Home » Europe » Hedenske tradisjoner, norrøn tro og tidlig norsk historie (del 1) – Vegard Solheim, Odelsarven.com
Herland Report Newsletter

Hedenske tradisjoner, norrøn tro og tidlig norsk historie (del 1) – Vegard Solheim, Odelsarven.com

Like and Share!

Opprinnelsen til våre hedenske tradisjoner er meget gamle. De strekker seg lengre tilbake enn antikkens dager, og enkelte mener vi kan hevde at de europeiske og skandinaviske er over 40 000 år gamle. Indisiene peker i retning av at de også er vesentlig mye eldre enn dette. For vår egen skandinaviske del, finnes de fleste kildene i vår egen og kjente sagalitteratur, samt i den germanske historien og kildene relatert til disse. Men, de ligger også i dagens praksis, i våre høytider, skikker og i våre egne folkehistorier, eventyr og sagn.

About the author

Artikkelforfatter er Vegard Solheim, som i mange år har studert norsk historie og leder nettstedet Odelsarven.com der du finner en rekke interessante artikler som belyser norrøn tid og vikingtid.

Den germanske og norrøne tradisjon var ikke å nedskrive skikkene, tradisjonene, mytene eller livsanskuelsene. Vi har aldri hatt tradisjon for dette. De norrøne samfunn er med andre ord ikke kjent for sine skrevne ord, men for sine muntlige overleveringer. Det finnes opprinnelig fra denne tiden kun bruddstykker, i form av helleristninger, bautaer, diverse utsmykninger og lignende. På samme måte var ikke de norrøne samfunn det vi i dag kaller en sivilisasjon. (Foto: Greekmythology.com)

Dagens betydning av dette begrepet, er typiske kjennetegn for samfunn med et høyt antall mennesker i et begrenset område, der overskudd av matproduksjon i utkantene, muliggjør dannelse av byer og metropoler. Disse byene og metropolene kjennetegnes av høyere teknologi i form av mer sofistikerte og sårbare distribusjonssystemer for mat, vann, avfall og andre livsnødvendigheter. De kjennetegnes også av høyere grad av spesialisering blant mennesker, yrker og prosesser, samt mer hierarkiske samfunnsinnretninger.

Derigjennom vil nedskrevet litteratur, riter og historie også oppstå i slike miljøer i høyere grad. Mennesker i en sivilisasjon lever lengre vekk fra naturen og de daglige rituelle prosessene knyttet til det jords- og naturbundne livet. En sivilisasjon i dagens forstand, all den tid den i sin egen symbiose er sårbar, spesialisert og svak, har langt større behov for nedskrivning for bevaring og memorering. Sivilisasjonens innbyggere praktiserer i mindre grad ritene daglig, så dette er en logisk konsekvens. Romerriket er et lysende eksempel på et slikt samfunn, der mange av våre germanske kilder finnes blant romernes detaljerte beskrivelser og dokumentasjon av deres liv.

Sivilisasjoner reises gjennom historien, like sikkert som de faller. For vår egen del, har det aldri i ordets rette forstand eksistert noen germansk eller norrøn sivilisasjon. Våre samfunn har vært preget av spredte bosettinger, og utpregede stammesamfunn med desentraliserte maktinstitusjoner. Stammene litteraturen beskriver, var nok å anse som folkestammer. I praksis var en stamme sjelden mer enn 150 individer som bodde tett på hverandre.

Dette er logisk av biologiske hensyn, all den tid dette er grensen på hvor mange mennesker man kan ha oversikt over, forholde seg til, og ikke minst stole på. En mer korrekt betegnelse kan kanskje være storfamilie. Disse stammesamfunnene lå i varierende grad i strid med hverandre, men fremfor alt samarbeidet de, ble inngiftet i hverandre og inngikk ulike allianser. For fremmede fiender, fylket de seg sammen og sloss som en «nasjon» eller en «koalisjon[1]».

På Romerrikets høyder og spesielt under dets fall, kalte de folkestammene utenfor rikets vidtfavnende grenser for barbarer. Under ekspansjonskrigene som strakk seg over flere hundre år, underla de seg folkestammer og store geografiske områder. Kelterne var noen av de første som barket sammen med Romerne i Sentral-Europa, og senere helt opp til de britiske øyer. Romerrikets viktigste verdi, foruten nye land og ressurser, var soldater og slaver til å drive ekspansjonskrigene og det militære maskineriet videre. Barbarene lå i konstant konflikt med Romerne over lang tid, og historien kan fortelle om slaveopprør, reisning og motstandskamp fra okkuperte barbarer som var omgjort til rene pedanter og slaver.

Historien om Spartakus er kanskje den mest fremtredende vi kjenner i dag. Historien viser også at hvis en sivilisasjon blir for sårbar og for sivilisert, vil den alltid kollapse, slik tilfellet var med Rom. De etterlot seg imidlertid tidenes dokumentasjon og innsyn i antikkens alle nivåer, samfunn og historie. Vi kan med tyngde hevde at våre nord-Europeiske og norrøne tradisjoner var en så inkorporert del av dagliglivet, at våre forfedre aldri nedskrev disse. Det var ikke nødvendig eller praktisk.

Argumentet om at våre forfedre ikke skulle ha tid til dette, med et liv okkupert lengst ned på behovspyramiden, faller også på sin egen urimelighet. Våre forfedre fant tid til den mest sofistikerte teknologi, skipsfart, kunst, musikk og utsmykning. Den eldre Edda ble derfor bevart i Islandske pergament håndskrifter fra 1200 og 1300-tallet. Disse ble nedskrevet basert på muntlige overleveringer, som hadde levd i tusenvis av år på folkemunne. Derfor var det Asbjørnsen & Moe på sine reiser rundt i Norges grender som innsamlet og nedskrev de muntlig overleverte folkeeventyrene langt senere. Den yngre Edda ble nedskrevet av den kristne Snorre Sturlasson, og øvrige nedtegninger ble også gjort etter kristendommens inntog, og av munker.

Derfor er det også bred enighet om at materialet bærer preg av dets budbringere, og ikke minst hvilket standpunkt og livsanskuelser som levde blant disse på det tidspunktet nedskrivningen skjedde. På samme tid ble Nord-Europas “barbarer” fremstillet som primitive, nakne krigere uten kultur og dannelse. Begge eksempler vet vi i dag er feil. Det er i et slikt lys vi er nødt til å lese vår mytologi og vår litteratur. Vi er nødt til å ta på oss hedensk optikk. Vi er nødt til å være klar over middelalderens samtid og motiver, og ikke minst vår egen samtids samme, når tradisjonene, mytene og den norrøne arven skal fortolkes og gi mening.

Et lysende eksempel på vår samtids feiltolkning er perioden i Skandinavia fra slutten av 700-tallet, og frem til Stiklestad i 1030. Lite synes mer misforstått enn vikingtiden. Vi eksponeres kontinuerlig for «tegneserieversjonen», der primitive vikinger drar ut, som fulle banditter, herjer, stjeler, voldtar og ødelegger. Det synes som en avgrunn mellom fakta og narrativ. Det er seierherren som skriver historien, alltid. Flankert av Hollywood og skoleverk. I dag har mange den oppfatning at vikingene stort sett holdt seg til primitive aktiviteter, og at ran og voldtekt var en del av hverdagslivet. Det ser ikke ut til å være noen kilder som understøtter at vikinger voldtok i større omfang enn noen andre folk, noen gang i historien. Tvert i mot. I hele vår kjente norrøne historie har fredløshet og dødsstraff vært konsekvensene av voldtekt. Det ble kort og godt ansett som en æreløs og høykriminell handling, tillagt like strenge konsekvenser. Det synes som at det ikke var noen aksept for dette i våre førkristne samfunn.

I norrøn sammenheng er vikingetiden en meget kort tidsperiode. Den varte kun i drøye 200 år. Denne tiden var på ingen måte noen Norsk eller Skandinavisk gullalder. Det fremstår som en desperat kamp, mot en invaderende, frihetsinnskrenkende og fremmed makt. Skandinavia var det siste området som ble kristnet, og Europa lå historisk sett i ruiner, med ødelagte samfunnsbærende elementer, fattigdom og død blant befolkningene. Samtidig skjedde altså en enorm konsolidering av makt for kirken og elitene.

Artikkelen er først publisert på odelsarven.com


Like and Share!

Check Also

Paul Craig Roberts Hanne Herland Report

Paul Craig Roberts about Herland Report: “Important perspective, impressive truth-telling, outstanding work.”

Like and Share!Herland Report: It is our pleasure to notice that leading voices in the …

EU law requires cookies. By continuing to use this site, you agree to this. more information

EU law requires cookies for the best browsing experience. If you continue to use this website or click "Accept", you are consenting.

Close