Home » Feminism » Hanne Nabintu Herland til VG: 70 talls feminismen vil gjøre kvinnen til mann
Hanne Nabintu Herland til VG: 70 talls feminismen vil gjøre kvinnen til mann

Hanne Nabintu Herland til VG: 70 talls feminismen vil gjøre kvinnen til mann

VG: “Religionshistoriker og antifeminist Hanne Herland er en av dem som mener at 70-talls feminisme bidrar til å diskriminere kvinnen, den ser ned på det kvinnelige og forsøker å gjøre henne til en mann. Hun er overbevist om at det er biologiske forskjeller mellom kjønnene som gir oss ulike interesser, og at kvinner taper fordi de forsøker å bli som menn istedenfor å dyrke styrken i sitt eget kjønn. (Foto: Janne Møller-Hansen, VG)

Gamle kjønnsroller er fortsatt gjeldende: Fremdeles gjør norske kvinner dobbelt så mye husarbeid som norske menn. Herland er enig i at kvinnen er blitt dobbeltarbeidene.  Hun gjør mest husarbeid, og jobber gjerne i tillegg. Det synes Herland er beklagelig.

– Som følge av feminismen har kvinnen i stor grad blitt maskulinisert. Og mannen har blitt feminisert. Målene med begge proessesene har vært å vise at kjønn er sosialt konstruert. Men vi har aldri hatt så mange skilsmisser og familietragedier som etter at den aggressive kjønnskampen ble innført, sier Herland til VG.

LES OGSÅ:1 av 3 par krangler om husarbeid

Hun mener at norske kvinners dårlige selvbilde i dag kommer av 70-tallsfeminisme. – Det er altfor mye press på kvinnen i dag, og jeg skylder på 70-talls feminismen for dette. Jeg mener den nye feminismen svekker kvinnenes selvtillit; hun skal ikke være stolt av å føde barn, og hun blir hetset om hun velger å være hjemme i noen år med barna sine, sier Herland.”

Hun fortsetter: – Vi har også fått en feminisme som prøver å få mannen til å bli kvinne. Mannen sitter hjemme i lange pappapermisjoner og gå med barnevogn. Forskning viser at vi ender opp med en situasjon der menn i Norge får den rollen kvinnen har i andre land.”

 

Kommentar: Feminismen har de siste førti årene redefinert hva det vil si å være en moderne mann. I dag skal han på mange måter ha den rollen som kvinner hadde i gamle dager. Han skal være myk, passe på barn, være feminin, snakke om følelser, gråte og trenge kvinnens hjelp. Hele denne omstruktureringen av kjønnsrollene handler om de radikale 1968’ernes ønske om å viske ut forskjellene mellom kjønnene.

Det har vært et forsøksprosjekt som vi alle har vært en del av. Man håpet at dersom kjønnene «ble like», ville det gå mye bedre i samfunnet. Det vi i dag ser er at det aldri har vært så mange skilsmisser og familietragedier som nå. Noe gikk galt med feminismen og vi trenger å reflektere over dette for å finne tilbake til en bedre balanse mellom mann og kvinne.

Jeg har i årenes løp påpekt at kjønnskampen er blitt så hard at det kan nesten virke som om kvinner er ute etter å knuse mannen. Jeg har etterlyst «kjønns-vennskap» og at vi støtter hverandre i parforholdet, heller enn å angripe hverandre.

Dette er selvsagt ikke bare enkelt, særlig i moderne samfunn der det stilles meget store krav til kvinner både i hjemmet og utenfor. Det å være mann i dag er også et vanskelig prosjekt, ettersom den tradisjonelle mannsrollen utviskes og nye, diffuse, flytende og pluralistiske kjønnsidealer dominerer arenaen. Det kan derfor være nyttig for menn å frigjøre seg fra noen av de sterke feministiske forestillingene om hvordan en mann må være og finne tilbake til den naturlige styrken som ligger i mannen, som nettopp er så forskjellig fra kvinnen.

Det kan være på tide å fokusere mer på likeverd, – et begrep som innebærer respekt for kjønnsforskjellene og å dyrke nettopp disse. Likestilling har jo vært et begrep som har gått hånd i hånd med det radikale tankegodset, altså tanken om at kjønnene skal bli like og at kvinner er ikke «fri før de tar rollen som menn tradisjonelt har hatt». Dette er et for snevert frihetsideal. Frihet for kvinnen må være retten til å selv definer sin kvinnelighet, rolle I samfunnet og det å gjøre som hun selv vil, uten dermed å bli angrepet av sinte feminister.

Mange snakker i dag om at det nettopp er dynamikken mellom to helt ulike kjønn som skaper spenningen i parforholdet og hverdagen, ikke minst seksuelt. Å være forskjellige utgjør noe positivt, at kvinnen er annerledes enn mannen er en styrke, ikke en svakhet!

One comment

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*