Home » Current Affairs » Hedonisme eller kjærlighet?
Hedonisme eller kjærlighet?

Hedonisme eller kjærlighet?

Share the article

I dag forherliges en dekadent hedonisme som legitimerer egoism på en måte som få hadde trodd mulig for bare noen tiår siden. Statistikk viser at over 70 % av alle internett klikk rettes mot pornografi. Barn vokser opp med grov porno et tastetrykk unna. Ifølge RFSUs seksualrapport i 2010 blåser 8 av 10 nordmenn i kondom, vi ligger på kjønnsykdomstoppen i Skandinavia, omtrent halvparten av oss ønsker såkalt uforpliktende vennesex og gruppesex. Hver fjerde nordmann fantaserer om eller praktiserer partnerbytte.   

Vi lever i en tid der foreldre tier der de burde talt, unngår å irettesette der de burde satt grenser og der unge i jakten på anerkjennelse resignerer over kjærlighetsløsheten. Voksne fremstår likegyldige i møte med hedonismens utbredelse. Få, neste ingen, snakker om de moralske betingelsene for et langvarig og godt samliv: tillit, trofasthet og ansvar.

SSB tall viser at rundt 70 % av de som giftet seg etter 1980 blir skilt. I dag bor rundt 1 million nordmenn alene, mange gifter seg ikke igjen etter et samlivsbrudd. Det er forståelig. Hvem våger å stole på en partner i dagens troløse klima? For hvorledes går det tilslutt i et samfunn som oppmuntrer til å bedra partneren ”dersom du føler for det”? Hvilke samfunnsstrukturer overlever påkjenningene av at troskap og dannelse forsvinner? Hvis egoismen får råderett, forvitrer empati og solidaritet, – selve limet i det demokratiske samfunn.

Hedonismen forfekter en moral uten grenser der mennesket kan tillate seg alt. Det onde anses som ikke-eksisterende. Samvittighetens skamfølelse oppfattes som en sosialt konstruert effekt av tradisjonelle dogmer man helst bør gjøre opprør mot. Frihet blir dermed løsrivelsen fra borgerlige normer.

Angsten for å problematisere den hedonistiske utviklingen er i dag så stor at temaet ties fullstendig ihjel. Magasiner florerer med sex og samleiebeskrivelser. Tv-serier hylles for sin promotering av svik og ondsinnet baktalelse. NRKs Trekant idylliserer en grenseløs bruk-og-kast mentalitet på en måte som skremmer mange unge mennesker på jakt etter anerkjennelse og den gode seksualiteten. Slike programmer promoteres ironisk nok i en statskanal og finansieres med lisenspenger i et land som etter hvert er blitt svært dyktige til å dyrke dobbeltmoralens kunst. For Norge ønsker gjerne å fremstå utad som forsvarere av menneskeverdet som sørger for respekt for kvinnen og beskytter barn, men parallelt promoterer man freidig denne typen menneskenedverdigende og kvinneutnyttende søppel. Mange unge sier at dersom det Trekant formidler er naturlig seksualitet, er de slett ikke sikre på om de liker seksualiteten. Den formidles som en destruktiv kraft som ødelegger menneskers kjærlighetsevne ved å redusere dem til vandrende sjelløse seksualobjekter hvis kropper fritt kan brukes for så å kastes.

For den konstruktive seksualiteten er en av Guds største gaver. Sex tilfredsstiller eksistensielle behov for bekreftelse toppet av frigjørende orgasme. Likevel har denne irrasjonelle gudskapte begjærligheten også klare moralske begrensninger, – den metter noe, men ikke alt i mennesket. Dette har den ekstremliberale moralforståelsen ikke tatt tilstrekkelig inn over seg. 

Jakten på den gylne middelvei og grenseverdien for sanselig nytelse har vært omdiskutert helt fra antikken. Greske filosofer mente hedonismen ville medføre sosial oppløsning og det athenske demokratiets fall. De fikk rett. Aristotles påpekte i Den nikomakiske etikk at de som lever ut hedonismen i lengden blir skuffet og ender opp med ubalanse i sjelsdelene. De blir følelsesmessig uføre av avhengigheten til sterkere og sterkere stimuli, alltid på jakt etter ”et sanselig kick”.

Aristotles anbefaler måtehold. På samme måte som ensidig vekt på regelfiksert askese ikke fører til et harmonisk liv, gjør heller ikke hedonisme det. En av Europas mest kjente forfattere, Michel Houellebecq, viser hvor hul den moderne vestlige moralforståelsen er i Utvidelse av kampsonen. Han mener at den postmoderne tid har neglisjert behovet for medmenneskelig varme og slik bidratt til institusjonaliseringen av omsorg i et samfunn preget av tomhet og alenehet. Hans påstand er at seksualiteten i dag utgjør et differensieringssystem som er vel så nådeløst som markedsliberalismen. På samme måte som tøylesløs økonomisk liberalisme, skaper den seksuelle liberalismen kronisk fattigdom der mange henvises til ensomhet og onani. Noen har sex hver dag, andre fem-seks ganger i livet. I et seksuelt system der ekteskapsbrudd er forbudt, vil derimot alle stort sett finne en sengepartner.

Kritikken mot hedonismen er at den ikke tilstrekkelig tar inn over seg menneskets sammensatte vesen. Kroppen er mer enn fysisk. Den inneholder menneskets ånd, psykologiske mekanismer og et hav av sårbare følelser. Seksualitetens begrensning ligger nettopp her. Mennesket består av dypere dimensjoner som ikke lar seg tilfredsstille av samleie alene.

 

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!


Share the article

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

Social Media Auto Publish Powered By : XYZScripts.com