bombing Syria without UNSC mandate Herland Report

USA: Anarki og nasjonalt sammenbrudd, vil diktatur innføres? #Nymarxisme

 

Herland Report: Hanne Nabintu Herland: Ytringsfrihet hylles ofte som en klassisk, vestlig verdi. Men hvilken form for “ytringsfrihet” er det snakk om?

Er det retten til å si alt det stygge man vil til andre, oppmuntre til vold og å styrte demokratisk valgte presidenter slik vi nå ser forsøk på i USA? Er det retten til å oppmuntre til anarki og lovløshet?

Rundt 1950 befant vi oss midt i opptakten til marxistiske kulturrevolusjonen der man nettopp gjorde opprør mot den borgerlige plikt og ansvarstenkning. Anarkiet vi i dag ser tre frem i sin fulle gru er et resultat av 1960-tallets opprør mot høflighet og dannelse.

Er det retten til å være frekk, lyve, fremsette udokumenterte rykter?  Retten til å oppmuntre til å ødelegge andres eiendom?

Det amerikanske anarkiet som nå frontes av Demokratene i USA, der man misbruker ytringsfriheten til å oppvigle, skape hat mot enkeltgrupper i samfunnet og aktivt gå inn for å ødelegge samfunnet er ikke den ytringsfriheten vi hyllet som en vestlig verdi.

Rundt 1950 befant vi oss midt i opptakten til marxistiske kulturrevolusjonen der man nettopp gjorde opprør mot den borgerlige plikt og ansvarstenkning. Anarkiet vi i dag ser tre frem i sin fulle gru er et resultat av 1960-tallets opprør mot høflighet og dannelse.

Black Lives Matter står frem og sier at deres hovedmål er å styrte den demokratisk valgte presidenten, så nå er det liten tvil om hensiktene bak de anarkistiske tilstandene.

 

Hanne Nabintu Herland Report
The Herland Report nyhetssiden, TV kanalen på YouTube og Podcast på Sound Cloud når millioner årlig. Det er en god portal der du kan se intervjuer og lese artikler fra ledende intellektuelle, forfattere og aktivister på tvers av de politiske skillelinjene. Grunnlegger av The Herland Report er religionshistoriker, forfatter og TV produsent, Hanne Nabintu Herland, kjent fra media som en fryktløs kritiker av den kulturradikale, 1968er tankegangen. Herland er født og oppvokst i Afrika, har lenge bodd i Sør Amerika og Midtøsten. Meld deg på nyhetsbrevet her!

 

I over 50 år har de kulturradikale fortsatt den marxistiske nedrivning av historiske verdier i Europa og i USA. Nå er det meste revet ned, og det ligger åpent for ny-marxistisk revolusjon og anarki.

Nymarxisme parret med grovkapitalismen som ikke er det samme som kapitalismen som bygget Vesten, viser nå sine metoder for å ta makten fra den demokratisk valgte presidenten i USA.  Revolusjon er en marxistisk ønsket metode for å bryte sammen det bestående, og nå ønsker man åpenbart å drive dette igjennom i USA.

De konservative sier at menneskerett henger sammen med menneskeplikt. Derav det gamle ordtaket som til og med Arbeiderpartiet en gang sto for: «Gjør din plikt, krev din rett.»

Det amerikanske anarkiet som nå frontes av Demokratene i USA, der man misbruker ytringsfriheten til å oppvigle, skape hat mot enkeltgrupper i samfunnet og aktivt gå inn for å ødelegge samfunnet er ikke den ytringsfriheten vi hyllet som en vestlig verdi.

I dag har pliktene forsvunnet fra liberal tenkning, og ledende politiske partier som Demokratene oppmuntrer nå aktivt og hyller revolusjonære bevegelser som kun krever en rett, men gjerne smadrer bykjerner og ødelegger landet.

Dette gjøres i samsvar med grovkapitalistenes ønsker. Sosialister og grovkapitalister står i dag sammen om ønsket om radikal samfunnsendring i Vesten, som kjent.

For oss konservative er plikt og rett to sider av samme mynt, men pliktene snakkes det lite om nå til dags. FN-charteret som er sterkt preget av etterkrigstidens ny-marxisme, forteller i elegante og utdypende ordelag om rettigheter, men påfallende lite om individets forpliktelser, skriver Hanne Nabintu Herland.

 

Den historiske ytringsfriheten som verdi

 

På 1500-tallet, da «ytringsfrihet» først ble brukt som moderne begrep, ble det innført som prinsipp i det britiske underhuset for å sikre at talerne ikke ble avbrutt midt i et politisk innlegg.

Det skulle ikke være slik at hvem som helst hadde rett til å si hva som helst til hvem som helst uten tanke på folkeskikk og dannelse. Talerne skulle få lov til å føre sitt argument uten å bli avbrutt.

Et historisk tilbakeblikk på ytringsfrihetens betydning tar oss dernest til 1949 da FN vedtok Menneskerettserklæringen som fastslår alle menneskers rett til å hevde sine meninger. Det er først her, i artikkel 19, vi finner «ytringsfrihet» omtalt som en menneskerett:

«Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.»

 

RELATERTE ARTIKLER:

 

FN-erklæringen preges av kulturradikal, nymarxistisk ytringsdefinisjon

 

FN-erklæringen sier imidlertid lite om ytringsfrihetens grenser eller de rammene av alminnelig høflighet og dannelse som bør prege rasjonelle, saklige debatter. Det viser erklæringens svakhet. Den er et halvveis produkt, som bærer preg av mangel på respekt for det normative element, tidstypisk for epoken.

I over 50 år har de kulturradikale fortsatt den marxistiske nedrivning av historiske verdier i Europa og i USA. Nå er det meste revet ned, og det ligger åpent for ny-marxistisk revolusjon og anarki.

Rundt 1950 befant vi oss midt i opptakten til marxistiske kulturrevolusjonen der man nettopp gjorde opprør mot den borgerlige plikt og ansvarstenkning. Poenget er at menneskerett henger sammen med menneskeplikt. Derav det gamle ordtaket: «Gjør din plikt, krev din rett.»

Plikt og rett er to sider av samme mynt, men pliktene snakkes det lite om nå til dags. FN-charteret forteller i elegante og utdypende ordelag om rettigheter, men påfallende lite om individets forpliktelser.

Dette er en betydelig svakhet ved den moderne versjonen av menneskerettighetstanken. En rettighetskultur som fjerner kravet om ansvarlighet, vil ende opp med å forsvare lovbryteren, mens den lovlydige, moralske borger ikke gis forrang. Essensen i verdirelativismen at alt jo like mye verdt, samme hvilken moral som praktiseres.

Enkeltmenneskets rett til fritt å ytre sine meninger ble fastslått i FNs ordelag, men ikke de plikter og hensyn som må følge med. Ytringsfrihetens grenser ble ikke definert.

Grensesetting generelt ble ikke diskutert: Høflighet, dannelse og respekt for andres rett til å se verden på sin måte. Ytringsfriheten er et ideal som må ha sin plass innenfor moralske og etiske grenser.

 

Definisjonen av ytringsfrihet er dramatisk endret

 

Hvis disse begrensingene ikke blir klart definert, kan «ytringsfriheten» virke mot sin hensikt og bli et redskap for undertrykkelse som lett kan legitimere kaos og omgjøre demokratiet til et pøbelvelde – det de gamle grekere kalte et oklokrati.

Alexis de Tocqueville uttrykker i Democracy in America sin bekymring for hvor lett et demokrati kan bli en totalitær stat. Hvis demokratiet utvikler seg til et majoritetens eller mobbens tyranni, er det ingenting som skiller det fra et totalitært diktatur.

Alexis de Tocqueville uttrykker i Democracy in America sin bekymring for hvor lett et demokrati kan bli en totalitær stat. Hvis demokratiet utvikler seg til et majoritetens eller mobbens tyranni, er det ingenting som skiller det fra et totalitært diktatur.

Den moderne – vår tids – definisjon av ytringsfrihet tilkjennegir dermed retten til å sjikanere hvem man vil, som om dette var en «vestlig verdi». Men det har aldri vært en historisk, vestlig verdi å bruke frekkhet og mangel på respekt til å undertrykke andres rett til forskjellighet.

Hensikten med ytringsfriheten – jamfør eksempelet med det britiske underhuset – var derimot å opprettholde meningsmangfoldet.

Dagens praksis og angst for grensesetting er eksempler på det ekstremliberale samfunnets verdigrunnlag: verdirelativismen.

Det gjenstår bare ett tabu i vår tid: Det å sette tydelige grenser for hvilken adferd som er ønskelig og hvilke som er destruktiv for fellesskapet.

Den historiske europeiske kulturen hadde meget tydelige idealer. Noen eksempler på tradisjonelle verdier kan være vekten på personlig ansvar for eget liv, hardt arbeid, dyder som takknemlighet, ærlighet, de ti buds etikk, å være pliktorientert, å anse familien som samholdsbyggende samfunnspilar.

 

RELATERTE ARTIKLER:

 

Sentralt sto også å verdsette kvinnen, et sterkt forsvar av landet, respekt for det maskuline, å vise ydmykhet og mangel på selvhevdelse, samt respekten for andres rett til å tenke annerledes og respekten for nasjonal suverenitet.

Dette er klassiske konservative verdier, som er godt utdypet av konservatismens far, Edmund Burke.

Sosialetisk sto kristendommens vekt på de ti bud sterkt: Du skal ikke lyve, du skal ikke stjele. Disse tydelige «budene» er opphevet i det verdiliberale samfunn, i troen på at det gode i mennesket verken trenger en gud eller samfunnsbestemt moralitet.

 

Den moderne konservatismens far, Edmund Burke, brukte mye av sin tid på å snakke om hvor viktig det er at Europa beholder sine moralske, filosofiske og politiske tradisjoner, nettopp de som gjorde Europa til en stor sivilisasjon: Individets frihet, muligheter for alle, viktigheten av likeverd, lov og orden og et fokus på den protestantiske arbeidsetikken – fundamentet for at en velferdsstat skal kunne fungere. Englands konservative-bevegelse på 1700-tallet hevdet at et samfunn må holde fast ved lover og orden, og ikke være for raske til å gi etter for kravet om revolusjon. De pekte på behovet for moderate reformer, om man ville unngå det anarkiet som nå herjet i Frankrike.

 

Herbert Marcuse, en av de viktigste intellektuelle inspiratorene bak 1960-tallets studentopprør, snakket om behovet for å «avgrense friheten» på en slik måte at meningsmotstandere slutter å stille kritiske spørsmål.

I A critique of pure tolerance, skriver han om behovet for å begrense ytringsfriheten for å fremme venstresidens samfunnsmål.  Det ble meget tydelig definert at de «undertrykkende ideer» som skulle bekjempes var borgerskapet, de kristne og de såkalt konservative. Disse gruppene ble «fienden» som skulle angripes.

Under ytringsfrihetens faner, kjempet man i praksis for å avslutte meningsmangfoldet. Så hvilken ytringsfrihet kjemper vi for? Den opprinnelig borgerlige eller den nåværende kulturradikale?

 

THOUSANDS SUBSCRIBE TO OUR WEEKLY NEWSLETTER. Follow the trend and be one of them:

VIKING TV series on YouTube Hanne Nabintu Herland Report Lars Magnar Enoksen

Check Also

Robert Steele interviews Hanne Herland on her new book New Left Tyranny: Herland Report

Robert Steele interviews Hanne Herland on her new book New Left Tyranny and why Values Matter

  Herland Report: Robert Steele interviews Hanne Herland on her new book New Left Tyranny: …

George Soros Duran Herland Report

Most of Facebook Censorship Board Ties to George Soros

  Herland Report: Judicial Watch: The recently appointed Facebook oversight board that will decide which posts …

EU law requires cookies. By continuing to use this site, you agree to this. more information

EU law requires cookies for the best browsing experience. If you continue to use this website or click "Accept", you are consenting.

Close