Home » Current Affairs » Julens budskap – betydningen av Jesu fødsel, Herland Report
Julens budskap – betydningen av Jesu fødsel, Herland Report

Julens budskap – betydningen av Jesu fødsel, Herland Report

Share the article

Julaften og første juledag er verdens største feiring av noe så enkelt som at et guttebarn ble født i en stall i Betlehem.  Nylig ble dette ekstraordinære barnet, Jesus Kristus, kåret til den mest betydningsfulle personen i verdenshistorien.

Napoleon og Shakespeare kom på henholdsvis andre og tredje plass undersøkelsen som beskrives av professor Steven Skiena og Charles Ward i Who’s bigger? Where historical figures really rank.

Millions watch Herland Report TV. Subscribe:

 Denne typen undersøkelser har lenge vist at troen på den åndelige dimensjonen ikke har avtatt i moderne sekulære samfunn, slik enkelte tidligere antok. I Vesten har troen fått et privatisert og delvis deinstitusjonalisert preg, men like fullt spiller religionen en betydelig rolle til tross for de ekstrem-sekulære elitenes forsøk på å knuse folketroen på tradisjonelle verdier. Til og med i landet med et av verdens mest religionsfiendtlige eliter, Norge, er 84 % av befolkningen medlemmer i et trossamfunn.  Tre av fire tror på en Gud. I USA er tallet så høyt som 90 % (ISSP 2008). En overveldende internasjonal trend avliver myten om at det automatisk er en konflikt mellom rasjonalisme og gudstro. I henhold til Pew Research Center Forum on Religion bekjenner 2.2 milliarder mennesker seg til verdens største religion, kristendommen. Disse deltar i utviklingen av det fornuftsbaserte markedskapitalistiske samfunn uten at dette virker sjenerende på de sammes tro på den åndelige dimensjonen og på Gud.

 

Jesu usedvanlige liv idet han skapte grobunn for en ny forståelse for åndelige og etiske prinsipper er beskrevet i Bibelen. Denne boken er vår kulturhistories mest betydningsfulle bok som er et etisk oppslagsverk full av anekdoter, ruvende episke fortellinger, diktsamlinger og salmer. Ifølge historiker Karsten Alnes har denne boken hatt så stor betydning at den kan betegnes som selve bakteppet for vår kultur. Forfattere som Roy Jacobsen sier at Det gamle testamentet rager over all annen litteratur. Personer som Napoleon Bonaparte betegner Bibelen som levende ord som gir leseren åndelig kraft. Når nordmenn nå strømmer til Kirken julaften, er det ikke minst for å høre disse Skriftenes juleevangelium og fornye de norske juletradisjonene som har foregått uavbrutt i generasjoner.

Når stillheten nå senker seg over julaften og helligdagene som følger kan det derfor være nyttig å reflektere over julens åndelige innhold og hvorfor kristentroen har en slik magisk tiltrekningskraft på så mange. Noe av årsaken til troens moderne vitalitet er nettopp at den gir svar på eksistensielle, indre spørsmål som omhandler selve meningen med livet. Det dramatiske kjærlighetsbudskapet i julens fortelling handler om Guds hånd som strekker seg ned mot «klinkekulen», for å si det med Erik Byes ord, Gud som viser at han er nær og brennende interessert i hvordan det går med menneskene. Han velger ut sin egen sønn til å vise vei ut av jordens mørke. Gud inviterer til et personlig kjærlighetsforhold mellom mennesket og ham selv. Derfor lyste stjernen over «Betlehems aude eng» slik det står beskrevet i «Det lyser i stille grender» og tiltrakk seg ledende astrologer og stjerneeksperter fra datidens mektigste nasjoner. De kom for å tilbe barnet hvis stjerne var større enn alle andres.  «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.“ (Joh. 3,16)

Mange føler at vi kan trenge en verdimessig vitamininnsprøyting for å demme opp imot det ensidige fokuset på materialisme, ekstrem-individualisme og selvrealisering i kulturen vår. For vi er rike på materielle goder, men fattigere på kunnskap om den åndelige dimensjon. Den kristne tanke betegner mennesket som tredelt: ånd, sjel og kropp. Alle disse dimensjoner må tas hånd om for at optimal livsglede og harmoni kan oppnås. Også religioner som buddhismen snakker om nødvendigheten av en balanse mellom indre og ytre verdier, samt oppgjøret med sinnsgifter slik som misunnelse, grådighet, hat og løgn.

Samfunnsforsker og ateist Jürgen Habermas har lenge påpekt behovet for en ny respekt for tro i Europa, da det har vist seg at religionen, som etisk veiviser til et godt liv, har en forbløffende evne til å motivere mennesker til solidaritet og gode handlinger mot andre. At pave Francis nylig ble kåret til årets navn i Time Magazine reflekterer verdsettelsen av åndelige mennesker som i ydmykhet har så mye å gi til sine medmennesker.

Når vi nå feirer jul der tradisjonelle sanger som «Et barn er født i Betlehem» står sentralt, er det interessant også å merke seg det sosio-politisk grensesprengende budskapet som stemningsbeskrives så vakkert i juleevangeliet der jomfru Maria holder sin sønn i armene: Jesus som Guds sønn ble født blant de fattige, men hadde rike og mektige venner mens han levde. Han likebehandlet og hjalp mennesker uansett religion, etnisitet, kjønn. Han deltok aktivt i storsamfunnet og omgikk gjerne mennesker som andre så ned på, angrep rasisme og tok ramsalte religionskritiske oppgjør med de religiøse ledernes dobbeltmoral og selvhevdende hykleri. Jesus forsvarte kvinner og talte barnas sak i en tid da barneslaveri var vanlig. Han ble kraftig kritisert for sin frie omgang med prostituerte og de festglade og ble kalt «storeter og vindrikker» av sine religiøse kritikere. Hans første overnaturlige under var å gjøre vann om til vin i et bryllup.

Med dyptslående skarphet og ærlighet oppmuntret han mennesker til å forlate sin selvdestruktive adferd og følge ham, samtidig som han var full av godhet mot de som følte seg tynget ned av livet. Han var bemerkelsesverdig lite konsensusorientert og radikalt opptatt av rettferdighet. Han behandlet mennesker med en nytenkende respekt som innebar den spektakulært frigjørende tanken om tilgivelse. Dette har siden preget kristendommens vekt på tilgivelse istedenfor hat og hevn. Bibelen forteller hvorledes hans åndelige kraft var så sterk at han helbredet syke og gjenopprettet fred i sinnet til de som var plaget av onde ånder. Men, han ble sveket av sine nærmeste da striden rundt hans person ble for hard og de geistlige ble for misunnelige på hans massive kjendis-status. Jesu budskap var åndelig etisk og ikke politisk, men alt han gjorde fikk betydelig sosial og politisk innvirkning på samfunnet.

De idealer han formulerte ble en oppskrift på hvordan vår kompliserte verden kan håndteres på en slik måte at mennesket erfarer indre harmoni og balanse. Julens glade budskap blir dermed en revitaliserende kilde til åndelig nytenkning. Her oppmuntres vi alle til å være ærlige og bli bedre mennesker, vise mer omsorg, være generøse og ta vare på hverandre. God jul.

 

 

 

 

 

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!


Share the article

2 comments

  1. Mitt bibelstudie kommer til at Jesus fødsel skjedde i Oktober Vs 24Desember. Har du noen tanker omkring det?

    Med vennlig hilsen Abbas

  2. Godt, relevant og riktig, sett fra mitt ståsted. Håper de som ikke er enige i synspunktene også leser dette, man kommer ikke så lett videre uten litt motstand og uenighet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

Social Media Auto Publish Powered By : XYZScripts.com