Home » Current Affairs » En dyp verdisplittelse kjennetegner vår kultur, Usman Ranas kronikk Den Sekulære Ekstremismen – Herland Report
En dyp verdisplittelse kjennetegner vår kultur, Usman Ranas kronikk Den Sekulære Ekstremismen – Herland Report

En dyp verdisplittelse kjennetegner vår kultur, Usman Ranas kronikk Den Sekulære Ekstremismen – Herland Report

Share the article

Religionsdebatten i kjølvannet av at Mohammad Usman Ranas artikkel ”Den sekulære ekstremismen” vant Aftenpostens kronikkonkurranse, har brakt til overflaten den dype verdisplittelsen som kjennetegner og svekker vestlig kultur.

Striden står mellom de som ønsker å bevare og beholde tradisjonelt konservative verdier og de som ønsker reform i verdiliberal retning. Rana ønsker seg en moderat sekulær stat der sekularisme ikke undergraver mangfoldet og individers rett til trospraksis.

Millions watch Herland Report TV. Subscribe:

Følg Herland Report TV som når millioner i samtaler med ledende intellektuelle, fritenkere, forfattere og aktivister om tema som er kjemisk fri for politisk korrekthet. Klikk på bildet og følg lenken til kanalen.

Professor i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet Bernt T. Oftestad tok raskt til motmæle og minnet om at i det europeiske demokratiet skal det skilles skarpt mellom religion og politikk. Tro og livssyn skal forvises til privatsfæren og gamle tradisjoner oppfattes som et negativt begrep. I praksis innebærer en slik tankegang at tradisjonell norsk kultur skal fjernes og føres ut i en ny tid som bør styres av ”verdinøytrale.”

Liberalteologen Oftestad påstår forbløffende ureflektert at religion ikke inngår i demokratisk styringsideologi. Nettopp her svikter logikken fullstendig.  Såkalte sekulære verdier har i europeisk sammenheng nettopp et religiøst opphav. Både det humane menneskesynet og likhetstanken har sitt utspring fra kristen etikk med røtter i et stolt Europa som på høyden av sin intellektuelle storhetstid fostret en markedskapitalisme som brakte velstand til hele den vestlige sivilisasjon. Europas grunnverdier er hentet nettopp fra en religiøs verdibase som la grunnlaget for sekulær demokratisk styringsideologi.

For hvilke verdier, enten de har et religiøst eller ateistisk utspring, er nøytrale? Religionsfrihet hviler ikke på individet alene, men forplanter seg i fellesskapet som etiske normer i kulturen. Hvor hadde Vesten vært uten den kristne etikkens respekt for eiendomsrett, arbeid, sparing og reinvestering som la grunnlaget for stabilitet og fremveksten av kapitalismen?

    Det var kristendommen som introduserte menneskesynet som pr. definisjon utgjorde bruddet med den elitistiske demokratiforståelsen i antikken. Basert på likhetsprinsippet ble tanken lansert om at hvert menneske uansett klasse, kjønn og rasetilhørighet har en helt spesifikk verdi.

Hugh Cunningham, professor ved universitetet i Kent, sier at den romerske brutaliteten med barn solgt som slaver ikke ble stanset før den tidlig-kristne bevegelsen vant terreng i det romerske imperiet. Kristen etikk ble dermed menneskerettighetenes ultimate vugge og et av verdenshistoriens betydeligste bidrag til utjevning av klasseforskjeller. Et sterkere uttrykk for religiøst funderte verdier skal vanskelig finnes. Dermed faller myten om sekularismens objektivitet.

Religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av Herland Report, Hanne Nabintu Herland i samtale med en av USAs mest kjente økonomer, Dr. Paul Craig Roberts. Klikk på bildet og se programmene.

Skillet mellom det sekulære og det religiøse er dermed kunstig. Nå for tiden kan det nærmest virke som om menneskesynet først ble lansert av moderne ateister, eller av den høyst marginale bevegelsen Human Etisk Forbund som kun har noen få titalls tusen medlemmer på verdensbasis. Deres etikk er kun en blåkopi av kristen filosofi, minus gudstro. Den ble til omtrent 2000 år for sent til å være opphavet til noe som helst.

Med famlende relativister ved det intellektuelle roret her i landet viskes dermed den europeiske kulturskatt gradvis ut til befolkningens store frustrasjon. Europas avgjørende svakhet blir dens indre splittelse. Man trenger ikke å skylde på islam som den europeiske fare. Å svekke fundamentet har man klart helt uten hjelp fra fremmede religioner. Med slike venner, hvem trenger fiender?

Det var opplysningstiden som lanserte tanken på religion som en primitiv fase man skulle bevege seg bort fra. Sekulariseringstesene som har regjert de intellektuelle fagmiljøene tok siden ateismens seier for gitt og prokamerte at Gud var død. Få teser skulle vise seg å ta så grundig feil. Den tyske filosofen Jürgen Habermas, Europas mest toneangivende filosof, sier at det faktisk er den europeiske rasjonalismen som utgjør unntaket: Alle andre tror på en Gud. Humanistiske vitenskapsteorier har dessuten for lengst erkjent utfordringene ved objektivitetstanken.

For er forskning noensinne objektiv? Man ønsket tidlig på 1900 tallet å forstå og forklare historiske tekster ved å kvitte seg med egne fordommer og la teksten tale sitt eget språk. Det viste seg svært vanskelig. Den hermeneutiske tolkningslærens fra 1950 tallet erkjente at tolkeren er subjektivt plassert i egen kontekst og forståelsesramme. Han er farget av egne kulturelle verdier.

Troen på objektivitet ble gradvis svekket utover 60 tallet og kuliminerte i 68 revolusjonens rasende erkjennelse av kritisk teori. Professor Dietrich Schwanitz påpeker at den kritiske teoriens skepsis mot liberalisme og ren kapitalisme har siden bidratt til å sette søkelyset på undertrykkende forhold med den hensikt å frigjøre mennesker fra samfunnsapparatets tvang hvor det nå enn viser seg. Feminismens våpen ble formet i denne tankesmien.

Bør man så beskytte og bevare, eller reformere og endre samfunnet? Svaret følger ikke opplagt høyre eller venstresiden i politikken og handler om langt mer enn en snever debatt om begrepet religionsfrihet. For har nedbyggingen av tradisjonelle norske verdier ført samfunnet forbedret samfunnet?

Sosialdemokratiet har, med dens røtter i marxismen, hatt vanskelig for å godta at samfunnsreform ikke alltid er til det bedre. Man tar det for gitt at revolusjon og dens mer subtile følgesvenn reform idealistisk sett skal lede frem mot målet: ”fred på jord i det klasseløse samfunn.”  Det gode i mennesket vil vinne tilslutt.

Pave Benedict XVI påpeker at troen på den evolusjonistiske sosialdarwinismen parret med tanken om fremskritt åpner ideologien for en slags sekulær messianisme. Religioner som buddhisme, islam og kristendom gir andre svar på de samme eksistensielle spørsmål. Deres visjon er å bevare og beskytte kulturen mot tanker som bryter med normer som opprinnelig gjorde kulturen sterk. Religionene hevder det er en illusjon at verden noensinne kommer til å bli en fredens oase.

Mennesket er for alltid dualistisk splittet mellom det onde og det gode. ”Frelsen” ligger utenfor denne tilværelsens kaos. Det kan se ut som religiøse samfunnsstrømninger dermed er på kollisjonskurs med marxistisk inspirerte sekulære ideologier. Uansett er begge parter alt annet enn objektive.

 

 

Klassekampen 7.4.08

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!


Share the article

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

Social Media Auto Publish Powered By : XYZScripts.com