Home » Current Affairs » Historieløst å hevde at kristendom ikke har betydning for Europas fremvekst – Hanne Nabintu Herland
Historieløst å hevde at kristendom ikke har betydning for Europas fremvekst – Hanne Nabintu Herland

Historieløst å hevde at kristendom ikke har betydning for Europas fremvekst – Hanne Nabintu Herland

Share the article

Svein Inge Olsen og Kai Erland spurte i en kontroversiell artikkel i Fædrelandsvennen 28. mars hvorvidt kristenfolket har gitt opp sin tro og sitt samfunnsengasjement. Spørsmålet er betimelig.

Journalisten Frank Rossavik, som selv er homofil, har lenge etterlyst verdikonservatives stemme i debatten om kjønnsnøytrale ekteskap. For ham virker det som om teologen Øivind Benestad driver en enmannskampanje mot homoseksualiseringen i det norske samfunn.

Rossavik mener i likhet med undertegnede at Benestad utsettes for direkte anti-demokratiske krefter når han stemples som homofob bare fordi han har andre oppfatninger enn homobevegelsen. Dersom demokratiet skal ivaretas, må det bli større toleranse for ulike meninger. En av demokratiets viktigste verdier er friheten til å leve livet i samsvar med egne idealer uten å risikere forfølgelse for disse.

Millions watch Herland Report TV. Subscribe:

Uansett hvilke samfunnsgrupper som utgjør en minoritet, bør det samme prinsippet gjelde alle. Eksempelvis de som mener at homofili er et avvik har en soleklar rett til å fastholde sitt standpunkt og bli møtt med respekt i det offentlige rom. Det som nettopp skiller et demokratisk samfunn fra et totalitært, er retten til åpent å være uenig. Denne rettigheten er åpenbart ikke trygget godt nok i dagens Norge. Ellers hadde minoritetsytrere som Benestad blitt møtt med større respekt. Rossavik konkluderte at man åpenbart må ty til muslimene for å finne religiøse ledere som ikke gjennomsyres av en slik uutholdelig likegyldighet.

Mohammad Usman Rana vant Aftenpostens kronikkonkurranse med artikkelen ”Den sekulære ekstremismen” der han går til noe så uvanlig som et kraftfullt forsvar for den kristne Oslo biskopen Ole Kristian Kvarme og krever at mistenkeliggjøringen av troende i Norge må opphøre. Han mener at hetsingen av religiøse presses frem av anti-demokratiske krefter som søker å redusere religionen til et semi-sekulært, relativistisk og kulturelt budskap.

Dette er nytt. Nå om dagen må det altså en muslim som Rana til for å finne kraftfulle forsvarere for tradisjonell kristen etikk og den genuint norske kulturarven.     Olsen og Erland har rett i at det er en øredøvende taushet fra kristenfronten. Norge har en til de grader svak statskirke som i all hovedsak styres av ”mer eller mindre agnostiske eller ateistiske arbeidsgivere i staten,” for å sitere Rana. Han fortsetter: ”Det er ikke akkurat virkelighetsfjernt å betrakte statskirken som et instrument for politikere og lobbyister med varierende og diskutabel grad av forankring i kristen tro. De ønsker en demokratisering av kristen teologi slik at den blir et speilbilde av samfunnets nyeste verdimessige strømninger istedenfor å gjenspeile Bibelens lære.”

Utfordringen med statskirken er at budskapet er endret over de siste tiår slik at man i dag benekter en rekke av kristendommens grunnleggende sannheter. Man kan spørre hvorvidt dagens folkekirke overhode kan kalles kristen. Biskopenes feighet og statskirkens utydelighet er dermed blitt dens bane.

Ved overrekkelsen av Holbergprisen i 2005 som gikk til Europas mest toneangivende filosof Jürgen Habermas, påpekte han at det nettopp er ”ved avskaffelsen av dødsstraff, ved den liberale abortlovgivningen, ved likestillingen av homoseksuelle partnerskap med heteroseksuelle ekteskap, ved den betingelsesløse avvisningen av tortur og generelt ved å sette individuelle rettigheter foran kollektive goder som nasjonal sikkerhet, at de europeiske landene synes bevege seg alene langs veien de inntil nå har gått side om side med USA.”

Habermas sier at religion, på tvers av hva det sekulariserte samfunn lenge har spådd, spiller en stadig viktigere politisk rolle i den moderne verden. I et verdenshistorisk lys er det faktisk den europeiske rasjonalismen som er unntaket: Alle andre tror på en Gud. Ifølge en ny undersøkelse representerer islam med 1.3 milliarder troende og kristendommen med 2.1. milliarder et betydelig tilbakeslag for de få ateister som faktisk finnes i verden.

Se Herland Report TV som når millioner, her med Lillian Muller som vi har en rekke programmer med. Klikk på bildet og følg lenken til nett-TV kanalen.

Den tusenårige norske religionsarvens kvantitative dominans er ifølge Klassekampen betydelig i Norge. 51,6 prosent av befolkningen sier at de tror på Gud. Sekulariseringstesene som har regjert de intellektuelle fagmiljøene har tatt ateismens seier for gitt og prokamert at Gud var død. Få teser skulle vise seg å ta så grundig feil.    

Såkalte sekulære verdier har i europeisk sammenheng nettopp et religiøst opphav. Både det humane menneskesynet og likhetstanken har sitt utspring fra kristen etikk med røtter i et stolt Europa som på høyden av sin intellektuelle storhetstid fostret en markedskapitalisme som brakte velstand til hele den vestlige sivilisasjon. Europas grunnverdier er hentet nettopp fra en religiøs verdibase som la grunnlaget for sekulær demokratisk styringsideologi. Hvor hadde Vesten vært uten den religiøst funderte respekten for eiendomsrett, arbeid, sparing og reinvestering som la grunnlaget for stabilitet og fremveksten av kapitalismen?

Hvilke verdier, enten de er religiøse eller ateistiske, er nøytrale? Det var kristendommen som introduserte menneskesynet som pr. definisjon utgjorde bruddet med den elitesamfunnet i antikken. Basert på likhetsprinsippet ble tanken lansert om at hvert menneske uansett klasse, kjønn og rasetilhørighet har en helt spesifikk verdi. Hugh Cunningham, professor ved universitetet i Kent, sier at den romerske brutaliteten med barn solgt som slaver ikke ble stanset før den tidlig-kristne bevegelsen vant terreng i det romerske imperiet. Kristen etikk ble derme menneskerettighetenes ultimate vugge og et av verdenshistoriens betydeligste bidrag til utjevning av klasseforskjeller.

Nå for tiden kan det nærmest virke som om dette menneskesynet først ble lansert av moderne ateister, eller av den høyst marginale bevegelsen Human Etisk Forbund som kun har noen få titalls tusen medlemmer på verdensbasis.I utlandet er bevegelsen nærmest ikke-eksisterende. Deres etikk er dessuten kun en blåkopi av kristen filosofi, minus gudstro. Den ble til omtrent 2000 år for sent til å være opphavet til noe som helst. Med famlende relativister ved roret her i landet viskes dermed den norske kulturskatt og religionsarv gradvis ut til befolkningens store frustrasjon.

Man trenger sannelig ikke å skylde på islam som den europeiske fare. Europas svakhet er dens egne indre verdisplittelse. Å svekke fundamentet har man klart helt uten hjelp fra fremmede religioner. Med slike venner, hvem trenger fiender?   Fædrelandsvennen, april, 2008

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!


Share the article

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

Social Media Auto Publish Powered By : XYZScripts.com