Home » Europe » Niels Chr. Geelmuyden til Herland Report: Ulykkeligvis glemmer vi at svært mye av forskningen er finansiert av næringsaktører
Niels Chr. Geelmuyden til Herland Report: Ulykkeligvis glemmer vi at svært mye av forskningen er finansiert av næringsaktører

Niels Chr. Geelmuyden til Herland Report: Ulykkeligvis glemmer vi at svært mye av forskningen er finansiert av næringsaktører

Share the article

Det var en stor glede å ha en av Norge mest kjente journalister i studio, Niels Christian Geelmuyden, for å samtale om hans forfatterskap og bøker i en serie med Herland Report TV programmer. I løpet av kun et år har Herland Report TV alene hatt over 6 millioner views, og vi ser at samtaleformen der vi i 25 minutter snakker sammen om et tema interesserer mange. Som vanlig, finner du programmene på YouTube, klikk her

Les intervjuet vi også fikk med den populære forfatteren her, med mange gode tips. Geelmuydens bøker, slik som Cappelen Damms Pillebefinnende og Sannheten på bordet er særdeles viktig stoff i ent id der vi tar symptomdempende midler mer enn noen gang. Maten inneholder en lang rekke stoffer som mange blir allergiske mot, andre syke. Ved å lese Geelmuydens bøker får du en grei oversikt over informasjonen vi ellers ikke får tilgang til så lett om giftstoffer i maten og hva vi bør unngå.

Sakset: Det mest nedslående funnet i mine fire faktabøker er nok at myndighetene gjennomgående velger å betjene mektige næringsinteresser fremfor avmektige forbrukere og pasienter.  I mine øyne burde det vært en vesentlig oppgave for presse og medier å rette kritisk søkelys mot dette misforholdet. I virkeligheten ser det ut til at mediene kritikkløst aksepterer svært mange av myndighetenes avgjørelser og vurderinger. Da kan det reises spørsmål ved om ikke den fjerde statsmakt har sviktiktet sitt aller viktigste samfunnsoppdrag.

 

Millions watch Herland Report TV. Subscribe:

“Pillebruken har økt i alle vestlige land og stadig flere friske mennesker spiser legemidler. Men hva vet vi om innholdet i disse medisinene?” sier den kjente forfatter, portrettjournalisten og foredragsholderen Niels Chr. Geelmuyden til Herland Report TV. Vi hadde gleden av å ta opp en rekke programmer med forfatteren som våger å snakke om en rekke av de tabubelagte temaene i vår kultur. Som Norges kanskje mest kjente portrettjournalist, er Geelmuyden vant til å gå nært og stille de vanskelige spørsmålene. Dette gjør han også i de omtalte bøkene som anbefales på det varmeste. I dette programmet snakker han om den banebrytende boken, “Pillebefinnende. Hva vet vi om medisinene vi tar?”. Boken er utgitt på Cappelen Forlag og omtaler om hva som skjer når en befolkning oppmuntres til å spise symptomdempende midler uten at vi tilstrekkelig tar inn over oss bivirkninger og dypereliggende årsaker til det markante behovet for piller og legemidler.

Hanne Nabintu Herland, grunnlegger av Herland Report TV: Du er jo særlig kjent for de mange portrettene av kjente mennesker og har lang erfaring med å evaluere både mennesketyper og ulike karakterer. Med din samlede erfaring, hv vil du si er den største svakheten ved dagens samfunn?

Forfatter og journalist, Niels Christian Geelmuyden: – Det er i mine øyne et høyst forståelig og klokt valg at mennesker i vår del av verden har byttet ut troen på gud og høyere makter med en tro på vitenskap og forskning. Den store svakheten ved dette valget er at denne troen ofte arter seg like envis og forbeholdsløs som troen på gud og høyere makter.

Ulykkeligvis glemmer vi at svært mye av forskningen og vitenskapen er inititiert og finansiert av mektige næringsaktører som ønsker å markedsføre sine ulike produkter og interesser. Konklusjonene viser seg nedslående ofte å være bestilt og betalt på forhånd.

Når uavhengige forskere trekker konklusjoner som er uforenlige med interessene til mektige næringsaktører, opplever de ofte at de ikke får noen midler til sitt neste forskningsprosjekt. Den største svakheten ved vårt samfunn er på den måten at markedskrefter i tiltagende grad styre forskningen og vitenskapen, som av den grunn får sin troverdighet uthulet.

Alle er jo i dag enige om at det var uklokt å stole på tobakkprodusentenes forskning så lenge som vi faktisk gjorde. Det rare er at vi fortsatt stoler nokså blindt på forskning produsert av sprøytemiddelprodusenter, legemiddelselskaper og aktører innen fikseoppdrett/matproduksjon.

– Jeg er redd for at vi i tiltagende grad fostrer medgjørlige, lydige, regelbunde og autoritetstro mennesker som i liten grad stiller kritiske spørsmål til systemet de utgjør en del av. Spesielt beklagelig er det at man ser den samme tendensen innenfor mediene.

Deres fremste rolle skulle være å gi de avmektige en stemme overfor makthaverne. Da er det til uopprettelig skade at journalistene blir en del av eliten og maktapparatet, og at journalistikk er blitt et springbrett inn til mer lukrative posisjoner i nærings- og organisasjoner.

Hanne: – Hva i ditt eget liv gjorde at du valgte å gå dypere og se på de «smertefulle» delene ved vårt samfunn, heller enn å forbli på overflaten, i det mer «overfladiske»? Det er alltid spennende å høre Når jeg sre på boktitlene dine, fremstår du som et menneske som vil til bunns i det som ikke fungerer i samfunnet i dag.

Niels Christian Geelmuyden:I mitt eget liv ble det nok et skillepunkt at jeg gjennomgikk en nyretransplantasjon i 2009. Mange mennesker må dessverre bli alvorlig syke før de fatter interesse for mat, drikke og legemidler. Slik var det i alle fall med meg.

Ved å få livet i gave, fikk jeg lyst til å se om mine ferdigheter innefor dette med skrivning kunne brukes til noe mer meningsfullt enn å lage enda et portrettintervju. Jeg hadde jo drevet nokså ensrettet innenfor den sjangeren i nesten 30 år. I mange år tjente det som en kjærkommen ventil å få lov til å fremføre morgenkåserier og ha spalter i ulike aviser. Da disse mulighetene ble borte, fikk jeg en fornemmelse av åndelig plassangst.

Dessuten har jeg hele livet drømt om å kunne leve av å skrive bøker. Det har jeg nå klart i fire år. Inntekten er blitt halvert, men mine opplevelse av retning og mening er flerdoblet.

Hanne Nabintu Herland: – I TV intervjuet med deg samtaler vi om din bok Pillebefinnende, og du har også en annen bok med tittelen Sannheten på Bordet. Her beskriver du hva som egentlig finnes i maten vi spiser i dag, og dden tette koblingen mellom tilsynsorganene og næringsinteressene. Og at kanskje ikke industrien er så opptatt av befolknngens helse?

Niels Christian Geelmuyden: – Det mest nedslående funnet i mine fire faktabøker er nok at myndighetene gjennomgående velger å betjene mektige næringsinteresser fremfor avmektige forbrukere og pasienter. Det er forståelig i den forstand at Mattilsynet og Legemiddelverket har vesentlig mer kontakt med og mottar premissgivende informasjon fra førstnevnte gruppe enn fra pasienter og forbrukere.

Klikk på boken og kjøp den!

I mine øyne burde det vært en vesentlig oppgave for presse og medier å rette kritisk søkelys mot dette misforholdet. I virkeligheten ser det ut til at mediene kritikkløst aksepterer svært mange av myndighetenes avgjørelser og vurderinger. Da kan det reises spørsmål ved om ikke den fjerde statsmakt har sviktiktet sitt aller viktigste samfunnsoppdrag. Det kan ikke forventes at industrien er veldig opptatt av hvordan du og jeg har det i hverdagen, men det burde kunne forventes at myndigheter og medier fattet interesse for det.

Mye taler for eksempel for at legemiddelbruk også i Norge er blitt den tredje vanligste dødsårsaken, helt uten at befolkningen blir informert om situasjonen, uten at det blir diskutert eller undersøkt på noen arenaer. På nesten alle livsområder har moderne mennesker erfart at det er en nær sammenheng mellom pris og kvalitet. Vi vet at det er slik med verktøy, biler, sko og klær. Det ufattelige er at næringsaktører og matprodusenter har fått oss til å tro at mat og drikke, vårt eget drivstoff, er det eneste unntaket.

Hanne: – Vi erfarer jo på mange måter en slags avdemokratisering av Vesten, der over 9+ % amerikanske medier, for eksempel, nå eies av 6 konserner. Veldig mye makt er lagt i 1 %en – de rikestes – hender. Man eier både mediene som skriver om matprodukter, pharmaprodukter – og man eier matproduksjonen og pharma. I hvilken grad er vi på vei tilbake til føydalismen og en struktur der vanlige folks mening ikke lenger teller?

Niels Christian: – Det finnes helt klart mange avdemoktratiserende krefter, tendenser og eierstrukturer. Jeg velger likefullt å være optimist. Hvis folk flest får ordentlig informasjon, tilsier ferske erfaringer at mange endrer adferd. I Sverige valgte man som et eksperiment å skilte banene i et utvalg butikker på en nye måte. Man skrev “Besprutade bananer” og “Ej besputade bananer”. Det medførte at mange, ikke alle, endret adferd. Tenke på palmeoljen.

Nordmenn fikk informasjon og endret sin adferd på tre år. På bare tre år var palmeoljen ute av nesten alle norske produkter. Eller tenk på pelsdyrene. Hvis man får se på nært hold hvordan mink og rev har det innenfor norsk pelsdyroppdrett i Dagsrevyen, gjennom ulovlige opptak fra idealister og dyreverne med tildels skjult identitet, gjør det varig inntrykk på folk flest.

The Herland Report nyhetssiden og Herland Report TV (HTV) når millioner årlig og tar tverrpolitisk opp tema knyttet til utenrikspolitikk, kultur, religion, Midtøsten og et Europa i forfall sett fra et annerledes perspektiv, kjemisk fritt for politisk korrekthet.Grunnlegger av The Herland Report er religionshistoriker, forfatter og TV produsent, Hanne Nabintu Herland, som er kjent fra media som en fryktløs kritiker av politisk-korrekthet. Hun hevder at våre demokratier er tatt over av en ekstrem-liberal elite, både på Høyre- og Venstresiden, som ikke lenger lytter til folket.  

Niels Christian: – Man slutter å kjøpe og bruke pels. Selv Sylvi Listhaug lar være å bruke den minkpelsen som hun passer på for sin tante i California. Jeg velger å tro at det hele primært handler om manglende og skjev infomasjon. Hvis folk flest hadde fått se hvordan kyllinger, griser og oppdrettslaks har det på nært hold, ville de valgt noe annet på middag. Det er jeg helt sikker på at produsenter såvel som myndigheter er klar over.

Hanne: – Hva skremmer deg mest ved samfunnsutviklingen?

Niels Christian: – Det som skremmer meg mest er at mange ser en annen vei og lar det hele skure. Jeg tror ikke at produsenter, myndigheter, medier eller folk flest er onde. Men jeg er sikker på at likegyldighet og neglisjering kan gi seg onde konsekvenser. Hvis man slår bikkja si, forstår de fleste tiåringer at det mefører økt risiko for en dag å bli bitt. Det eiendommelige består i at voksne mennesker ikke skjønner at det samme vil skje når man driver organisert dyremishandling i industriell skala.

Hvis folk får ordentlig og uavhengig infomasjon, vil resultatet bli endring blant produsenter, myndigheter og vanlige folk. Et annet oppløftene trekk er at mange produsenter erarer at det medfører større vinning å samarbeid med naturen enn å gå til kjemisk krigføring mot den. I flere europeiske vinregioner er det nå blitt forbudt eller innført restriksjoner med hensyn til å vanne vinrankene som følge av synkende grunnvannsreserver. Det medfører i praksis at mange legger om til økologisk drift. Vinbønder vet at økologiske druplanger har mer enn dobbelt så dype røtter.

De er vant til å finne næring og vann selv. Da har vinbøndene et helt annet å tyngre motiv for å legge om driften det ville vært å motvirke at du og jeg fikk hodepine, kreft eller sykdommer av deres produkter. De legger om driften for å hindre at levebrødet visner og dør. Sliek gladhistorier er det flere av i mine bøker. For eksempel med drikkevannet i Munchen. Her ant man ut at det 50 ganger mer lønnsomt å få jordbrukerne rund drikkvannskilden Mangfall til å slutte med kunstgjødsel og sprøytemidler enn det ville vært å rense drikkevannet. Slike historier gir grunn til optimisme.

Hanne: – I Pillebefinnende gir du leseren en nærmest skrekkinngytende innføring i en del av samfunnsutviklingen – bak den materielle fasaden – som peker i retning av et pilleavhengig samfunn. Vi drikker også mye alkohol, narkotika er et stadig mer voksende problem. Utdyp gjerne dine perspektiver.

Niels Christian: – Det er forståelig at leger, pasienter og myndigheter velger en symptomlindrende quick-fix fremfor å løse de problemene som ligger til grunn for hodepine, høyt blodtrykk, depresjon og søvnproblemer.

Problemet er til en viss grad at pasientene gjerne vil fortsette med samme sykdomsfremkallende livsstil som før. De vil nødig endre adferd og vaner. Det harmonerer godt med legens ønske om å blir ferdige med nåværende pasient innen 10-15 minutter.

Nok en gang mener jeg at infomasjon ville kunne gjøre en forskjell. Hvis folk fikk vite hvor liten og kortvarig effekt mange legemilder ha, og hvilke bivirkninger de kan medføre, samtidig som de fikk kjennskap til hvilken forskjell kostholdsendring, økt fysisk aktivitet og endring av livsstil kunne medføre, ville mye vært gjort. Generelt vil det jo være i alles interesse å bygge et samfunn som folk har mindre lyst til å ruse seg bort fra. Selvfølgelig er det et grunnleggende problem at mange legemiddelselskaper opptrer som narkolangere.

Hanne: – Hvorfor spiser vi så mye piller? Ble arbeidspresset for høyt, kvinnens dobbeltarbeidende rolle for hard? Hvor stor andel kvinner blir nå uføre etter fylte 40 år, for eksempel? Dine refleksjoner.

Klikk og kjøp boken her!

Niels Christian Geelmuyden: – Det er et problem at vi har skapt et sykdomsfremkallende fasadesamfunn. Kvinner, barn og eldre rammes helt klart mest. Norge har etter hva jeg forstår verdens høyeste andel av sykmeldte og uføre. Det harmonerer dessverre godt med at vi er på verdenstoppen i hele 13 kroniske sykdommer, hvorav fire kreftformer. Ingen har mer tramkreft, hudkreft, prostatkreft og testikkelkreft enn nordmenn.

Vi har mer diabetes enn amerikanere. Spesielt mye lidelse knytter det seg til at vi har den dårligste benbygning i verden, med mer benskjørhet og flere bruddskader enn noen andre.

Også vi som har pøst på med melk fra barnsben for å få det motsatte. Dette blir dessverre sjelden tematisert i mediene. Vi har dessverre også den dårligste sædkvaliteten i Europa.

Hanne: Du skriver at halvparten av legemiddelforskningen aldri blir publisert. Hvorfor får vi ikke høre mer om dette? og, avslutningsvis, dine helseråd til folk flest.

Niels Christian: – Vi får høre om det nå og da. Men det ser ikke ut til å gjøre noe særlig inntrykk. Det er en fin norsk egenskap at vi stort sett velger å stole på hverandre og på fremmede. Vi velger å tro at vi er i trygge hender og at myndigheten passer på oss. Derfor trer jeg at slike opplysninger har lett for å prelle av.

– Mine råd: Spis mindre kjøtt, eller slutt helt. Du vil erfare at det går vel så bra, eller bedre uten. Velg økologisk mat. Den er ikke bare fri for sprøytemidler. Økologisk mat innholder flere av de mineralene, vitaminene og antioksidantene som motvirker at vi blir syke. Samtidig inneholder de mindre tungmetaller, mykotoksiner, kunstige tilsetninger, resistente bakterier og andre fremmedstoffer som lettere gjør at vi blir syke. Ta piller når du trenger det, men husk at mange friske mennesker i vår del av verden bruker legemidler som de har flere ulemper enn fordeler av.

Religionshistoriker og forfatter, Hanne Nabintu Herland: – Og personlig: Hva spiser DU? Hvordan trener du? Hva gjør du i eget liv for å beholde equilibrium og likevekt?

Niels Christian Geelmuyden: – Jeg spiser planter og villfisk, drikker vann og økologisk varer. I tillegg går, sykler eller padler jeg kajakk minst en halvtimes tid hver dag. Det medfører at jeg som 57-åring holder meg friskere enn jeg noen gang før har vært. De fleste av mine helseproblemer knytter seg nå til de medisinene som jeg må innta daglig for å holde på nyren jeg fikk av min kone for ni år siden.

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

Social Media Auto Publish Powered By : XYZScripts.com