Medieløgnene om Libya krigen Sarkozy Gaddafi

Medieløgnene om Libya krigen: Gaddafi, Sarkozy og eksil-libyeres rolle

 

Herland Report: Medieløgnene om Libya krigen:  Storbritannia leverte sin i 2016 og undersøkelsen viste massiv feilinformasjon og Fake News fra de ledende mediene.

En lang rekke avgjørende løgner ble presentert i media om Gaddafi og situasjonen i februardagene, 2011,  løgner som fungerte som portåpnere for NATOs krigføring.

NATOs krigføring og bidrag til folkemordet i Libya er et av vår tids verste eksempler på Vestens overgrep.

NATO har i vår levetid gått fra å være en transatlantisk forsvarsallianse til en maktpolitisk angrepsallianse mot svake stater der Vestens interesser er truet. 

Storbritannia leverte sin i 2016 og undersøkelsen viste massiv feilinformasjon og Fake News fra de ledende mediene. Her vektlegges at premissene for inngripen i Libyas indre anliggende, basert på anklagene om «Gaddafi dreper sin egen befokning» og «folkemord i Libya» var en løgn som ble drevet frem av vestlige og Gulf stat-media.

Denne artikkelen viser noen av prosessene som foregikk bak mediefasaden. Også om den franske filosofen Bernard Henri-Lévys uttalelser i Libya – som ble tapet av libyere og levert til Herland Report – om at krigen var Sarkozys personlige krig.

Artikkelen omtaler også koblingen mellom Qatars al Thani og Hillary Clinton med Clinton Foundation som mottok millioner i perioden (Judicial Watch, Wikileaks), samt eksil-libyere med koblinger til sunni-ekstremisme som støttespillere for Vesten. Samt Overgangsregjeringens leder, Mustafa Abdul-Jalil, som åpent i arabiske medier – på tape – erkjenner at anklagene mot Gaddafi var løgner. Medieløgnene om Libya krigen.

 

Medieløgnene om Libya krigen Massedemostr Tripoli
Medieløgnene om Libya krigen. The NATO Libya war in 2011 sent the country spiraling into chaos and civil war, now characterized by militia rule, sectarianism and proxy war. Fra massedemonstrasjonene til støtte for Muammar Gaddafi, der over 1 million deltok i begynnelsen av juli, 2011. Folkebønnen var rettet mot NATO som truet med angrep på Tripoli.  Mange mennesker i Vesten er ikke klar over de massive demonstrasjonene som ble holdt til støtte for Gaddafi i opptakten til Libya krigen, da de ikke ble vist på vestlig TV. Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.

 

Muammar Gaddafi var kjent Al Qaida fiende

 

Benghazi, øst i Libya, var særlig kjent for å være et Al Qaida affiliert og sunni-ekstremistisk terroristreir.

Tidlig i februar, 2011 brøt det ut opptøyer nettopp her. Ifølge CIA hadde man her i en årrekke utdannet og deretter sendt islamister til Afghanistan, Pakistan, Irak.

Det var ingen hemmelighet at Gaddafi siden 1995 har vært forsøkt myrdet av Al-Qaida, som i en årrekke har hatt en av sine sterkeste baser i Benghazi-distriktet; som har vært en av de mest aktive regionene i verden som har levert flest al-Qaida jihadister til krigen i Afghanistan.

Les gjerne Lawrence Wrights The looming tower, Al-Qaeda and the road to 9/11.

Gaddafi var også den aller første muslimske lederen som ønsket å få Osama bin Laden arrestert. At Libyan Islamic Fighting Group leder, Abdelhakim Belhadj, lederen for Al-Qaidas Libya fraksjon, ved NATO-krigens slutt skulle ende opp som Tripolis militære guvernør i samarbeid med Vesten, – en mann som i årene før kjempet med Osama bin Laden i Afghanistan, er langt fra noen tilfeldighet.

Senere ble han avbildet sammen med og beæret av den republikanske senatoren John McCain i en overekkelse der han ble omtalt som “libysk frigjøringskjempe og helt”.

Belhadj ble siden Afrikas angivelig rikeste mann, med en nåværende formue på rundt 19 milliarder dollar.

 

RELATERTE ARTIKLER:

 

 

Herland Report banner
The Herland Report Scandinavian news site, TV channel on YouTube and Podcast has millions of viewers. Founded by Scandinavian historian of comparative religions and author Hanne Nabintu Herland, we feature leading intellectuals, authors and activists from across the political spectrum. Subscribe to YouTube interviews here!

 

Gaddafi sa tidlig i invasjonen at de som sto bak ikke var libyere, men Al- Qaida og utlendinger. Qatar viste seg siden å stå sentralt.

Landets leder, sheikh Tamin bin Hamad Al Thani var en av de nærmeste samarbeidspartnere til Hillary Clinton og blant de største bidragsyterne til Clinton Foundation på denne tiden.

Clinton’s Washington koblinger til The Muslim Brotherhood har lenge vært omtalt.

Skytteltrafikken mellom Clinton og Al Thani i februardagene – samt millioner i overføringer fra Qatar til Clinton Foundation – i opptakten til Libya krigen har vært mye omtalt av både Wikileaks, Judicial Watch og andre. Det var også en kjent sak at Gaddafi lenge hadde utfordret Saudi Arabias kongehus – i wahhabismens og sunni-ekstremismens hjemland.

Det var på denne tiden at Gaddafi også advarte mot at millioner av afrikanere kom til å flykte fra Libya til Europa dersom Libya ble destabilisert.  Siden har millioner foretatt overfarten til Europa via Italia.

 

Medieløgnene om Libya krigen Hillary Clinton
Medieløgnene om Libya krigen. Hillary Clinton med libyske kampfeller som siden veldokumentert har vist seg å være Al Qaida affilierte som LIFG i Libya. Foto: Foreign Policy.

Hillary Clinton, Qatar og Al Jazeeras nye rolle

 

Allerede 25. februar, forlot samtlige amerikanske diplomater Libya. Dagen etter innførte FNs Sikkerhetsråd sanksjoner mot landet. 27. februar ble rebellenes Overgangsregjering implementert, med base i Benghazi og i tett kontakt med Vesten og en rekke kjente islamister.

Allerede nå var land som Qatar tungt inne med finansiell støtte, fanger ble angivelig også frigitt fra Egypt for å delta, samt en rekke vestlige land.

Urolighetene i Benghazi fikk øyeblikkelig medieoppmerksomhet, med Al Jazeera i spissen.

Kun dager etter, trakk Libyas justisminister, Mustafa Abdul-Jalil seg brått fra Gaddafis Jamahiriyya regjering og ble rebellenes leder. Han satte straks opp en overgangsregjering med ham selv som leder i Benghazi.

14. mars, 2011 møttes Hillary Clinton, mannen som siden ble Overgangsregjeringens statsminister, Mahmoud Jibril i Paris.

Der hadde den fransk-jødiske filosofen Bernard Henri-Lévy hjulpet sin venn og forretningspartner, den USA utdannede, Muslim Brotherhood medlem Mahmoud Jibril til å få til dette møtet.

Jibril var tidligere CEO av JTrack, som var ansvarlig for å endre Al Jazeeras profil mot den amerikanske narrativen etter at nye eiere overtok kanalen, i kjølvannet av at at kanalen hadde vært sterkt USA kritisk under Irak invasjonen i 2003.

 

RELATERTE ARTIKLER:

 

Med Libya konflikten fikk nyhetskanalen Al Jazeera som kjent en helt ny rolle.

Kanalen hadde gått fra å være et fristilt, kritisk rapporterende mediehus til nå å aktivt omtrent ensidig reflektere det amerikansk støttede, saudi arabiske wahhabismens og Det Muslimske Brorskaps verdensbilde.

JTrack var et internasjonalt selskap som var kjent for å skolere asiatiske og Midtøsten ledere i hvordan kommunisere med Vesten og bruke «Davos-språket», altså snakke på en slik måte at de bifalt den internasjonalistisk-progressive vestlige demokrati-retorikken.

Al Jazeera ble under Jibril en instrumentell stemme for dannelsen av myten om at «den arabiske våren» handlet om at undertrykte mennesker i Midtøsten ønsket «vestlig demokrati, økonomisk liberalisme og en vestlig levemåte».

Pr. 2011 hadde nyhetskanalen altså gått over til å bli en omtrent ren propagandakanal for Qatars sunni-verdensbilde, og dermed også den amerikansk styrte og vestlige narrativen.

Libya krigen som Sarkozys personlige vendetta, sier Bernard Henri-Lévy

 

Den berømte franske filosofen, Bernard sto som nevnt sentralt i opptakten til Libya krigen. Han reiste i skytteltrafikk mellom Frankrike og Libya.

Og uttalte seg på vegne av Sarkozy, som vist fra et lokalt opptak i Libya, at krigen var president Sarkozy’s personlige ambisjon med ønske om å få til et regimeskifte i Libya.

Sarkozy ble som kjent nylig korrupsjonsanklaget i Frankrike for å angivelig ha mottatt millioner fra Gaddafi.

Henri-Lévy sier i videoen: “Sarkozy ringte meg personlig…. han sier at denne krigen er hans personlige krig, hans personlige strategiske krig mot Gaddafi. Det var ikke opprinnelig en NATO ide, eller Storbritannia, dette er Sarkozy’s personlige invasjon. Han er meget glad for å se at dere alle deltar i denne krigen, arabere, berbere, sammen, hånd i hånd vil dere ikke skuffe Sarkozy og hans tropper støtter dere steg for steg i dette som er hans krig.”

29. mars ble nye møter holdt, denne gangen i London, og en rekke prominente personer var i samtaler med den engelske utenriksministeren, Willam Hague.

Den kanskje mest kjente av disse, var Qatars statsminister og utenriksminister, Sheik Hamad bid Jassim bin Jabor al-Thani.

Qatar hadde, som første nasjon, allerede godkjent Overgangsregjeringen, som aktivt ble støttet av Det Muslimske Brorskap, og Thani oppmuntret verdens nasjoner til å gjøre det samme.

Han bekreftet også at Qatar aktivt støttet rebellene militært, samt ønsket å få opprettet en flyforbudssone. Det var viktig, sa han, å få stanset Gaddafi og den pågående «folkemassakren» i Libya.

 

Ron-Paul-Herland-Report-TV-banner-
The Herland Report Scandinavian news site, TV channel on YouTube and Podcast has millions of viewers. Founded by Scandinavian historian of comparative religions and author Hanne Nabintu Herland, we feature leading intellectuals, authors and activists from across the political spectrum. Subscribe to YouTube interviews here!

 

En mengde plantede rykter i media åpnet for NATO invasjonen

 

Også Overgangsregjeringens leder, Mustafa Abdul-Jalil uttrykte nå raskt ønsket om en øyeblikkelig flyforbudssone fordi «Gaddafi angriper befolkningen fra luften».

Han hevdet at samtlige overgrep som hadde skjedd i Libya, var det Gaddafi selv som var ansvarlig for. Han sa også, på dette tidspunktet, at han visste at det var Gaddafi selv som beordret Lockerbie-bombingen der det amerikanske Pan Am Flight 103 styrtet over Skotland og 270 mennesker ble drept.

President Barack Obama uttalte på dette tidspunktet at: «Militære jagerfly og helikoptre bombet fredelige mennesker som hadde ingen mulighet til å forsvare seg mot angrepene fra luften.»

Han sa: «Vannforsyningene ble stengt ned i Misrata, noe som rammet flere hundre tusen mennesker.» Likevel, allerede i begynnelsen av mars, avviste Pentagon at slike angrep hadde funnet sted.

Den amerikanske forsvarsministeren, Robert Gates, ble spurt om man nå hadde funnet bevis på at det hadde foregått angrep fra luften og svarte: «Vi har sett pressens rapporteringer, men har funnet intet som kan bekrefte dette.»

Les gjerne Horace Campbell, NATO’s failure in Libya. Lessons for Africa.

Likevel fortsatte avisene å skrive som om ryktene var sanne, til tross for at de allerede var avkreftet. Som alle nå bør vite, eies 90% av amerikanske medier av 6 selskaper.

I 1983 var det over 50 ulike bedrifter og eierstrukturer som eide de samme USA mediene. Konsolideringen de siste årene har vært betydelig.

I hendene på de ytterst få, kan man lett påvirke opinionen til å tro på nesten hva som helst.  Siden har Libya ligget i total ruin.

Medieløgnene om Libya krigen. Libya var før 2011 krigen Afrikas rikeste stat, et sosialistisk samfunn unikt i Midtøsten og Afrika sammenheng med en velferdsstat og utstrakte stønadsrettigheter til borgerne. Foto: Travel Time.

NATOs militærkupp iscenesettes basert på løgner i media

 

Militærkuppet som førte til at Al Qaida affilierte grupper tok makten i Libya, ble muliggjort i mars 2011 gjennom FN resolusjon 1973 som opprettet en flyforbudssone.

Dette ble godkjent i FNs Sikkerhetsråd, ettersom informasjon ble gitt som hevdet at Muammar Gaddafi angrep sin egen befolkning, bombet sykehus og så videre.

Disse anklagene, som siden aldri ble verifisert, ble premissgivende for NATOs reaksjon mot Gaddafi regjeringen.

Det ble tidlig klart at det ikke fantes bevis for at Gaddafi hadde planer om å angripe befolkningen. Men dette fikk liten pressedekning. Også russisk etterretning bekreftet, med satelittbilder, at ingen fly var i luften på dette tidspunktet.

Professor ved Lyndon B. Johnson School of Public Affair, Alan J. Kuperman uttalte siden: “Gaddafi truet aldri med å massakrere sivile i Benghazi, slik Obama har hevdet. «Ingen nåde vil bli vist» talen hans var rettet mot rebellene og lagt ut 17. mars.

New York Times bekreftet også i en artikkel at Libyas leder utlovet amnesti til enhver rebell som «la fra seg våpnene». Gaddafi lovet til og med en mulighet for dem til å rømme fra landet, via Egypt, for å unngå at kampene skulle fortsette.

 

Medieløgnene om Libya krigen. Getty Libya.
Medieløgnene om Libya krigen. Libyan Islamic Fighting Group (al Qaida i Libya), leder Abdelhakim Belhadj, fotografert i Libya sammen med sine vestlige allierte i 2011. Han ble Tripolis militære guvernør etter NATO krigen, og var en av Gaddafis Al Qaida affilierte fiender. Foto: Getty.

Flyforbudssonen misbrukes til å angripe staten fra luften

 

Også i USA kom enkelte protester som derimot druknet raskt i mediestrømmen. Professor Alan Kuperman minnet til Democracy Now om at drap på statsoverhoders barn og familie er helt utenfor mandatet som FN ga, som handlet om å beskytte sivile, ikke drepe statslederes familier.

Han spurte hvorledes angrep på sivile områder der familier bor har med «å beskytte sivile å gjøre»? Dette under eliminerer respekten for internasjonal lov, sa han, der det ikke noe sted legitimeres at måten man skal gå etter en statsleder på, er å drepe familien hans, barnebarn og barn.

Kuperman sier til journalist Amy Goodman i Democracy Now at det som skjedde, rent kronologisk, var at en liten gruppe rebeller hadde angrepet våpenlagre og regjeringsområder i Benghazi i februar, og at Gaddafi advarte disse i mars mot å fortsette, ettersom hans styrker nå ville stanse dette opprøret. New York Times bekrefter også at opprøret var «iscenesatt av rebeller

Fra andre kilder ble det tidlig bekreftet at militsgruppen som Gaddafi reagerte mot, var et Al Qaida affiliert opprør den 17 februar, 2011 der rebeller gikk til angrep på en militærforlegning i Benghazi, inntok denne og stjal våpen og militært materiell derifra.

Gaddafis respons med å sende sin konvoi med militære kjøretøy for å stanse dette, utgjorde ikke et brudd på internasjonal lov, men var derimot det man skulle forvente at enhver statsleder ville gjøre for å beskytte landet sitt fra terrorister.

Truslene fra Gaddafi var rettet mot opprørerne, ingen sivilbefolkning, men fordi opprørerne dermed forsto at Gaddafis styrker kom til å angripe dem, vred de dette til at det ville bli et «blodbad mot sivile» dersom ikke NATO bidro.

Poenget er at det forelå ingen indikasjoner på annet enn at Gaddafis styrker sto foran et angrep rettet mot rebellene i Benghazi, materiale fra Human Rights Watch bekrefter blant annet dette.

HRW tall fra Misrata, som på dette tidspunktet hadde blitt tatt tilbake av Gaddafis styrker, var det kun 3 % kvinner som ble såret.

Resten var rebeller, mange ikke fra Libya. Sivile områder og private hus ble ikke angrepet av Gaddafis Jamahiriya styrker i denne byen. Regjeringsstyrkene var rett og slett engasjert i å stanse det militære opprøret.

Poenget med fly-forbudssonen ble å hindre Gaddafi i å gjøre motstand fra luften mot de amerikansk støttede rebellene og NATOs kommende militærkupp. Det fremgikk raskt at NATO bombet sivile områder og stilltiende godtok at rebellene gjorde det samme.

 

Medieløgnene om Libya krigen Cameron, Sarkozy, Jalil, Libya 2011. AP.
Medieløgnene om Libya krigen. Den britiske statsministeren Cameron, Overgangsregjeringens leder i Libya Abdul Jalil og Frankrikes daværende president Sarkozy går hånd i håns, mens den franske filosofen Bernard Henri-Levy er å se like bak Sarkozy. Foto Libya24, 2011.

 

Overgangsregjeringens leder, Mustafa Abdul-Jalil erkjenner løgn om Gaddafi

 

Mustafa Abdul-Jalil var blant de svært aktive i denne fasen til å informere omverdenen om «Gaddafi overgrep».

Han snakker i en rekke intervjuer som ble gitt til vestlig presse om dette. I ett, sier Jalil at «Vi ønsker en flyforbudssone og en maritim blokade.

Gaddafi har brukt jagerfly og skip til å ødelegge landet og alle byene. Det eneste vi ber om er at det internasjonale samfunnet reagerer.» Utsagn som dette, samt brev og dokumenter som hadde samme budskap, var helt instrumentelt til hvorfor NATO angrep.

Ironisk nok, ga den samme mannen, Jalil, et intervju med Libya Channel One som ble lastet opp på YouTube i mai, 2014, der han erkjenner at man hele tiden hadde visst at det ikke var Gaddafi som verken beordret skytingen, eller Gaddafis soldater som skjøt mot folkemengden de skjebnesvangre dager rundt 17. februar, 2011.

Dette visste han, sier Jalil, fordi han selv var en del av gruppen på 5-6 personer som satt sentralt i Gaddafi regjeringen på den tiden, med ansvar for å håndtere demonstrasjonene.

Han forteller at møtene var svært intense, og diskusjonene høylydt rundt hvordan dette skulle håndteres.

Abdul-Jalil bekrefter i intervjuet – på arabisk – at samtlige i denne gruppen var enige om at det var avgjørende å håndtere demonstrasjonene uten å bruke makt.

De som var tilstede var ham selv, innenriks etterretningssjef Abdallah Zenussi, innenriksminister Abdel-Fatah Younis, Libyas politisjef Tohah Michaled og utenriks etterretningssjef Abuzed Dorda.

De ble enige om å tillate demonstrantene å sette fyr på ting i gatene, brenne opp og ødelegge verdisaker, biler og så videre uten at Gaddafis styrker skulle gripe inn og bruke makt, forteller Jalil i intervjuet, ettersom de vurderte dette til å være den var beste metode for å få sinnet og demonstrantenes raseri til å legge seg.

Det skal aldri hadde vært Gaddafi som beordret skytingen mot sivile demonstranter, men at de ble drept av leiesoldater som ikke var libyere, men utlendinger.

Dette erkjenner mannen som over hele verden fremsatte anklagene mot Gaddafi som førte til at NATO angrep.

Fire år senere sier han altså det stikk motsatte på libysk arabisk TV. Intervjuets innhold ble aldri oversatt fra arabisk til engelsk, og forble, i likhet med så mye annet i den arabiske verden, der intervjuspråket er arabisk, aldri kjent.

 

Herland-Report-lying-down-banner
The Herland Report is a Scandinavian news site, TV channel on YouTube and Podcasts reaching millions yearly. Founded by historian and author, Hanne Nabintu Herland, it is a great place to watch interviews and read the work of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum.

 

Den britiske rapporten viser at eksil-libyere hadde en betydelig rolle i å fremsette løgner

 

Norge er svært sent ute med sin offentlige utredning, kanskje naturlig nok, sett i betraktning av hvor tett vi sto Frankrike under nå korrupsjonstiltalte Sarkozy.

Allerede i august, 2016 la Storbritannias House of Commons, Foreign Affairs Committee frem sin rapport.

Her vektlegges at premissene for inngripen i Libyas indre anliggende, basert på anklagene om «Gaddafi dreper sin egen befokning» og «folkemord i Libya» var en løgn som ble drevet frem av vestlige og Gulf stat-media.  Sitat:

 

The Foreign Affairs Committee concludes that the British government “failed to identify that the threat to civilians was overstated and that the rebels included a significant Islamist element.”

  • Qaddafi was not planning to massacre civilians. This myth was exaggerated by rebels and Western governments, which based their intervention on little intelligence.
  • The threat of Islamist extremists, which had a large influence in the uprising, was ignored — and the NATO bombing made this threat even worse, giving ISIS a base in North Africa.
  • France, which initiated the military intervention, was motivated by economic and political interests, not humanitarian ones.
  • The uprising — which was violent, not peaceful — would likely not have been successful were it not for foreign military intervention and aid. Foreign media outlets, particularly Qatar’s Al Jazeera and Saudi Arabia’s Al Arabiya, also spread unsubstantiated rumors about Qaddafi and the Libyan government.
  • The NATO bombing plunged Libya into a humanitarian disaster, killing thousands of people and displacing hundreds of thousands more, transforming Libya from the African country with the highest standard of living into a war-torn failed state.

 

Rapporten viser også i hvilken grad Libyakrigen ble drevet frem av eksil-libyere som hadde et ondt øye til Gaddafi.

Blant annet en rekke ekstremistiske familier med bånd til Al Qaida affilierte grupper ble sendt i eksil av Gaddafi, ettersom han overhode ikke ønsket denne typen ekstremisme i Libya.

Blant annet var Manchester bomberen eksil-libyer, hvis familie hadde blitt sendt ut av Libya av Gaddafi regimet, på grunn av familiens al Qaida koblinger. Manchester bomberen hadde også, som kjent, vært ansatt av britene som “opprører” i Syria og arbeidet for britene der.

Professor ved Kings College i London, George Joffé, bekrefter i rapporten at president Sarkozy administrasjonen var tungt influert av eksil-libyere som hadde gode kontakter i det franske intellektuelle miljøet (les Bernard Henri-Lévy med venner) og sammen arbeidet de for å få til et statskupp i Libya.

Den britiske rapporten konkluderer med at eksil-libyere av ulike grunner bevisst overdrev muligheten for «folkemord i Libya» for å påvirke Vesten til å gripe inn, noe man også gjorde.

Det skal bli interessant å se når det offisielle Norge åpent vil stille seg kritisk til egen deltagelse i Libya krigen. Kanskje man også kommenterer hvorfor den vestlig støttede regjeringen i Tripoli fortsatt holder tusenvis av Gaddafi-loyalister fanget uten lov og dom i Libya. Var det ikke demokrati og menneskerettigheter vi skulle bidra med?

 

This article offers viewpoints based on information provided by sources on the ground in Libya as well as external articles, that might be useful in arriving at an understanding of the 2011 Libyan war. We believe that the information comes from reliable sources, but cannot guarantee the information to be free of mistakes and incorrect interpretations.

 

Also check out these topics at CNN or FOX News. Other sources may be New York TimesUSA Today, the Washington Post or from the British angle, BBC, The Guardian, The Telegraph or Financial Times.

About the author

Hanne Nabintu Herland is a historian of religions and bestselling author. She is the founder of The Herland Report Scandinavian news site, TV channel on YouTube and Podcasts which have millions of readers/viewers yearly. This is a great place to watch interviews with leading intellectuals, thought leaders from across the political spectrum. Herland’s latest book, The Culture War. How the West lost its Greatness, is available in the USA and 60 countries world-wide. www.theherlandreport.com

THOUSANDS SUBSCRIBE TO OUR WEEKLY NEWSLETTER AND TV SHOWS. Follow the trend and be one of them, and SHARE the articles:
Thanks so much for reading! More people, like you, are supporting and reading our investigative work, than ever before. All articles are free, no pay walls. The best way to make sure you see what we publish is to subscribe to the mailing list, which will get you a weekly email notification and alerts about our TV shows – FOR FREE! Our articles and TV shows are entirely fan-supported, so please consider sharing it around!

VIKING TV series on YouTube Hanne Nabintu Herland Report Lars Magnar Enoksen

Check Also

Woodley Auguste, The Awareness Agency, PR

TV interview with Woodley Auguste: Identity Politics is Separating Us, creates Destructive Disunity

  Herland Report: Hanne Nabintu Herland speaks with PR guru, Woodley Auguste from The Awareness …

 Paul Craig Roberts exclusive interview: The neo-con lead us towards Total War: Herland Report

Paul Craig Roberts exclusive interview: The neo-con lead us towards Total War

  Herland Report: Dr. Paul Craig Roberts states in the exclusive interview with Herland Report: …

EU law requires cookies. By continuing to use this site, you agree to this. more information

EU law requires cookies for the best browsing experience. If you continue to use this website or click "Accept", you are consenting.

Close