Home » Europe » Umulig å overdrive kristen filosofis betydning for fremveksten av et sterkt Europa – Hanne Nabintu Herland, Herland Report
Umulig å overdrive kristen filosofis betydning for fremveksten av et sterkt Europa – Hanne Nabintu Herland, Herland Report

Umulig å overdrive kristen filosofis betydning for fremveksten av et sterkt Europa – Hanne Nabintu Herland, Herland Report

Share the article

I dag har mange et forvrengt syn på tradisjonell europeisk historie, som et resultat av den massive demoniseringen av kristen filosofi og verdensbilde. Det er nesten ingen grenser for de løgner som stadig blir presentert som fakta om Europas historiske, kristne arv.

Man skjuler blant annet at verdier som nå anses som sekulære, har dype røtter i kristendommen. Det var, for eksempel, kristendommen som introduserte prinsippet om likeverd og menneskeverd uavhengig av klasse, kjønn og rase. Vi fokuserer den kommende uken på den ortodokse påskefeiringen som kommer en uke etter den katolske kalenderen som vi følger i Norge. (Feature photo: Sfanta Manastaria, Sinaia, Romania)  

Millions watch Herland Report TV. Subscribe:

Historian of comparative religions and author, Hanne Nabintu Herland.

About The Author

Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av Herland Report, som når millioner årlig gjennom både artikler og YouTube Herland TV (HTV) som fremmer samtaler med kjente intellektuelle, aktivister, forfattere og andre. Herland er kjent fra media som en fryktløs analytiker som gjerne bryter med det politisk korrekte. Hun hevder at en liten ekstremliberal elite med lav respekt for folket styrer våre demokratier i en autoritær retning. www.theherlandreport.com

Vestlige verdiers trefoldige vugge

Enkelt sagt har Vestens verdier sitt opphav i gresk, romersk og jødisk-kristen arv. De viktigste, greske bidragene er forståelsen av demokratiet, tanken om politisk frihet og en debattkultur der borgere og filosofer møttes for å drøfte offentlige anliggende. For ikke å glemme grekernes kunst, arkitektur og filosofiske verker.

Det romerske bidraget omfatter den ypperlige organiseringen av embetsverk, statsstyre og rettsvesen, noe som fikk stor betydning for Vesten. Kristen tenkning var på sin side et vesentlig bidrag til utviklingen av europeisk humanisme med vekt menneskerettigheter, toleranse og likeverd, og dets spiritualitet og religiøse verdensbilde har også vært en drivkraft i europeisk tankegang siden begynnelsen.

Det kristne synet på mennesket som unikt

Det radikale hebraisk-kristne bidraget til vestlige verdier skiller seg fra både det greske og det romerske på vesentlige områder. Historikerne Joel Colton og Robert R. Palmer, professor ved Yale og Harvard, skriver i sin bok A History of the Modern World – et av tidenes mest anerkjente historieverker og brukt ved mer enn tusen studiesteder – at kristen filosofi var revolusjonær ved å inkludere alle mennesker i sin definisjon av menneskeheten. Det var en fullstendig ny forståelse av menneskelig liv.

Der grekerne fremhevet menneskesinnets estetikk, utforsket de kristne sjelen og lærte at i Guds øyne er alle like mye verdt. De lærte at menneskelivet er hellig og ukrenkelig, og snakket om verdens storhet og skjønnhet som underordnede verdier. Der grekerne la vekt på skjønnhet og mente at det «stygge» innebar noe “ondt”, så de kristne åndelig skjønnhet bak selv det minst tiltalende ytre, og oppsøkte de syke og trengende.

Lidelse ble endog til en viss grad forkynt som noe guddommelig, fastslår Palmer, siden Gud selv led på korset. Kampen for å avstå fra egne, indre onde tilbøyeligheter sto sentralt i kultuveringen av det gode og rettferdige liv. Kristne arbeidet som ingen andre før dem for å lindre lidelse, og protesterte mot nedslakting av krigsfanger, mot slaveriet, mot gladiatorkamper og så videre. De forkynte ydmykhet og at alle mennesker er søsken.  

Sinaia, Romania. Sfanta Manastaria is an old monastery that is situated a couple hours drive from the great city of Bucharesti, the capital of Romania.

Umulig å overdrive kristendommens betydning i Vesten

Palmer sier det er umulig å overdrive den kristne filosofiens påvirkning på vestlige verdiers utvikling. Det var kristendommen som introduserte prinsippet om likeverd – den revolusjonære tanken om at hvert eneste menneske, uansett klasse, kjønn eller rase, har en unik verdi. Selv om dette senere skulle oppfattes som en sekulær idé og en av hjørnesteinene i det sekulære samfunn, er det ingen tvil om dens kristne opphav.

Kristendommen med sitt nye og radikale syn på de fattige og underklassene, utviklet seg i de lavere samfunnslag. At Kristus selv ble født i en stall og lagt i en krybbe symboliserer og illustrerer dette. Han vokste opp i Nasaret, en foraktet, liten by, mislikt av den jødiske eliten, og levde blant de fattige. Den radikale Jesus gikk sterkt ut mot den politiske og religiøse eliten, valgte å omgås de svake og syke, og brøt de jødiske reglene for hvordan man skulle forholde seg til kvinner.

Ennemis Publics (Public Enemy), skrevet av den fransk-jødiske filosofen Bernard-Henri Levy og den franske ateisten Michel Houellebecq, tegner et levende bilde av menneskerettighetenes vugge. Forfatterne sier de er overbevist om at vi aldri ville ha fått menneskerettighetene om det ikke var for denne opprinnelig jødiske og deretter kristne grunntanken, denne utrolig fascinerende ideen om at alle mennesker er skapt i Guds bilde, og derfor hellig.

Likeverd og anerkjennelse

Dette nye synet på menneskeheten bygget på et enestående prinsipp om likeverd og anerkjennelse av kvinners, barns og slavers verdi, i sterk kontrast til den gresk-romerske definisjonen av en borger. Det kan hevdes at det er her det egentlige opphav til Vestens kvinnefrigjøringsbevegelse ligger, en frihet som kirken senere har kjempet imot i perioder, enda dens grunnlegger – Jesus – i høyeste grad støttet markant.

Kvinner hadde sentrale roller blant Jesu etterfølgere, en lang rekke kvinnenavn er nevnt i den sammenheng. Han bidro til et radikalt nytt syn på kvinnens status, noe Jesus også ble møtt med sterk kritikk for av datidens religiøse. Til stadighet var de irriterte på ham på grunn av hans godhet mot kvinner. Den protestantiske tradisjon av å fjerne kvinneskikkelsenes betydning, står forøvrig i sterk kontrast til både katolsk og kristen ortodoks tenkning. I ortodoks tro omtales også både kirken, visdommen – Sofia – og en rekke andre Guds-atributter som kvinnelige.

Jesus’ største fiender i livet var forøvrig de religiøse lederne. Det var disse religiøse som tilslutt tok livet av ham.

Hatet mot hans enkle filosofiske lære, rettet fra disse som hadde pugget “Bibelen inn og ut”, men som ikke selv levde i tråd med budskapet de forfektet, representerer kjernen i konflikten også i vår tid. Den institusjonaliserte kirke står tidvis temmelig langt fra Jesu enkle budskap og representerer ofte de stikk motsatte holdninger av det som Jesus krever av den troende.

 

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!


Share the article

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

Social Media Auto Publish Powered By : XYZScripts.com