: Afghanistan, Irak, Libya, Somalia, Jemen, Pakistan, Kamerun, Syria med flere. Ingen president har brukt mer penger på militær opprustning. Som kjent, fant Norge det for godt å gi den samme presidenten Nobels Fredspris omtrent før han satte seg i presidentstolen. Naturlig nok, ettersom Norge stadig gir Fredsprisen til nettopp de personer som amerikanerne mener er hensiktsmessig. Og kjenner vi Norge og USA rett, tildeles prisen i år til White Helmets som er en Al Qalida affiliert fraksjon i Syria. I Midtøsten støtter vi nå radikale islamister – selv om det motsatte står i avisene våre – og vi motarbeider de sekulære, moderate muslimske styresmaktene i regionen. Man kan anta at dette foregår i profittens navn, og at, igjen, de rikeste av de rikeste profitterer på disse krigene.

Noen har «stjålet demokratiet» fra oss, tatt kontroll over de politiske prosessene innad i Washington, finansierer lobbyvirksomhet, betaler politikere og sørger for at politiske avgjørelser går i stor-kapitalens favør. Et godt eksempel er George Soros – kanskje verdens største profittør av hedgefund-prinsippet der man satser penger på, eksempelvis om det skal gå godt eller dårlig for et bestemt lands økonomi, for deretter å tjene milliarder dersom det går den veien man selv har satset på. Vi snakker nå om disse som trekker i trådene bakenfor det som skrives om i våre styrte medier, de som styrer opinionen, presidenter og nasjoner. Soros er nå vidtrekkende kjent som mannen som sterkt påvirket destabiliseringen av Ukraina, Malaysia krisen for noen år siden, dette er mannen som også betaler for feminisme-bevegelsens og Black Lives Matter i USAs demonstrasjoner mot Donald Trump og så videre. Det er de reneste borgerkrigstilstander i USA nå om dagen, folk blir slått ned og truet på livet for å ha en annen mening.

Soros holder seg derimot ikke kun til finansverdenens kvalifiserte analyser om hvor det antagelig kommer til å komme en oppgang eller nedgang, hvorvidt pundet eller dollaren sannsynligvis svekkes eller styrkes, men han går aktivt inn og sponser motstandsbevegelser i landene han har satset penger på vil få store problemer, og finansierer med hundervis av millioner av dollar nettopp den sosiale uro som dernest slår ut i voldelige opprør. Som med Ukraina, tjente deretter Soros og hans medsammensvorne milliarder på at krigen brøt ut.

Soros er bare ett eksempel på en av de 62 personer som ifølge Oxfam nå eier mer enn 50 % av verdens verdier. Vi glemmer ofte at USAs sentralbank er privat eid av noen få familier, for eksempel. Hører man på forhenværende sentralbanksjef Alan Greenspans eller Ben Bernankes taler, er det åpenbart at sentralbanken forebeholder seg retten til å være hevet over lov og rett i USA. Man truer med økonomisk sammenbrudd i USA – en stat som nå har rundt 20.000 milliarder dollar i offentlig gjeld – dersom Kongressen krever innsynsrett. Blant annet er sentralbankens regnskap hemmeligholdt, nylig ønsket Trump å tvinge igjennom en offentliggjøring av disse, selvsagt til store protester.

 

Norge, Clinton Foundation og Libya krigen. Det var også Soros som i stor grad finansierte Hillary Clintons presidentkampanje og Clinton Foundation, der også norske myndigheter har gitt hundrevis av millioner, sammen med Saudi Arabia som er vår nærmeste allierte i Midtøsten via alliansen med USA, landet der homofile halshugges, der det er dødsstraff for å forlate islam, hvor kvinner ikke får kjøre bil og pressefriheten er lik null. For en stund siden gjorde man stort nummer av avstraffelsesmetodene til ISIS, men disse er jo nøyaktig de samme som praktiseres i Saudi Arabia. Landet I saudiske medier ble ISIS hyllet da de først kom, og det har lenge vært kjent at det er saudi, Qatar og tyrkiske penger som finansierer ISIS. I opptakten til Libyakrigen fosset millionene inn fra Al Thani familien i Qatar til Clinton Foundation, Qatar var særdeles aktive i å bidra til Libyakrigen, sammen med Norge. Norge er som kjent, i tillegg til Saudi Arabia og Qatar de fremmede statene som har gitt mest til Clinton. Så her er det tette og fine bånd, vi satser på det samme igjen og igjen. Nå er til og med norske soldater inne i Syria på saudi arabisk side i konflikten. Hvorfor reagerer ikke nordmenn? Det er våre skattepenger og våre oljeinntekter som går til å finansiere denne typen politisk korrupsjon.

Det som president Eisenhower fryktet da han holdt sin avslutningstale til det amerikanske folk i 1961, nemlig at det militære kompleks ville kunne ta kontrollen over det amerikanske demokratiet og styre det i retning av «krig, krig og mer krig» til sin egen fordel, har altså skjedd.

Midtøsten omgjøres til et eneste stor repetisjon av Holocaust. Norge har globalister og internasjonalister som Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre. Og Støre vet godt hva globaliseringen har ført til: At de rike blir enda rikere uten så mye som en tøddels medynk med de millionene av arabiske, syriske og libyske liv som er ødelagt i prosessen. De politiske systemene våre er gjennområtne bak den fine fasaden. Over hele Midtøsten bidro den «arabiske våren» – som vi støttet – til at stater med sekulære og moderate islamske styreformer ble knust og religiøs-ekstremistisk islamisme, eller wahhabi-dominert politisk islam, ble innført i land etter land.

Det er altså her de politiske elitene nå svikter, heller enn å yte motstand mot de nåværende økonomiske overklassen, og bidra til en jevnere fordeling av godene, så bifaller man utviklingen. Som professor Victor D. Norman så glittrende foreleste over i sin avslutningsforelesning ved Norges Handelshøyskole i 2016; globaliseringen forutsetter en omfordeling av de globale effektivitetsgevinstene via skatt, mens skattemodellene i Europa og verden ellers har vært basert på lavere skatt på kapital som har gjort kapitaleierne styrtrike, på bekostning av den gjennomsnittlige borger.

Victor Norman påpeket at økonomi handler, ifølge økonomen Keynes, om tre ting: Å kombinere økonomisk effektivitet, sosial rettferdighet og individuell frihet. Økonomi er altså en normativ – en verdibasert – gesjeft som ikke bare handler om økonomisk profitt til de aller rikeste, men en «uselvisk og entusiastisk ånd som har til hensikt å ta vare på de vanlige borgerne» – for å sitere Keynes. Norman minner om at økonomifaget er politikk og har vært politikk helt fra starten av. Økonomifaget er annerledes enn alle andre samfunnsfag ved at det er et normativt fag. Økonomer har alltid vært opptatt av hvordan ting burde være og vært på jakt etter gode løsninger på samfunnsproblemer.

Konklusjon. Det er åpenbart at for å få løst en rekke av de alvorlige problemene som nå truer Europa, trenger vi blant annet helt andre medieeliter og andre politikere som våger å ta tak i landets reelle problemer istedenfor å bare spise kaker på Stortingskafeen. Vi trenger å styrke demokratiet – ideen om det europeiske folkestyret – vi bør styrke nasjonalstaten, sikre våre grenser og respektere andre nasjoners rett til å styre sine egne land, vi trenger å avslutte deltagelsen i de brutale USA styrte krigene – som vi forøvrig tjener milliarder på i en krigsnasjon som Norge, vi er som kjent en av verdens ledende våpenprodusenter, og vi trenger å styrke de tradisjonelle verdiene som en gang gjorde Norge til en stabil, fremgangsrik nasjon basert på hard arbeidsmoral som forutsetning for å lykkes. Håpet ligger i at befolkningen våkner og yter motstand. Vanlige nordmenn bør bidra til politiske revolusjoner som kan sette folkets beste tilbake på agendaen.

 

 

 

One comment

  1. Jeg tror DESSVERRE politikerne og massemedia vet utmerket godt hva dem gjør men jeg tror DESSVERRE dem gjør dette med vilje for å oppnå deres mål!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*