Home » Europe » Eksklusivt intervju med Norges eneste krigsreporter på bakken i Syria i flere år, Eva Thomassen – Herland Report
Eksklusivt intervju med Norges eneste krigsreporter på bakken i Syria i flere år, Eva Thomassen – Herland Report

Eksklusivt intervju med Norges eneste krigsreporter på bakken i Syria i flere år, Eva Thomassen – Herland Report

Share the article

Herland Report har den store glede å publisere et eksklusivt intervju med sosiolog og krigsreporter, Eva Thomassen, som har unikt innsyn i det som skjer på bakken i Syria.

Det er ikke mindre enn usedvanlig imponerende at Norge er blant de få nasjoner i verden som har sine egne krigsreportere på bakken i Syria, og har hatt det i flere år. Se det siste Herland Report TV programmet med Thomassen her eller nederst i artikkelen.

I flere år har Thomassen reist inn og ut av Syria, vært ved fronten, samtalt med soldater, leger, ministre, generaler, vanlige folk i gatene. Hun var i Aleppo like etter at opprørssoldatene tapte kampen om Aleppo der, hun bevitnet med egne øyne hvordan islamister og total-tildekkede kvinner gikk ombord i bussene som tok opprørere og deres familier fra Øst Aleppo til Idlib, nå verdenskjent som et Al Qaida reir. Nå har Thomassen vært i Syria igjen, i kjølvannet av at de samme opprørsgruppene igjen tapte kampen om et strategisk område, nemlig Øst Ghouta. (Feature photo: Forsvaret)

Les også: Norwegian journalist Amal Wahhab’ blatant support for jihadists in Syria.

Les også: Total scandal: The Norwegian Aid Industry only pays Al Nusra and rebel held areas in Syria.

Millions watch Herland Report TV. Subscribe:

Eva Thomassen er sosiolog og krigsreporter med vekt på Syria krigen. Hun har mangeårig erfaring fra Syria, både bodd og arbeidet der, og nå, i en årrekke reist til Syria under den pågående krigen. Hun er internasjonalt anerkjent som Skandinavias ledende krigsreporter på feltet og samarbeider med en rekke av Vestens internasjonalt kjente aktivister. Thomassen er kjent for sine analyser i en rekke aviser, der hun belyser den type fakta som skjules i vårt mainstream mediebilde. Thomassen har i lang tid påpekt at medienarrativen vi presenteres for i Norge er svært farget av krigspropaganda og ikke i tråd med prinsippet om respekt for nasjonal suverenitet og internasjonal lov. KLIKK på bildet og følg lenken til Thomassen’ programmer på Herland Report TV (HTV).

The Herland Report: – Du har vært i Syria igjen. Det er ikke første gang, du har både bodd i Syria, jobbet der og reist inn og ut av landet under den pågående krigen. Det er intet mindre enn høyst imponerende at lille ubetydelige Norge rent internasjonalt, har en krigsreporter som er norsk og på bakken i Syria, midt i krigen.  Syria konflikten kan nå betegnes som vår tids slagmark mellom geopolitiske drivkrefter som handler om hvem som skal styre Midtøsten?

Sosiolog og krigsreporter Eva Thomassen: – Jeg er av dem som frarådes av UD å reise til Syria. UD kan ikke gi konsulær bistand. Men, trenger jeg det? Nei. Hvorfor ikke? Fordi jeg får beskyttelse av syriske myndigheter. Så enkelt er det. På dette hotellet kryr det av alt fra kirkeledere fra USA, England, fredsaktivister fra hele verden, uavhengige journalister fra Frankrike og Canada, en italiensk delegasjon av arkeologer, en engasjert dame fra Sveits. Broren hennes fra Irland.Tre fra Norge.

Alle vi er frarådet av våre respektive regjeringer å reise til Syria. UDs reiseråd for Syria er at: «Den svært ustabile sikkerhetssituasjonen i Syria gjør at trusselbildet for norske borgere anses som høyt. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser eller opphold i Syria. Nordmenn som befinner seg i Syria oppfordres til å forlate landet. Norske myndigheters muligheter til å tilby konsulær bistand i Syria er ytterst begrenset.»

Alle landene er med i «Friends of Syria». De fleste av hotellgjestene har vært i Syria mange ganger. Dette er mitt femte besøk siden 2015. Hva er det som gjør oss så uredde at vi tør å reise til Syria? Har noen hørt at utlendinger er blitt kidnappet eller drept i regeringskontrollerte områder? Hvorfor skulle vi, fordi vi ikke er fra Syria, få mindre beskyttelse enn syriske borgere?

Vi som trosser reiserådene fra våre regjeringer får mulighet til å snakke med syrere i Syria. Ikke bare eksilsyrere som uttaler seg på vegne av syrere, men har ikke selv vært i Syria på 30 år. Våre regjeringer bruker allikevel disse som de «legitime» syrerne som skal overta Syria etter president Assads fall. Andre syrere som får mye plass i Vesten er «såkalte» flyktninger.

Les også: NATOs rolle omdefinert til å støtte jihadisters destabilisering av Midtøsten. Øst Ghouta.

Les også: Faktafeil på faktafeil fra Faktisk. Men glitrende at VG tar opp temaet hvem vi egentlig støtter i Syria. 

Alle som en har vært «torturert,» «fengslet» og kjenner noen som er drept. Det er en pussig sammenfallende narrativ fra omtrent samtlige. Alle i stridbar alder, og kommer fra områder kontrollert av terrorgrupper. Disse støtter ikke president Assad og støtter således terrorgruppene om ikke militært så ideologisk. Dette er en farlig gruppe syrere for Europa. Når man ser hvor lett det er å rekruttere jihadister til å reise til Syria og slutte seg til terrorgrupper så er denne kontingenten utgjør disse syrerne en sikkerhetsrisiko for Europa.

Opprørssoldater på vei til Idlib. Jihadister og saudi-støttede opprørsgrupper av ulike slag har de siste månedene lidd betydelige nederlag i Syria. Fra Øst Aleppo til Raqqa, og videre til Øst Ghouta nå nylig har vært militære slag der de såkalte terroristene eller det vi ofte betegner som opprørsgrupper har mistet makten. Amerikanske generaler anerkjenner nå at Assad har så langt vunnet krigen i Syria. Foto: Ahmad Alherek.

Sosiolog og krigsreporter Eva Thomassen: – Norge stengte sin ambassade i Damaskus i 2013. Det gjorde også Norges allierte. Samt alle som var med i «Friends of Syria». Det var en villet politisk handling. Det var en del av Vestens agenda om å isolere Syria fra kontakt med vestlige land. Vesten nektet også syriske tjenestemenn innreise til land som var del av «Friends of Syria».

Altså, det er ingen diplomatiske forbindelser på høyere nivå mellom Norge og Syria. Nærmeste ambassade ligger i Beirut. På papiret har Norge ikke brutt de diplomatiske forbindelsene med Syria.

Men, Norge anerkjenner «Nasjonalkoalisjonen» som «rettmessige representant for det syriske folket» ( 2012). Nasjonalkoalisjonen er en sammenrasket gjeng med eksilsyrere som har det til felles at de vil hjem til Syria, men først må landet ødelegges. Det ønsket har Norge forsøkt å etterkomme helt tilbake til 2011. Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Leger Uten Grenser, NORWAC  blir ikke frarådet i å reise til Syria. De får til og med seg milliarder i kontanter fra nettopp UD når de tar seg inn i Syria. Kan UD gi konsulær bistand til disse?

Les også: Minebelagt Syria og norsk samarbeid med Al Qaida reiret Idlib.

Slik jeg oppfatter de fleste syrere jeg snakker med under mine besøk i landet, er at det for dem er en kamp om å overleve som en sekulær stat. De ser den geopolitiske skyggen og de store, internasjonale aktørene som har interesser i Syria. De ser dette hele tiden,  men er jo vanlige mennesker som ikke kan gjøre stort med de internasjonale maktkampene om hvem som skal «eie» og «herske» over Midtøsten land.

Disse maktkampene har vel også alltid vært der. Det er mer det religiøse slaget som de fleste syrere frykter, de frykter de religiøse ekstremismen. Selve limet i Midtøsten er jo religion og det å spille på religionen er ikke noe nytt. Det skjer i nær sagt alle land i Midtøsten. Alt fra den ekstreme wahabismen i Saudi Arabia til den like ekstreme wahabismen i Tyrkia forkledd i dress og presidentvalg.

Det muslimske brorskapet er forbudt i Syria. Uten Tyrkias president Erdogans tentakler – en president som i regionen regnes som en Det Muslimske Brorskap medlem – hadde dette opprøret kunne stoppet før det begynte. Erdogan tilbød Assad i 2011 at om Assad innsatte 6 ministere fra Det muslimske brorskapet i regjeringen ville Erdogan hjelpe Assad med å stagge opprøret. Assad sa nei, han ville beholde et sekulært styresett for Syria og ikke gå inn på den type islamistisk retning som Det Muslimske Brorskap representerer.

Klikk på bildet og se Herland Report TV program med Eva Thomassen.

Hanne Nabintu Herland: – Det er jo svært få vestlige journalister på bakken i Syria. Også hjelpeorganisasjonene, som «rapporterer fra bakken», viser seg jo å ikke ha egne folk der, men videreformidler kun det som White Helmets eller representantene for ulike opprørsgrupper forteller til Vesten. Det unike med deg, Eva Thomassen, er at du faktisk reiser inn og ut av Syria ganske ofte, og dermed representerer en type sannhetsvitne som er helt unikt i vestlig forstand. Hvordan ser det ut i Syria, er landet en ruinhaug?

Sosiolog og krigsreporter Eva Thomassen: – Syria er en slagmark, men ikke en ruinhaug. Vi i Vesten hører aldri om det syriske sivilsamfunnet og hvordan alle deler av det syriske samfunnet fungerer. Nylig ble det avholdt en stor fagforeningskonferanse med representanter fra bl.a. Norge. Det kommer stadige delegasjoner fra land som ønsker å etablere samarbeid innen en rekke områder.

Mange eksilsyrere som ikke har forlatt landet fordi de mislikte regjeringens politikk, men som snarere drev business utenfor Syria, kommer nå tilbake med høy grad av fagekspertise for å bygge opp landet igjen. Syriske ingeniører fra Gulfstatene som er med på store byggeprosjekter for å etablere nye boligområder. Syria har begynt å produsere egne medisiner igjen. Barn fra områder som har vært kontrollerte av terrorgrupper så som i Øst-Ghouta og Douma, etableres det skoletilbud for sammen med traumebehandling.

Vi må ikke glemme at alle de evakuerte fra områder befridd av den syriske hæren får beskyttelse av syriske myndigheter. Det er svært kostbart og som kjent får ikke den syriske regjeringen hjelp fra land i Vest verken med penger, ekspertise eller midler til å gjenoppbygging av infrastruktur.

Det er nedfelt i sanksjonene fra USA og EU og som Norge støtter at absolutt alle sektorer skal tettes for å unngå smutthull i sanksjonene.

Syria opplever nå hvem som er fiender og hvem som er venner – både innad i landet og utenfor Syria. Sånn sett har denne krigen tross grusomhetene gitt Syria et mer bevisst forhold til den multireligiøse og etniske identiteten til landet.

Det vises ikke minst i den syriske hæren. Jeg spurte en syrer om soldatene ville kjempe like mye om de ikke hadde en religion å lene seg mot. At døden ikke gjorde noe. Å være martyr var et hederstegn. Svaret jeg fikk gjenspeiler denne kampen.

Dette er en kamp for nasjonalstaten Syria. Det handler ikke om religion for vanlige syrere, hva jeg oppfatter, etter å snakke med vanlige folk. Religionen – eller den ekstremistiske varianten av islam, som mange i Syria sier ikke engang er islam men en grov pervertering – religion betyr mye for disse sunniekstremistene i terrorgruppene. De er ikke egentlig opptatt av livet her på denne jorda. Her er drap og penger belønning. Å dø er også en belønning. De har et helt annet syn på livet og døden enn oss. Å ta med så mange som mulig i døden er en bonus. De blir opplært til å tenke slik, og blir fortalt at dette er ekte islam. Å få komme til paradis og 72 jomfruer…

Det er derfor det er så vanskelig for syriske myndigheter å forhandle med disse terroristene. De er ikke verken interessert i å overleve selv eller ha omsorg for sivile. Denne amnestipolitikken som regjeringen Assad praktiserer er derfor genial, dog komplisert. Å gi terrorister mulighet til å legge ned våpen og få amnesti eller ta med våpen og familie til Idlib. Det er en praksis som Assad bruker der regjeringssoldatene ikke dreper alle terroristene når de taper kampen om et område, som Raqqa eller Dhouma, men der de gis muligheten til å «reise ut» sammen med sine familier.

Les også: Norwegian aid used to help Al Qaida groups in Syria?

Fra bussholdeplass i Idlib der opprørssoldater loses av fra Øst Ghouta konflikten, der jihadistene tapte kontrollen over byen og regjeringsstyrker tok tilbake makten. Her ble amnestiprosessen brukt og jihadister og tusenvis av deres familiemedlemmer ble loset ut i busser og sendt til Idlib.

Derav bussene til Idlib som også de vestlig støttede NGO’ene reiser på, når de forlater et område som regjeringshæren har vunnet kampen om. Altså en avtale med den syriske staten om at du ikke blir arrestert eller får dødsstraff. Du får lov til å forlate området. Mange av opprørssoldatene, sies det, går også over til regjeringshæren og blir en del av den. De som ikke vil, skipes til Idlib der Al Qaida i stor grad styrer. Der er også de norskstøttede NGO’ene og det er til disse milliardene fra Norge sendes. Dette vet jo syriske myndigheter, men de tillater dette. De gir dem en utvei, altså. Syriske myndigheter er ikke opptatt av hevn, ikke det syriske folket heller. De er opptatt av å berge nasjonalstaten.

Hanne Nabintu Herland: – Amnestisystemet fungerte vel også med Aleppo situasjonen, da ble jo også opprørssoldatene eller terroristene skipet ut etter at regjeringshæren tok tilbake Øst Aleppo. Du skrev jo også om dette, og var i Aleppo like etter Aleppos fall, Eva.

Krigsreporter og sosiolog Eva Thomassen: – Ja, og det vel har alltid vært krig i Syria eller i landene rundt. Ihvertfall etter det ottomanske rikets fall tidlig på 1900-tallet. Det var jo da alle disse landene ble delt opp i nasjonalstater, britene styrte dette. Jeg opplever allikevel Syria som et trygt og rolig land tross bestialiteten til disse terroristene. Terrorister som svært få identifiserer seg med. Denne ekstremutgaven av sunni-islam har ikke et grunnfjell i Syria som man f.eks. finner i Saudi Arabia eller Tyrkia.

Syria er et land som har den gode gammeldagse sosialismen som styresett. Syrere vet hva imperialisme er, vet hva verdier, venner og historie er. Vet hvem man kan stole på. I tillegg har Syria et sosialdemokratisk velferdssystem innebygget i alt fra staten til hvert menneske. At syere overlever nå er fordi familien og vennskap sitter i genene. Man finner for eksempel ikke tiggere i Syria.

Igjen, fra Idlib, der NGO som samarbeider med de vestlig allierte befinner seg.

THOUSANDS SUBSCRIBE TO OUR WEEKLY NEWSLETTER. Be one of them: 

Hanne Nabintu Herland: – Syria er landet som mottar mest bistand fra Norge. Milliarder ruller ut. Du har lenge vært kritisk til hvor pengene havner, og jeg, som vokst opp i Afrika, har fulgt de nasjonale debattene der og sett hvilken omfattende korrupsjon som bedrives, slik at norsk bistand i sak etter sak faktisk havner i lommene på helt andre enn fattige barn. Naturlig nok misliker norske bistandsorganisasjoner – som faktisk støtter denne typen korrupsjon ved å dele ut milliarder uten å ha nøye kontroll på hvor pengene havner – naturlig nok misliker man ditt arbeid i Syria.

Eva Thomassen: – Problemet i Syria er vel det samme som i mange andre land, at når Norge «gir» 3.4. milliarder kroner til Syria så gis det kun til enkelte fragmenter i landet. Det gis ikke til offentlig sektor i Syria, men kun til grupper som er definert som «opposisjon». I klartekst betyr dette, dessverre for Norge, terrorgrupper og i områder styrt av terrorgrupper. Nå er snart alle terroristene over hele Syria busset til Idlib.

Der er også alle norske og vestlige NGOér. Hver gang de taper militære slag i et område, eksempelvis Ghouta, så skipes den tapende part – opposisjonsgruppene som har sloss der mot regjeringshæren – ut til Idlib, som forresten er kjent verden over som et Al Qaida reir. Jeg har snakket om dette før, hvordan disse Saudi støttede leiesoldatene, eller terroristene eller opprørssoldatene reiser på samme busser som de norsk- og vestlig støttede NGO’ene. Mye av det vi driver med, tåler ikke dagens lys.

Det er ingenting som tyder på at ikke norske bistandsorganisasjoner gjør det samme i områdene de opererer. Det er hevet over enhver tvil at det er terrorgrupper som kontrollerer grenseovergangene fra Tyrkia, Irak og Jordan til Syria. Norske NGOér slår alltid følge med terrorgruppene i de grønne bussene fra alle områder som blir befridd av den syriske hæren.

Igjen, Idlib.

Det finnes ikke en rundkjøring i Idlib som ikke er kontrollert av terrorgrupper. Og, hvor terrorgruppene krever «bomavgift». Hawalasystemet som alle bistandsorganisasjoner bruker for å få milliarder av cash inn i Syria, fungerer som et nettverk av kurerer hvor alle skal ha en slant av norske skattekroner for å slippe milliarder inn i opprørskontrollerte områder.

Jeg var i Syria i april i år, rett etter Øst-Ghouta ble befridd. 40 000 terrorister ble ekspedert til Idlib fra Øst-Ghouta. Der stod alle NGoéne fra vestlige land oppstilt for å motta disse terroristene med topp medisinsk service, mat, koffertbærere og alt hva en terrorist måtte ønske seg. Her ble terrorister plassert på båre og inn i oppsatte feltsykehus tilhørende de store internasjonale NGOéne som Syrian American Medical Society  (SAM), UOSSM, WHITE HELMETS , Leger uten grenser og en rekke lokale NGOér som er Norsk Folkehjelps, Flyktningehjelpens, Redd Barnas og NORWACs stedlige representanter.

Hanne Nabintu Herland: – Kan jeg få bryte inn og legge til at det samme gjelder så mange afrikanske land. Det vi har drevet med av bistand der i alle år, tåler heller ikke dagens lys. Se bare på Sør Sudan, norske bidrag der har aktivt støttet en part i en lokal konflikt, og resultatet ble borgerkrig. Det er forferdelige forhold der nå, den Afrikanske Union anklager Norge for å være årsaken til borgerkrigens grusomheter der. Men i Norge ties dette helt ihjel. Vi vil vel ikke fortelle nasjonen at våre politikere ikke får til ting utenlands. Vi har jo også oljemilliarder til å kaste bort på slike prosjekter, og glemmer befolkningens lidelser fordi vi blander oss inn i andre lands indre anliggende.

Eva Thomassen: – Jeg er ikke Afrika ekspert, men antar at det mulig finnes paralleller her. Mange såkalte tredje-verden land har sett prosesser som peker i en bestemt retning. Når man selv har bodd i et land i lengre perioder, blir man sakte kjent med de dypereliggende kulturelle prosessene, eller de sosiale prosessene, og da forstår man mer om hva befolkningen egentlig tenker om mangt.

Hanne Nabintu Herland: – Mange snakker om at Syria har potensiale for å bli scenen for en ny verdenskrig. Det man mener er at – tilfeldigvis – fordi Libya var et så lett bytte, ble det i Syria at slaget sto for hvorvidt «one world order» som gamle George Bush, far til George W Bush, snakket om, vil vinne eller ikke. Altså, hvem vil eie oljen og gassen i regionen, hvem vil kontrollere milliardindustrien inn og ut av Syria og andre land i regionen. I hvilken grad er «kampen mot Assad» kun et skalkeskjul for de økonomiske realitetene?

Klikk på bildet og følg lenken til det neste programmet med Eva Thomassen på Herland Report TV.

Eva Thomassen: – Det er en verdenskrig vi er vitne til i Syria i dag. NATO landene deltar i konflikten der militært. Alle gulfstatene, Israel. Alle proxy-hærene. Bestående av leiesoldater fra over 100 land. Ingen forutså at det skulle bli så vanskelig å styrte president Assad. Man trodde det ville ta et par måneder. Men, der bommet Clinton, Erdogan og Israel.

Klart krigen handler om olje, men mest om at Israel og USA vil knuse aksen Iran, irak, Syria og Libanon, dvs. Hezbollah. Da vil også Russland ligge nede med brukken rygg. Erdogan har egne stormaktsdrømmer om Syria. I møte vi hadde med president Assads politiske rådgiver dr. Boutiana Shaaban i april 2017 kom hun med skremmende advarsler om hvor farlig Erdogan er. Også for Europa. Det sies at Erdogan er Europas utgave av wahabismen som eksportvare. Tyrkia er jo en del av NATO, en del av Europa. Hun sammenliknet ham med Hitler.

President Assad som politisk leder er ingen fornøyelse for Vesten å måtte forholde seg til. Han kan historien til Syria, han er sønnen til faren sin og han vil ikke være en puddel overfor USA. Syria har ingen utenlandsgjeld, selvforsynt med mat, eksporterer olje gass etc. Parlamentet, regjerningen og lokaladministrasjonene rundt i hele Syria arbeider med som vanlig med å administrere samfunnet som man gjør f.eks. i Norge. Samtidig kompenseres sanksjonene med å etablerere f.eks. oljeraffierier som ikke er avhengig av komponeter underlagt sanskjoenene. Nå nylig fikk Syria tonnevis av nødhjelp, skolemateriell fra India.

Etter de dødelige sanksjonene som vesten har innført klarer allikevel Syria å overleve. Dette henger både sammen med uavhengigheten Syria har til vestens økonomi og handel. Norge ville ikke vart lenge før vi gikk tomme for mat og andre varer. Vi er nærmest 100% avhengig av varer og tjenester fra utlandet.

Alle ber oss som reiser til Syria om å spørre folk om hvorfor Assad har så stor støtte i befolkningen. Svarene er entydige. Han har ikke sviktet folket sitt. Han har ikke stukket av. Han blir og støtter folket og kampen mot de klart definerte fiendene som brorparten av syrere ser hvem er. Han blir oppfattet som en del av folket, som en bror en far. De ser også nå når ekstremutgaven av wahabismen har inntatt landet og vekket ideologien blant den delen av befolkningen, at Assad kjemper en kamp mot Syrias undergang som en sekulær stat.

 

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

Social Media Auto Publish Powered By : XYZScripts.com