Home » Family » Intervju med Stian Falch om boken “Mann”: Likhet dreper gnisten i parforholdet, Herland Report
Intervju med Stian Falch om boken “Mann”: Likhet dreper gnisten i parforholdet, Herland Report

Intervju med Stian Falch om boken “Mann”: Likhet dreper gnisten i parforholdet, Herland Report

Share the article

Boken MANN vil interessere mange. Parterapeut og familie coach Stian Falch har skrevet levende og nært om hva som skjer i moderne parforhold så preget av likhet at gnisten ofte forsvinner.

Han sier at: «Det er nettopp spenningen mellom det maskuline og det feminine som er avgjørende for sterke, respektfulle og trygge parforhold. Det er når spenningen forsvinner og apatien mellom kjønnene øker, at forhold går i oppløsning.»

Kjøp gjerne boken MANN i linken nedenfor.

Millions watch Herland Report TV. Subscribe:

Stian Falch 2Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av Herland Report spør: – Det er alltid interessant når menn skriver om parforhold. Du har skrevet boken MANN om nettopp dette. Hvorfor er slike bøker nødvendige, mener du?

Stian Falch: – Det begynte primært for å skrive meg ut av en avgrunn i mitt eget følelsesliv. Jeg hadde gått på trynet moralsk og etisk i form av utroskap. Skamfølelsen kjørte meg rett i kjelleren. Jeg våknet opp i sjokk etter å ha sviktet som partner, mann og rollemodell for mitt barn.

Parallelt skjedde noe annet dramatisk og det personlige havariet ble et faktum da jeg i år 2000 som kaptein i SAS ble utsatt for giftgass i 35.000 fot på vei mot Paris. I løpet av de hardeste 30 minutter av mitt liv så jeg livet passere i revy. Hvis jeg fikk beholde livet skulle mye bli anderledes, var tittelen på filmen. Mirakuløst mistet ingen livet, men gassen hadde ødelagt lungene mine.

I en alder av 40 år måtte jeg forlate mitt yrke og selv som angrende synder kollapset naturlig nok også ekteskapet mitt. Jeg følte livet gå i grus. Likevel ønsket jeg å bygge meg opp igjen. Jeg hadde stort behov for å reparere en knust stolthet, men veien tilbake skulle vise seg å bli lang og krokete.

Det var avgjørende å forstå dypet i meg selv, hvorfor jeg hadde valgt å ødelegge familien min og hvordan bygge min nye MANN. Derfor begynte jeg å skrive. For å få perspektiv og sørge for “Aldri igjen”.

I tillegg tok jeg en coach utdannelse med focus på NLP (Master practioner in Nevro linguistisk programmering). Dette gav meg mulighet til å forstå hva grunnen er til at vi mennesker bryter med egne regler og verdier og hvor sterkt vi ønsker å oppleve glede og mening. Viljen til å skrive boken MANN ble ikke desto mindre etter år som parterapeut, og gleden i å støtte menn og kvinner i utfordrende livssituasjoner.

Fordi så mange menn kaver og sliter i sine forhold og mister fortfeste i forhold til seg selv og sine kvinner, ble jeg overbevist om at boken kunne bli et bidrag til mannen.

 

FOTO: Stian Falch. CF-Wesenberg@kolonihaven.no

Hanne Herland: – Hva er det med den moderne verden som ser ut til å skape så sterke spenninger i forhold? Du skriver at omlag 50 % blir skilt, hvorfor er det så mye misnøye?

Stian Falch: – Hvert eneste år bestemmer ca 50.000 voksne mennesker seg for å inngå ekteskap i Norge. 50 prosent av disse forholdene havarerer. (Statistikk ref. SSB 2014) Med andre ord: Hvert eneste år kjenner rundt regnet 25.000 kvinner og menn fortvilelse og sorg. Dette er kun tall fra offentlige statsitikker. Samboerskap og andre allianser knytter antakelig like mange mennesker sammen hvert år. Etter alt å dømme er samlivsbrudd i denne gruppen også svært høy. I følge uttalelser fra parpsykologer og andre samlivsterapeuter, samt egne erfaringer som coach for par i sterk ubalanse, er det oftest kvinnen som pakker kofferten. Hun river seg løs fra mannen hun tidligere ble forelsket i. Selv om vi ikke her har klare statistikker å støtte oss til, virker det som dette skjer i ca 80% av tilfellene. Jeg tror denne ubalansen kan forklares på denne måten:

Det er nettopp spenningen mellom det maskuline og det feminine som er avgjørende for sterke, respektfulle og trygge parforhold. Det er når spenningen forsvinner og apatien mellom kjønnene øker, at forhold går i oppløsning.

Jeg tror en viktig årsak til denne avspenningen eller mangel på gnist mellom det feminine og det maskuline skyldes at kvinnefrigjøringen har gått for langt, og i feil retning. De siste årene har unge jenter og kvinner kjørt forbi gutta i indre fil og de har ikke sett seg tilbake.

De fleste tidligere mannsdominerte arenaer består nå av fremadstormende sultne og er gjerrige kvinner som på mange måter løser utfordringer med en mer effektiv og intuisjonsbasert lederstil. Det viser seg at beslutninger basert på følelser ofte løser konflikter bedre og sørger for sterkere varige løsninger.

Når disse kvinnene går over på mannens tidligere banehalvdel og i tillegg behersker løsningsorientering og retningsfokuserte prosesser, blir mannen mer og mer presset ut over sidelinjen.

Det er når dette mønsteret også foregår på hjemmebane, at spenningen mellom det feminine og det maskuline forvitrer. Hvordan skal de to forholde seg til hverandre når de sikter mye mot de samme målene?

Hanne Herland: – Du skriver at omlag 50 % blir skilt, hvorfor er det så mye misnøye?

Stian Falch: – Jeg tror mye av grunnen til skilsmissene skyldes nettopp fraværet av tydelig rollefordeling. Menns maskuline kraft og behovet for å være beskytter og erobrer blir ikke stimulert i særlig grad når dagens moderne kvinner skal greie alt selv. De fnyser når det er snakk om å bli forsørget og beskyttet. Det virker som det er skambelagt å la seg beskytte av en mann. Menn som føler denne avvisningen mister all tenning. De trekker seg unna krevende og misfornøyde kvinner. Mange har ikke lyst, mot eller kraft til å stå opp mot kvinnens frustrasjonen. Det tragiske resultatet er at kvinner visner og forlater sine menn.

Hvordan skal mannen få lyst og kraft til å erobre når han ikke vet hvor han hører hjemme eller kjenner en tydelig maskulin kraft?

Hvorfor skal kvinnen få lyst til å forføre sin mann når hun ikke stoler på at han vil ta henne imot og stå der som en påle når det stormer i henne?

Det er tragisk fordi mannen egentlig har kraft og mot nok til å drepe for å forsvare sin kvinne. Han er også sensitiv nok til å omfavne det feminine i henne. Han kjenner bare ikke lenger sin nedarvede maskuline kraft. Innstinktene har gått i dvale.

Et annet viktig element og mulig grunn til ubalansen mellom kjønnene er mange menns savn etter en far som virkelig stod opp for seg selv. Gjennom intervjuer med menn jeg har arbeidet med og som virkelig har ønsket å forstå seg selv og sine kvinner, viser det seg at mange fra barndommen av har registrert en sterk mor som mer og mer overtok ansvaret i hjemmet og en far som bøyde av og trakk seg tilbake i resignasjon og usikkerhet. Sønnene har derfor ikke hatt noen klare rollemodeller når det gjelder maskulin kraft og adferd. Derfor kan det virke som mannen vingler frem og tilbake. Han finner ikke så lett sin plass. Jeg mener å se tydelige tegn på at vi har blitt ”pingler ”som ikke kjenner vår maskuline essens.

Kvinnen som i sin verden kjemper med hysteriske krav til perfekthet, oftest iscenesatt av henne selv, mister også kontakten med sin ur-essens, det sensuelle uforutsigbare og fristende som har påvirket mannen og hans mannsinnstinkter gjennom alle tider. Kravet til perfekt kropp og den ideelle livsførsel, stresser og reduserer etter min mening hennes mulighet til å vedlikeholde det varme, levende og intuitive som ligger nedarvet.

Det er således en mulig kombinasjon av disse faktorene som er skyld i misnøyen du refererer til i spørsmålet over.

Hanne: – Du skriver at mange kvinner oppfattes som “kjeftesmeller” av partnerne sine, at de virker mistilpass og ofte tar initiativet til skilsmisse. Hvorfor tror du det er slik?

Stian Falch: – I min verden er kjeftesmellene dypt frustrerte kvinner. Sinne og frustrasjonen mange menn opplever i sine partnere bunner i oppgitte og skuffede kvinner. De aller fleste som bryter ut av sine forhold og følelsmessig kaster seg utfor stupet spesielt der barn er involvert, har etter det jeg har erfart, tørket inn. De har visnet sensuelt og feminint. De sier nesten alle som en:       ”Jeg føler meg ikke sett og respektert. Jeg opplever ikke å være begjært og elsket for den jeg er. Jeg føler meg ikke som hans nummer en”.

De formidler tristhet når de forteller om unnvikende og feige menn. Når sorgen over å føle seg usynlig til slutt får frem kjeftesmellene, snur menn oftest ryggen til og lett skremt trekker de seg unna. De stikker av i form av trening, gutteturer eller i værste fall utroskap. Fordi de ikke kjenner mestring på hjemmebane, oppsøker de bekreftelse utenfor forholdene sine.

Menn som blir skremt av en irritert og sint partner, søker vekk. Dette som slukker flammen i deres kvinner. Det er jo håpet om å bli tatt alvorlig og være godtatt for akkurat den hun er med alle sine særegenheter, som brister i kvinnen og som forårsaker beslutningen om å bryte ut av sitt forhold.

For å sikre sin siste rest av feminine kraft, pakker hun kofferten og forlater sin mann.

Han som ikke har sett signalene over lang tid står normalt tilbake, klør seg i hodet og tenker: ”Hva i helvete skjedde?

Hanne: – Kan du utdype hva du mener med dette sitatet, hentet fra boken din: “Trangen til forening mellom kjønnene ligger etter min men­ing også på det åndelige plan. Enhver følelse av adskilthet representerer en kraft som uavbrutt søker sammensmelting. Mannen eller kvinnen vil alene aldri føle seg hel. “

Stian Falch: – Jeg mener vi alle som en føler oss alene i den store sammenhengen. Mennesker vet at det er født alene og skal dø alene. Når alvorlige hendelser oppstår søker vi alle innover i oss selv og henter styrke fra hverandre. Det er bevist at spebarn trenger berøring og nærhet for å overleve. Likeledes er behovet for tilhørlighet og kjærlighet enormt ettersom vi vokser og utvikler oss. Derfor mener jeg drivkraften mellom mannen og kvinnen styres av trangen til å bli sett som de menneskene vi er. Det er sårbarheten vår jeg snakker om. Vi håper å bli tatt imot og omfavnet når vi våger å vise vår frykt og utilstrekkelighet. Det krever vårt største mot når vi tør å la masken falle og samtidig fjerner rustningen som vi tror har beskyttet oss.

Kjærlighet og den åndelige nærheten får næring når vi føler oss elsket og godtatt for alle våre feil og mangler.

Først da kan vi flytte fjell. Først da vil vi kunne være den modigste og sterkeste versjonen av oss selv. Da vil vi føle oss hele. Her ligger nok behovet for sammensmeltingen alle føler.

Hanne: – Er magien mellom kjønnene iferd med å bli borte i vestlige samfunn? Isåfall, hva skal til for å legge bedre tilrette for langvarige forhold som beholder gnisten?

Stian Falch: – Ja, kanskje er magien gått i dvale. Andre ganger tenker jeg: var det noen gang magi mellom mannen og kvinnen eller er det bare på film, i romaner eller under vår forelskelse vi opplever det magiske? Rollene var tidligere klarere men evnen til nær kommunikasjon mellom kjønnene var vel kanskje aldri der? Er det kun i vår fantasi at vi holder det magiske og drømmen om det følelsesmessige fyverkeriet i livet?

Blir vi menn forlatt fordi vi er blitt så vinglete og svake i vår iver etter å tilfredsstille våre kvinner til enhver tid? Mange menn sier at de hele tiden prøver å gjøre sin partner til lags, men at det ikke resulterer i et bedre forhold, snarere tvert om. Kvinner sier de blir utålmodig og irritert når hennes partner ikke mestrer å stå oppreist og være den klippen eller bautaen hun håpet på. Gjennom samtaler med mange ulike kvinner har jeg som oftest hørt følgende: ” Hvorfor kan han ikke bare stå der og ta meg imot når det stormer rundt oss? Jeg trenger at han faktisk kommer mot meg når jeg er frustrert eller viser reaksjonene mine til tider i form av sinne og tårer. Jeg blir så opprørt når han faktisk trekker seg unna og snur ryggen til når han opplever en frustrert partner.” Som mann, å stå der som en klippe eller bauta, vil løse en rekke konflikter og hindre utallige samlivsbrudd.

Samtidig har kvinner også et stort forbedringspotensial. De er både utydelige og tvetydige vedrørende deres behov, ønsker og drømmer. De tror de sender signaler som representerer deres følelsesliv og er frustrert over at mannen ikke forstår dem. Ifølge menn jeg har arbeidet med er følgende fellesnevner: De har ikke hatt sjans eller mulighet til å forstå all den kryptiske formidling kvinnen sender ut.

Jeg tror imidlertid at mannen som ønsker å vekke den modigste og sterkeste versjonen av seg selv og som forstår mulighetene dette gir, vil oppleve det beste i sin kvinne. Han vil føle suksess på hjemmebane og tette egne energilekkasjer som til nå sannsynligvis har redusert krefter og yteevne også i yrkesmessig sammenheng.

Hanne: – Hva mener du at mannen bør gjøre i en slik situasjon?

Stian Falch: – Det finnes ingen fasit på dette spørsmålet. Likevel, vi kommer langt med å våge å møte våre kvinner når hun er frustrert og det stormer. Vi bør stå der og omfavne hennes reaksjoner, ikke vike unna. Vi må se at hun sannsynligvis er skuffet eller trist og trenger trøst og støtte. Hvis vi menn greier å forstå hennes underliggende følelser bak ordene, gråten eller sinnet, tror jeg at vi vil løse koden og finne veien inn i hjertet til våre kjærester. Ordene er ofte kun en fattig erstatning for følelsene hun har akkurat da.

Hun opplever mest sannsynlig at vi ikke makter å se henne og det hun virkelig prøver å formidle. Det kan virke kryptisk og gi de fleste menn redusert nattesøvn men det er ikke så rart hvis vi hadde forstått den virkelige årsaken til hennes fortvilelse. Hun føler seg kanskje ikke elsket nok. Hun sier jo med hele seg: ”Omfavn meg, le og dans med meg, elsk med meg.” Det gode kjærlighetsforholdet dreier seg om å hjelpe hverandre med følelsene våre, ikke trekke seg tilbake eller snu ryggen til.

De fleste kvinner jeg har snakket med reagerer også relativt likt på spørsmålet: ”Hva ønsker du deg aller mest av en mann?” Hun ønsker seg aller mest oss og vår oppmerksomhet. Romantikk er å få vår fulle oppmerksomhet. I tillegg må vi mestre å si ”unnskyld, jeg var ikke oppmerksom med hensyn til dine behov og nok følsom overfor dine reaksjoner.” Og vi må mene det. Det vil kunne løse potensielle konflikter der og da. Det er ikke et nederlag å si unnskyld på denne måten. Det kjennetegner derimot den maskuline og trygge mannen som virkelig har perspektiv og ikke tar kvinnens reaksjoner personlig.

Kvinnen som føler seg sett og begjært av denne type mann vil føle seg hel og fornøyd. Hun vil gi mangfold tilbake i form av hengivenhet og kjærlighet. Jeg tror sannsynligheten for mannens utroskap og hans tidligere savn etter nærhet og berøring fra sin kvinne, vil kunne reduseres betraktelig.

Er dette veien å gå for den vestlige mannen? Vil disse tankene også få effekt hos menn i andre kulturer? Jeg er av den oppfatning at kilden bak mannens frustrasjon og deres rop om støtte og forståelse er global.

Stian Falch CDJeg avslutter svaret med kanskje det mest virkningsfulle og det som antakelig vil redde de aller fleste forhold, nemlig evnen og viljen til å vise seg sårbar overfor den andre. Jeg tror ikke noe annet knytter to mennesker tettere sammen enn for eksempel å formidle dette:

Jeg er urolig og redd, men jeg velger å åpne opp for deg. Jeg vil vise deg hvem jeg er på godt og vondt, særlig det jeg er skamfull for. Jeg håper du til gjengjeld vil ta imot meg og støtte meg. Det krever mitt største mot å kaste masken, men jeg vil ikke lenger leve med mine hemmeligheter som spiser meg opp innvendig. Kanskje vil jeg få det litt på avstand og få hjelp til å tenke annerledes hvis jeg deler det med deg. Jeg stoler på deg”.

Tillitserklæringen gjør noe med den det blir rettet mot. Et menneske føler seg beæret og vil beundre den som har mot til å si dette. Det knytter en mann og en kvinne tettere sammen og jeg er sikker på at beskytteren i mannen blir lett synlig. Omvendt, evnen og behovet for omsorg i kvinnen vil få næring ved denne form for åpenhet i mannen. En mann som får lov til å vise sin sårbarhet og blir tatt imot med respekt og beundring, vil kjenne enorm tilknytning til sin kvinne. Kanskje er det dette som menes med Sjelevenner.

Hanne: – Har feminismen egentlig skapt sterke kvinner? Og hva har skjedd med mannens selvbilde under feministisk tenkning? Er feminismen overvurdert, etter din mening?

Stian Falch: – Generelt, og i det store bildet mener jeg feminismen har forløst eller frigjort en historisk undertrykkelse av kvinnen. Den har åpnet for kvinnens håp om å bli respektert og beundret for sine unike egenskaper. Feminismen åpnet mannens øyne for et intellekt og klokskap jeg tror han alltid har ant, men ikke sett praktisert offentlig.

Jeg er overbevist om at det patriarkalske samfunnet ble tuftet på frykten for kvinnens krefter. Undertrykkelsen av kvinner historisk og i diverse samfunn selv idag er ikke annet enn mannens patetiske forsøk på å kneble en fysisk underlegen men psykisk overlegen motstander. Derfor håper jeg den grunnleggende feminismen vil fortsette å feie mannen overende i de kulturer som fremdeles febrislk og panisk undertrykker kvinnen.

Hvis du med spørsmålet mener den 70-talls radikale feminismen, er jeg slett ikke sikker. Min oppfatning er at kraften i den bevegelsen har gjort mer skade enn det den har skapt av optimism og glede. Kvinner som egentlig ønsker å bli respektert for sin feminine og sensuelle form og som ønsker et parforhold med maskuline og feminine energier i fri balanse og respekt, har blitt sterkt påvirket til å stå på krava og presse mannen inn i en rolle som for mange virker unaturlig.

Mitt svar er inspirert av nå avdøde activist, forfatter og skuespiller Russel Means og hans kone Pearl. Han var fra Lakota-Sioux-stammen. Ekteparet var dypt involvert i spørsmålet om kjønnsroller i det matriarkalske indianske samfunn.

Et ekte matriarkat, ifølge Russel og Pearl, handler om å verdsette det andre kjønnets naturlige evner. Hvert kjønn respekterer og anerkjenner det andre kjønns egenskaper.

Jeg beundrer dette livssynet fordi vi menn og kvinner er skapt ulike, av en grunn. Vi skal komplettere hverandre og ikke konkurrere med hverandre, noe vi altfor ofte gjør idag. Hvorfor hyller vi ikke hverandres ulike egenskaper, istedefor å prøve å bli like? Den ene har kvaliteter som den andre ikke har, eller har mindre av. Jeg mener kvinnen i stor grad styres av hjertet og følelser og vi menn hovedsakelig av intellektet.

Russel uttrykker sin uro omtrent slik:

Kvinner har i sin naturlige tilstand, når den ikke er ødelagt av feministiske løgner, et medfødt behov for å gi av seg selv til andre. Men det kan virke som kvinnen er sin verste fiende. Det å gi omsorg til en mann er kanskje det verste hun kan gjøre. Kvinner kritiserer de som ønsker å bruke livet sitt på familien. De blir ofte sett ned på med hån og en nedlatende holdning. De blir sett på som svake og dumme.

Stian Falch 2Denne ekstremfeminismen hart gjort kvinner utrygge og de reagerer derfor aggresivt. De er ikke bltt sterkere, men mer sinte og usikre. Kvinner føler seg fremmedgjort”.

Jeg mener 70 talls feminismens egentlige hensikt er å skape ubalanse i samfunnet, ikke sørge for kvinnens ve og vel. Menn jeg har intervjuet opplever at kvinnen vil konkurrere og slåss, ikke gi omsorg og kjærlighet.

Jeg tror styrken i kvinnen har forsvunnet i takt med deres kamp på barrikadene, spesielt der det kan se ut som de ønsker å gå i krig men mannen. Fordi de i vårt moderne samfunn er blitt fratatt stoltheten over de feminine verdier, tror jeg de har mistet selvtillit som kvinner. De er etter min mening skapt for å bære og gi liv på flere måter. Dette er nå ikke virkelig verdsatt. De er istedet robbet for stoltheten over dette. Det riktige nå er å fokusere på karriere og selvrealisering.

Er kvinnen blitt lurt? Har de lurt seg selv?

Ekstremfeminsmen motarbeider således etter min mening kvinnen. Jeg mener kvinner må forstå at deres kjærlighet til alt som lever, til alt liv, gjør verden til et godt sted å leve.

Kvinner som har entret menns banehalvdel mestrer rollen som regel med glans, men mange forteller at selv om de utkonkurrerer mannen, er de ikke fri. Med det menes at de ikke selv definerer sin kvinnelighet og lever i takt med sine feminine verdier. Hun overtar rollen mannen har hatt, men hun mister seg selv i det samme kappløpet.

THOUSANDS SUBSCRIBE TO OUR WEEKLY NEWSLETTER. Be one of them: 

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!

One comment

  1. 50% er en myte.
    Max 43% så langt i norsk historie.

    https://www.idunn.no/fokus/2018/01/gaar_annethvert_ekteskap_iopploesning

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

Social Media Auto Publish Powered By : XYZScripts.com