Home » Current Affairs » Den voksende religiøsiteten
Den voksende religiøsiteten

Den voksende religiøsiteten

Share the article

Ved overrekkelsen av Holbergprisen i 2005, overrasket den kjente ateisten og filosofen Jürgen Habermas mange ved å betegne den internasjonalt sterkt voksende religiøse høyresiden som ikke-tradisjonalistisk. Habermas mente at det er nettopp fordi denne bevegelsen slipper løs en så spontan religiøs energi at den skaper så mye irritasjon blant sine motstandere. (Foto: Aftenposten)

Filosofen manet deretter til større respekt for religionens evne til å motivere individet til empati. Han bemerket at filosofien gjentatte ganger er blitt stimulert til å betrakte verden med nye øyne i sitt møte med religiøse tradisjoner, ikke minst i møte med den danske filosofen Søren Kierkegaard.

 Og det er sant. Moderne religiøse bevegelser har over tid evnet å bryte med utdaterte former og redefinere seg selv i takt med tidsånden.  Protestantisk karismatisk tro, som er blant de raskest voksende kirkesamfunnene i verden, fastholder Den Hellige Skriftens tradisjonelle doktriner, men tar gjerne moderne virkemidler i bruk. Siste nytt fra keyboard og rocke-fronten benyttes gjerne under den liturgiforenklede gudstjenesten der musikk og undervisning har en sentral plass. Man snakker om hverdagskristendom og relaterer undervisningen til emner som angår folk flest: hvordan forholde seg til internett-sex, misunnelse, latskap og sladder. Og mener at det er påfallende hvor mye konkret De Hellige Skrifter har å si om slike tema. Verdispørsmål aktualiseres dermed i en politisk og sosial kontekst. Man snakker om Jesus som en moderne mann med moderne løsninger på dagens utfordringer. Parallelt oppmuntres det til å søke åndelig energi og finne indre stillhet gjennom å studere de Hellige Skriftene.

Forfatter Seth Kaplan påpeker i Fixing Fragile States: A new paradigm for development at disse konservative gruppene legger vekt på en undervisning som har et positivt forhold til velstand og kapital, ikke ulikt protestantismens tidlige bevegelser slik som kalvinistene i Sveits. Å være materielt vellykket anses som et uttrykk Guds velsignelse. Her hadde dessuten kvinner langt mer fremtredende lederroller.

Uttrykket glad-kristendom skriver seg fra disse miljøene som er i vekst over hele verden. Bevegelsene karakteriseres av sterke lederskap som konservativt fastholder De Hellige Skrifters etiske prinsipper og religionens overnaturlige kraft samme hvor kontroversielt dette er i møte med progressivt verdiliberale krefter. I USA finner man pastorer som Billy Graham, Pat Robertson, Jack Hayford, Rick Warren og Loren Cunningham. Disse mener at religionens bidrag til ansvarliggjøringen av individet har direkte relevans for samfunnsutviklingen.

Katolsk kristendom har på samme måte vist, med tradisjonstro åndelighet og meditative liturgiske fokus, å ha en dramatisk tiltrekningskraft på moderne mennesker. Mens lavkirkelige miljøer bortprioriterte fokus på utdannelse og intellektuell utvikling samt oppmuntret til en mer asketisk livsførsel, har høykirkelige miljøer vært preget av en betydelig tankekraft som springer ut fra solide teologisk-filosofiske miljøer.

Her står den katolske kirke sterkt og bidrar som tungvekter i den sekulære europeiske debatten på en samfunnsendrende måte. Som verdens største kirkesamfunn med rundt 1.2 milliarder troende, har den katolske kirke betydelig tyngde som åndelig rettleder. Måten den katolske kirke fastholder De Hellige Skrifters tydelige tale på, er et godt eksempel på Kirkens moderne betydning i en tiltagende tid der menneskeverdet stadig forringes gjennom spørsmål knyttet til abort, eutanasi/aktiv dødshjelp og en rekke andre etiske og bioteknologiske forhold. I Spania reagerte nylig den katolske kirke kraftig da det ble klart at landet åpner for en liberalisering av abortloven. Flere hundre tusen rasende katolikker fylte gatene i Madrid for å demonstrere mot lovendringen ved blant annet å sammenligne abort med barnedrap.

Loren Cunningham sier i Verdens viktigste bok. Hvordan Bibelen har forandret verden at det er kristnes ansvar å gjøre verden til et bedre sted. I et religiøst ladet språk påpeker han at Gud har gitt oss nøklene til hvert eneste problem vi står overfor i det tjueførste århundre både i industriland og u-land. Budskapet er at alt, overalt, kan forandres dersom man tar disse åndelige prinsippene i bruk. Fordi mennesket anses som tredelt: Ånd, sjel og kropp, betegnes det som avgjørende for individets harmoni at de ulike behovene dekkes.

Både kroppens, sjelens og åndens behov trenger å være tilfredsstillet for at mennesket skal være i balanse. Det oppmuntres til å være trendy, dagsaktuell, politisk orientert og åndelig innstilt. Oppgjøret med sinnsgiftene slik som grådighet, seksuelle utskeielser, hensynsløshet og manglende selvkontroll blir ansett som en forutsetning for at mennesket skal kunne leve i en sunn åndelighet. Det poengteres at individet må ta opp kampen mot sine egne onde tilbøyeligheter, at det plikter å leve i selvbeherskelse og slik vise empati mot andre. I dagens ekstrem-sekulære offentlighet reaktualiseres dermed verdispørsmål på en politisk dagsaktuell måte.

 

Dagen 6.3.10

 

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!


Share the article

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

Social Media Auto Publish Powered By : XYZScripts.com