Home » Current Affairs » Ateisten Habermas: “Vi trenger den kristne etikken”

Ateisten Habermas: “Vi trenger den kristne etikken”

Like and Share!

Høsten er ofte regnet som et ypperlig tidspunkt for å lese bøker. Noen av oss velger sakprosa, andre skjønnlitteratur og enkelte har størst glede av fagbøker. Å utvide den mentale horisonten gjennom ny informasjon kan gi grobunn for refleksjon og spennende samtaler med andre enten privat eller i det offentlige rom. (Photo: The Guardian)

Jeg har hatt gleden av å lese en kruttsterk bok de siste månedene: The dialectics of secularization. On reason and religion. Den er skrevet av mannen som er regnet som Europas viktigste filosof, tyskeren Jürgen Habermas. Helt siden han tok doktorgraden i 1954 har hans forfatterskap og tenkning vært regnet som neo-marxistisk idet han har forsøkt å sette et kritisk søkelys på utviklingen av det industrialiserte moderne samfunn. Mannen betegner seg som tonedød overfor religion og er en hardbarket ateist.

Fra 1900 tallet og utover har den voldsomme troen på sekularisering/ verdsliggjøring dominert så godt som alle vitenskapelige miljøer. Frederich Nietzsche hadde proklamert at Gud var død og Karl Marx det samme. Man var bredt enige om at det mer moderne samfunnet ble, dess mer ville religionen forsvinne fordi troen på en Gud først og fremst kjennetegnet uopplyste folkeslag. Forskere snakket med arrogant nedlatende tone om troende mennesker og antok at det bare var et tidsspørsmål før kristendommens tid var over også i Europa. En evolusjonistisk tro på at Vesten var det ypperste verden noen gang hadde sett parret med fremveksten av den markedskapitalistiske velstandsøkningen, førte til en overopphetet tro på individet og en ensidig vekt på den materielle verden.

Habermas sto godt plassert midt blant disse forskerne som var toneangivende for utviklingen av europeisk filosofi og sosialteori. Han tok det for gitt at det liberale verdslige samfunnet man bestrebet så hardt for å utvikle i Europa, et samfunn uten Gud, automatisk ville ha et tilstrekkelig solid moralsk fundament. Folk flest kom til å behandle hverandre pent, vise hensyn og være solidariske. Man så ikke svakheter ved materialismen og den ensidige troen på menneskets fornuft.

Heller ikke farene ved å hakke en hel kultur løs fra dens historiske gamle moralske fundament uten at det ble tilstrekkelig erstattet med et annet. Bok etter bok ble publisert og forelesningene ved universitetene var stappfulle av nysgjerrige studenter som fikk klar beskjed: Gud er død.

I tråd med marxismens menneskesyn ble det forkynt at mennesket egentlig bare er godt: dersom noe går galt, er det ikke menneskets skyld, men samfunnets. Derav den voldsomme trangen blant sosialister til stadige reformer og stadige samfunnsendringer. Man vil på død og liv bort fra verdiene som la grunnlaget for den europeiske kultur. Kristendommen og den tradisjonelle etikkens menneskesyn sier det stikk motsatte: Mennesket er tosidig splittet mellom det onde og det gode. Nettopp derfor trengs religionens etikk som rettesnor og veiviser. Bare når mennesket følger de normative retningslinjer som her gis, vil man oppnå målet: et godt liv på jorden så vel som lykke i evigheten. Kristendommen er kategorisk: enhver har ansvaret for eget liv.

Så til det dramatiske poenget: etter 2001 har Habermas skiftet syn. Dette har overrasket, for ikke å si forbløffet vitenskapelige miljøer til de grader at man nærmest ikke snakker om det. Habermas mener ikke lenger at religionen bør fjernes, men påpeker behovet for å gjeninnføre respekten for den gamle kristne etikken for å demme opp imot den pågående tendensen til at solidaritet og empati svekkes i den sekulære liberale staten.

En slik holdningsendring kan trygt kalles revolusjonerende og fortjener bred spalteplass. Han mener at man i ateismens navn vært for rask til å avvikle de europeiske verdiene. Etikk er blitt tabu. Den som snakker om behovet for moralske verdier avfeies som gammeldags moralist. Det sekulære samfunn trenger en ny forståelse for og nye konstruktive holdninger til kristendommens rolle som motivator for gode handlinger, sier han.

Kulturkonservative idealer bør igjen trekkes frem fra skuffen. Vi trenger å børste støvet av den kristne etikkens rolle i offentligheten. Ikke minst fordi vekten legges på hensynet til andre, på solidaritet, på nestekjærlighetens prinsipp og på omsorg for hverandre. Dette er idealer som dagens samfunn er iferd med å avvikle. Habermas ser den statlige institusjonaliseringen av omsorg som problematisk.

Menneskeverdet forringes i måten eldre skipes bort til kalde byråkratiske institusjoner, hele generasjoner forsvinner i abort og den seksuelle frigjøringen går så langt at familiens eksistensgrunnlag er truet. Det er blitt sosialt akseptert å bare tenke på seg selv. Vi nærmer oss et moralsk anarki, tilstanden som går forut for en sivilisasjons fall. Et land som Norge har verdens høyeste selvmordsstatistikk blant unge menn, samfunnet tynges ned i narkotikamisbruk i alle samfunnslag og det gigantiske pilleforbruket blant kvinner gir samlet en pekepinn på kultursykdommer man ikke lenger kan lukke øynene for. Tiden er inne for bred moralsk opprustning.

 

Dagen 2009

 


Like and Share!

Check Also

Sebastian Salvo Cave Of Apelles Nerdrum School Herland Report

Cave Of Apelles from The Nerdrum School: Why Competition is Neccessary

Like and Share!Herland Report: In the anniversary episode of The Nerdrum School initiative, Cave of …

Social Media Auto Publish Powered By : XYZScripts.com

EU law requires cookies. By continuing to use this site, you agree to this. more information

EU law requires cookies for the best browsing experience. If you continue to use this website or click "Accept", you are consenting.

Close