Home » Europe » RT intervju: Er det sakens innhold eller hvor den publiseres som er viktig?
RT intervju: Er det sakens innhold eller hvor den publiseres som er viktig?

RT intervju: Er det sakens innhold eller hvor den publiseres som er viktig?

FrieOrd.no skriver: Når en norsk person blir intervjuet av en TV-stasjon som potensielt når ut til over 700 millioner mennesker i nesten en halv time, så hadde man kanskje regnet med en debatt om det i hjemlig medier. Iallefall en liten en. Men det er stille som graven i Dagbladet, VG, Aftenposten, NRK og TV2 sine redaksjoner.

Kanskje de føler seg truffet av Herland sine klare og åpenbare karakteristikker? Kanskje hun snakket litt for åpent om temaer som våre redaktører her hjemme føler seg ukomfortable med? Herland debatterer blant annet om hvordan europeiske medier er med på å dumme ned den politiske debatten gjennom sine aviser og internettsider. Hvordan politiske kommentatorer i norske aviser kun debatterer innenfor politisk aksepterte rammer og hvor folk som vil diskutere utenfor disse sjelden eller aldri får sine stemmer hørt. (Innvandring, miljøspørsmål, krigdeltakelse m.m.)

Herland skriver blant annet dette på sin blogg i den forbindelse: – Ledende tenkere, særlig i etterkrigstiden, men også i dag, har problematisert utfordringer knyttet til hva som skjer når en sentralisert statsmakt der media og andre samfunnsinstitusjoner som burde vært selvstendige og kritisk tenkende, ender opp med å fungere som talerør for politiske eliter. – I dag befinner vi oss igjen i en lignende situasjon i Europa der det mer enn noen gang er avgjørende at intellektuelle og kritisk tenkende mennesker sier tydelig ifra. (Sitat slutt) LINK til artikkel.

Mine kommentarer: De internasjonale reaksjonene har vært betydelige, men fra norske medier, altså total stillhet. Det er mulig at enkelte i Norge støtter tendenser som innebærer at intellektuelle ikke fritt skal kunne uttale seg i ulike medier, men at man kun bør velge å takke ja til de kanaler som anses som politisk korrekte nok. Isåfall viser man en holdning som tilsier at vi ikke skal føre intellektuelle samtaler med russere eller andre i jakten på større forståelse som kan bidra til større fred i verden. Er det ikke nettopp dialog med ulike parter som er poenget når en konflikt er fastlåst?

Det er uansett talende at de to hittil eneste kommentarene fra norske medieaktører har vært VGs Hans Petter Sjøli (se nedenfor) og Dagbladet journalist Harald Klungetveit. Klungetveit twitrer: “Hehe! Nabintu Herland så stolt over å bli intervjuet av Putins propagandakanal RT at hun har kjøpt FB-reklame.” Med andre ord menes det å være forkastelig at man ønsker å nå ut med budskapet om hvor viktig det er for Vesten å ikke bidra til en økning av konflikten vi nå ser mellom USA og Russland? Hva er Facebook til om ikke å nettopp fronte saker man mener er viktige? Jeg har over 15 000 følgere på Facebook og der er bred debatt om  ulike politiske og ideologiske tema. Synes Klungetveit at dette er en tåpelig aktivitet? Dessuten har hans egen avis, Dagbladet, nylig publisert en kronikk som nettopp tar for seg det samme temaet som ble omtalt hos RT.

Jeg svarer Klungetveit på Twitter at det er merkelig at en Dagbladet journalist tillates å latterliggjøre noe så alvorlig som en intellektuell debatt rundt overgrepene i Midtøsten. Det hadde vært mye bedre at han latterliggjorde mitt utseende, hårfarge etc. enn en så alvorlig sak som tilspissingen av verdenskonflikter vi nå ser utvikle seg, med Midtøsten i fokus. Og skal man ikke føre intellektuelle samtaler mellom ulike parter som kan føre til større forståelse nettopp der konflikter er fastlåst? 

Skal man kun samtale med den ene part i en kulturell eller ideologisk konflikt og ikke fremme sine argumenter overfor den andre parten eller delta i dialog på dennes TV programmer? For en journalist burde det vel være sakens innhold og ikke hvor den publiseres som er viktig? @BjoornRa poengterte: Det må vel være teksten og ikke hvor den postes som bør være gjenstand for kritikk?

Debattleder i VG, Hans Petter Sjølis kommentar til RT intervjuet 25. desember på Facebook “Have a merry bekmørk christmas!”  innebærer en skremmende latterliggjøring av et intervju som omhandler Norges rolle i Libya krigen og latterliggjør kritisk refleksjon rundt dette alvorlige temaet. Libya er et land som ligger i ruiner i dag. NRK Brennpunkt og mange andre har rettet et kritisk lys på prosessen som ledet frem til Norges raske og brutale deltagelse i NATO angrepene. Dette bør vi lære av slik at vi ikke, som nasjon, påfører andre lignende urett i fremtiden. Å fremstille slike tema som “bekmørke” fremstår ytterst underlig tatt i betraktning at ordbruken kommer fra debattredaktøren i VG.

At et intervju som går ut til nærmere 700 millioner mennesker verden rundt latterliggjøres av VGs debattleder, viser en bemerkelsesverdig mangel på respekt for lidelsene til så mange minoriteter i dagens Midtøsten og for de overgrepene som utspiller seg der. Igjen, det hadde vært mye bedre om Sjøli sjikanerte mitt utseende eller kroppsform enn at han velger å latterligjøre de alvorlige forhold i Midtøsten som nettopp tas opp med kritisk refleksjon i intervjuet. Igjen, for en journalist burde det vel være sakens innhold og ikke hvor den publiseres som er viktig? Eller tar Sjøli kun alvorlig artikler som publiseres i norske VG?

6 comments

  1. Det er rett og slett skammelig av norsk presse å ikke omtale intervjuet. Så viktige temaer debattert i en så viktig tid! Og for en reklame for Norge! At journalistene istedenfor stuper ennå lenger ned og hetser og håner på sine Twitter og Facebook-kontoer viser at pressens tilmålte tid er iferd med å gå ut. Både VG og Dagbladet har sett enorme kutt i løssalgsavisene sine – noe som igjen har ført til at hundrevis av journalister i de respektive aviser har måttet finne seg nye arbeidsgivere. Man skulle tro at dette førte til en viss ydmykhet hos de som er igjen. Men den gang ei. Det er som å gi gass i nedoverbakke. Klungtveit og Sjøli vil nok engang få sin karma levert tilbake og måtte finne seg et ærlig arbeide som resten av oss.

    Henrik

  2. det gir håp for framtiden å se at noen tør tenke og uttale seg! Personlig er jeg så sliten og skremt av utvikklingen og tilstanden du beskriver at jeg nærmest har flyttet inn i “skogen” og bare prepper 😉
    En utfordring som ligger i forsøkene med latterligjøring er at ‘miljøet’ av systemkritikere også er spekket med enkelte psykotiske og individer med svært kontroverisielle tanker og forestillinger, og at overvåkere bevisst infiltrerer miljøet med små sannheter og store bedrag, for å ‘krige’ og undergrave troverdighet mot kritikk som anses som en trussel imot systemet og eksisterende posisjoner. Igjen takk, og stå på videre!

  3. Det er ingenting “merkelig” med Dagbladets eller VGs reaksjon, om man har lest seg opp på hvem som styrer verden. Dagbladet og VG, blant flere, jobber for en elite, som ikke viser seg i den daglige politikken, og som har full kontroll på informasjonsflyten til de styrende representantene i vesten. Alternativ media vekker opp folk, men eliten gjør “merkelige” ting og pressen skriver “merkelige” ting fordi de jobber for flere agendaer som er motsatt av hva noen i befolkningen har våknet opp til.

  4. Frieord.no er drevet av nazister. Og de demoniserer i dag muslimer ved kun å lage saker der de er involvert i kriminalitet. Så Hanne du må aldri like til den dritten….

    • Steinar Johansen

      Geir Alsvik
      Der har vel egentlig du avskrevet deg selv som meningsberettiget ved å kalle Storhaug å co for Nazister
      Vet du egentlig hva Nazist er

  5. Hvorfor kan ikke politikere og politiske kommentatorer lære seg å tenke selv, heller enn å reprodusere gamle tankeformer?

    Herland har lært å tenke selv, har erfart og handler deretter. Hun er en modig sjel og vil følgelig ikke høste applaus fra reksjonære kretser som hverken vil ha utvikling eller forandring!

    Kreative tanker som Herland sine virker skremmende, nettopp fordi de kan være med på å skape noe nytt og bedre. Istedet velger VG og Dagbladets journalister å skape frykt om emnet, som igjen tiltrekker seg det samme. Det blir som å sette på den samme gamle grammofonplata. Ikke særlig elegant. Sannheten er vanskelig å bli konfrontert med, særlig på visse utviklingsnivå.

    Funksjonsfeilen hos enkelte mennesker (bortsett fra mangel på kjærlighet) er at en ikke kommer lenger enn til å sette opp andres tanker og ord på papir. Erfaringen og handlingen uteblir. Men når en ser på hvem som eier de fleste avisene i den vestlige verden, skal en heller ikke gjøre annet enn å la seg forundre. Alt annet ville vært bortkastet!

    Why can not politicians and political commentators learn to think for themselves, rather than reproducing old thought forms?

    Herland have learned to think for themselves, have experienced and act accordingly. She is a brave soul and will consequently not reap applause from reksjonære circuits which neither wants development or change!

    Creative thoughts Herland its seems daunting, precisely because they can be part of creating something new and better. Instead choose VG and Dagbladet journalists creating fear about the subject, which in turn attracts the same. It is like putting on the same old gramophone record. Not particularly elegant. Truth is hard to be confronted with, especially at certain level of development.

    The malfunction in some people (apart from lack of love) is that one can not get beyond to set up others’ thoughts and words on paper. The experience and the action is absent. But when one looks at who owns most newspapers in the western world, one should not do other than to let themselves be surprised. Everything else would be wasted!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*