Home » Current Affairs » Høstens serie: Lever vi i et folkestyre eller i et oligarki? – Hanne Nabintu
Follow Herland Report TV Hanne Nabintu
Erna Solberg Nettavisen Herland Report

Høstens serie: Lever vi i et folkestyre eller i et oligarki? – Hanne Nabintu

Like and Share!

Hva skjer når politiske partier blir klikker som opererer stadig mer som oligarki karteller? Hva når politikken – som handler om fordelingen av nasjonale goder – i altfor stor grad styres av pengesterke lobbygrupper som er finansiert av markedsinteresser?

Det Nye Babylon bok Hanne Nabintu Herland
Kjøp og les Det Nye Babylon, der disse temaene diskuteres ytterligere. Klikk her.

Definitivt svekkes demokratiet fordi det er ikke lenger hensynet til folkets beste som teller. Dette er en trend i hele Vesten som særlig skjøt fart med globalismen fra 1980-tallet.

Dens transnasjonale forretningsmodellen har tatt makten fra nasjonalstatenes økonomi, gjennom ideen om “fri flyt” av varer og kapital. Slik har man ordnet et system der det ikke kreves redistribusjon av kapital, med den følge at noen ganske få har blitt styrtrike mens middelklassen utraderes.

De store internasjonale selskapene betaler som kjent ikke skatt til noe bestemt land, de fleste av dem er registrert i Bahamas eller andre skatteparadiser.

Med omsetning på størrelse med nasjoners BNP, er de så store at de dominerer nasjonalstater og lett utkonkurrerer lokale bedrifter i land etter land, skriver Hanne Nabintu Herland i den tredje artikkelen i høstens serie om Europas negative utvikling.

Se gjerne Herland Report samtalen med Lars Rønbeck som tar opp utfordringene med parlamentarismen og manglende folkestyre.

I høstens artikkelserie på Herland Report analyserer religionshistoriker og bestselgende forfatter, Hanne Nabintu Herland utviklingen i Europa. Hvilke trender har forårsaket økende anarkistiske tilstander og indre splid? Og hva skal til for å gjenopprette stabiliteten og respekten for de verdiene som en gang gjorde oss til foregangsland? Dette er artikkel 3 i serien.

 

Millions watch Herland Report TV. Subscribe:

Hanne Nabintu Herland and William Binney. Herland Report.

About the author

Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av Herland Report, som når millioner årlig gjennom både artikler og TV kanalen som fremmer samtaler med kjente intellektuelle, aktivister, forfattere og andre. Herland er kjent fra media som en fryktløs analytiker som gjerne bryter med det politisk korrekte. Hun hevder at en liten ekstremliberal elite med lav respekt for folket styrer våre demokratier i en autoritær retning. www.theherlandreport.com

Peter Jones omtaler problemet i Vote for Caesar og hevder at moderne, vestlige stater knapt ville blitt anerkjent som demokratier i antikkens tid. Til det er makten altfor konsentrert i få menneskers hender. Systemet ligner mer på et oligarki – en styreform der en liten elite bestemmer på vegne av folket.

Folkeprotestene mot elite-trendene er betydelige i Vesten. Brexit er et eksempel, valget av Donald Trump et annet. Og ja, det viser at folket fortsatt har makt til å stemme ut enkelte ledere. I Norge så vi i det nylige kommunevalget at Bompengepartiet ble med 16 % større enn Arbeiderpartiet i Bergen, og nesten like stort som Høyre som har 19 %.

Allerede i mai viste ev VG måling at Folkeaksjonen Nei til Bompenger med leder Trym Aafløy hadde rundt 25 % oppslutning, hvilket er høyere enn både AP og Høyre. Det sier mye om frustrasjonen i befolkningen over utviklingen der man ikke lenger føler at politikerne er til for folket. Når FRP, som i alle år har vært imot bompengeringene, fronter en dramatisk økning av bompenger, ser vi i hvilken grad regjeringen styres av lobbygrupper og ulike markedsinteresser.

LES OGSÅ: Tilliten til mediene stuper i Norge, folk er lei av de samme artiklene i alle aviser.

USA er ikke lenger et demokrati

Den berømte lingvisten og forfatteren Noam Chomsky, har skrevet mye om det sterke samfunnsansvaret som ligger i å avsløre maktmisbruk og maktelitens bevisste forvrenging av sannheten. En annen toneangivende, såkalt venstresidetenker, Michel Foucault er kjent for å bruke begrepet “fryktløs tale” eller “fearless speech” som en nødvendighet i det offentlige ordskiftet. Dette er omtrent forsvunnet i dag og journalistens rolle er å skrive om saker som tekkes pengesterke lobbygrupper.

Noam Chomsky var en av de første som uttalte offentlig at USA ikke lenger er et demokrati, men en ettpartistat. Landet har blitt et slags oligarki, der eliter fra både venstre og høyresiden styrer på tvers av folkets interesser.

Det spiller mindre og mindre rolle hvem man stemmer på, politikken som føres styres globalt gjennom internasjonal samhandling av markedskreftene. Det styres ikke av nasjonale interesser. Demoniseringen av nasjonalstaten er ledd i dette, da ønsket er å ikke ha en sterk nasjonal styring.

Aftenposten halv pris Herland Report
Daværende sjefsredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen med et treffende sitat “Vi skal hjelpe deg å forstå…” Medieledernes arroganse er bemerkelsesverdig, særlig tatt i betraktning at de er klar over hvor kjøpt og betalt deres egen rolle er. Siden 2017 har også sosiale medier i stor grad blitt stengt ned.

 

Eksemplet med at over 90 % av de amerikanske mediene nå eies av færre enn 6 selskaper, viser problemet. De samme eier også i stor grad den amerikanske våpenindustrien. I 1983 var det over 50 selskaper som eide mediene. Aldri før har mediemakten vært samlet i så få hender. Dette er så nær et mediemonopol som det er mulig å komme. Media har blitt maktelitens mikrofonstativer, lakeier for den styrtrike en prosentens geopolitiske, økonomiske interesser.

Når det er eierne av Viacom, Time Warner, Comcast, AT&T, 21 Century Fox, CBS, Disney, News Corp som styrer hva vi får lese i avisene, og hvilke saker de profitterer på å publisere, står vi farlig nær et totalitært system der et fåtall kontrollerer media. I et slikt system kan man med god grunn spørre seg hva som egentlig skjer med demokratiet, eller folkestyret?

Vi har også mistet de kritiske mediene

Også i Norge har dette lenge vært en utfordring. Det viser seg blant annet i at politikere ofte sier noe annet før valget enn politikken som praktiseres når man først kommer i regjering. Da finner man ut at det er andre drivkrefter som styrer økonomien, den såkalte “velferden”, enn folkeviljen. Og man får plutselig andre hensyn å ta. Den politikeren som “spiller med” får dessuten gjerne flotte stillinger i utlandet med millionlønn ved endt tid på Stortinget, slik trenden nå viser. 

LES OGSÅ: Norske politikere sender milliarder ut av landet, blir belønnet med toppstillinger? #ClintonFoundation.

I en tid der også mediene i stor grad eies av storkapitalkreftene, mister også den kritiske journalistikken sin rolle. Og det nettopp i en tid der den frie journalisten trengs mer enn noen gang. Journalistens jobb blir nå å skrive artikler som passer inn i markedssegmentet slik det passer for annonsørene som skal selge sine produkter. Hvis artikkelen omtaler noe ubehagelig, noe som bryter med det forventede og så videre, kan annonsører lett trekke seg. Og avisene lever av annonsene.

I tillegg par vi en omfattende politisk pressestøtte i Norge, hvilket legger enda sterkere føringer på hva som skal skrives. Man vil jo ikke miste pressestønaden – et uttrykk som stemmer godt med realiteten.

I Norge mottar pressen svimlende rundt 8 milliarder årlig fra staten. For å sitere Aftenposten: “Dette står på spill når nesten 8 milliarder kroner skal fordeles til norske medier. Hvordan kan staten best fordele pengene som går til NRK og de norske avisene? i 2017 «sponser» staten NRK og de andre mediene med tilsammen ca. 7,7 milliarder kroner.

Men brukes pengene riktig? Og hvilke mål bør staten ha for mangfoldet av medier i Norge?” Særdeles gode spørsmål der. Pressestøtten er et helt utrolig sterkt kontrollmiddel.

Det er følgelig andre hensyn som driver avisredaktørene enn god journalistikk. Med midlertidig ansatte som mal, er journalister både engstelig for å miste jobben samt plages av manglende kompetanse da man den ene uken skriver om finans og neste uke om barnepass. Sånn omtrent.

Etter mange års omgang med journalister har jeg sett det selv. Den samme journalisten som en måned ringer fra VG, ringer neste måned fra Hjemmet og deretter er han ansatt i Dagens Næringsliv. På hver av stedene skriver han om vidt forskjellige tema, under betydelig deadline og tidspress. Det sier seg selv at kvaliteten på arbeidet blir så som så, mye lett oversatt fra amerikanske aviser, raske Google search for å få et par krysspeilinger.

En meningsmåling fra Public Policy Polling viste for eksempel at 74% av amerikanerne var imot ny krig i Midtøsten. Likevel har USA lenge vært tungt inne i en rekke militære konflikter – Afghanistan, Irak, Jemen, Pakistan, Libya, Syria og så videre. I samme prosess ser vi også at det politiske systemet domineres av markedsinteressene. I et slikt klima, hvem tenker på folket?

THOUSANDS SUBSCRIBE TO OUR WEEKLY NEWSLETTER AND TV SHOWS. Follow the trend and be one of them and SHARE the articles:

Thanks for reading! The best way to get around the internet censors and make sure you see what we publish is to subscribe to the mailing list, which will get you a weekly email notification and alerts about our TV shows. Our articles and TV shows are entirely reader-supported, so if you enjoyed this piece please consider sharing it around.

Like and Share!
The Culture War Hanne Nabintu Herland banner

Check Also

CNN Jeff Zucker bias Trump Herland Report

Project Veritas: CNN whistleblower reveal massive bias at Jeff Zucker’s CNN

Like and Share!Herland Report: Trump now considers lawsuit Against CNN after Project Veritas exposes a massive …

Social Media Auto Publish Powered By : XYZScripts.com

EU law requires cookies. By continuing to use this site, you agree to this. more information

EU law requires cookies for the best browsing experience. If you continue to use this website or click "Accept", you are consenting.

Close