Home » Current Affairs » Urimelig demokratipress overfor afrikanske land – Hanne Nabintu Herland
Urimelig demokratipress overfor afrikanske land – Hanne Nabintu Herland

Urimelig demokratipress overfor afrikanske land – Hanne Nabintu Herland

Share the article

Jendayi Frazer, USAs utsending til Afrika, brukte onsdag 30. januar for første gang betegnelsen etnisk rensing om den stadig eskalerende krisen i Kenya. Situasjonen i Rift Valley er nå slik at ulike grupper regelrett massakrerer hverandre.

Innbyggere i Nairobi forteller om dør til dør aksjoner der medlemmer av den etniske gruppen ”kikuyu” dreper ”luo” eller ”kalenjin” der de finner dem.

Folk våger ikke å gå på jobb av frykt for å støte på militsgrupper. Dermed står Kenya i fare for å føres inn i rekken av afrikanske land sør for Sahara som det siste tiåret har opplevd etniske stridigheter som har ledet ut i grusomme borgerkriger.

Millions watch Herland Report TV. Subscribe:

The Herland Report nyhetssiden og Herland Report TV (HTV) når millioner årlig og tar tverrpolitisk opp tema knyttet til utenrikspolitikk, kultur, religion, Midtøsten og et Europa i forfall sett fra et annerledes perspektiv, kjemisk fritt for politisk korrekthet og den politiske sensur som nå i stor grad preger media. Klikk på bildet og følg lenken til programmene på YouTube.

En skarp kritikk bør rettes mot det kenyanske lederskapet som bærer ansvaret for å ha tillatt en slik utvikling. Ifølge det hemmelige strateginotatet fra opposisjonspolitiker Raila Odinga, referert av Klassekampen 1. februar, brukes etniske tilhørighet bevisst som kilde til strid.

Koigi wa Wamwere som selv er kikuyu, forsvarer nåværende kikuyu-president Mwai Kibaki, og bekrefter dermed nettopp det samme fokuset på stammetilhørighet. Konfliktlinjene som nå kommer til overflaten har vært ulmende mellom etniske grupper i Kenya i en årrekke.

Etnisk favorisering der ”kikuyu” presidenter slik som landsfaderen Jomo Kenyatta og nåværende leder Mwai Kibaki i utstrakt grad har besatt sentrale stillinger kun med medlemmer av sin egen stamme, har blitt en slags politisk korrupsjon som lenge har gått på bekostning av kvalifiserte fra andre etnisk-politiske grupper. Over mange år har det også ligget dyp uro knyttet til eiendomsrett og jordspørsmålet. Tanken på å endelig få hevn over den politisk dominerende ”kikuyu” stammen ser ut til å bre om seg i distriktene.

Det er også grunn å også sette søkelyset på Vestens medansvar i de dyptgripende konflikter som Afrika sør for Sahara erfarer i dag. Det internasjonale samfunnet, les den rike verden, har temmelig nådeløst krevd at land i rekordtid skal implementere demokratiet som det tok århundrer for Europa å utvikle.

Her kom reformønsket innenfra. I mange u-land blir det påtvunget utenfra og ovenfra. Dette har vært gjort til tross for at Vesten har vært klar over de skrikende institusjonelle manglene og de etniske konfliktlinjene i mange afrikanske stater. Den plutselige endringen kom da den kalde krigen tok slutt. Daværende president Daniel Arap Moi gikk fra å være hyllet som vestlig støttespiller til å bli regnet som despot straks man ikke trengte ham lenger.

Aktører som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet trakk brått den økonomiske støtten og krevde demokratisering. Afrikas gjeld økte som kjent betydelig utover 1980 tallet. Paradoksalt nok hadde den kenyanske økonomien, ikke minst turistindustrien, en blomstringstid utover ’80 under Mois etpartistat.

Kemal Dervis, leder for FNs utviklingsprogram UNDP, påpeker at unge demokratier lett kan oppleve politisk kaos fordi de mangler maktfordelingsmekanismer som er velutviklet i vestlige land.Ifølge Oxford professor Stein Ringen er demokratiet dessuten en skjør styringsform i stadig dårligere forfatning også i Vesten. Demokrati er et politisk ideal, ikke en universell verdi, sier Sigurd Skirbekk, professor emeritus ved UiO. Han legger til at i land der forutsetningene ikke er utviklet, kunne det være fornuftig å se etter det nest beste styringssettet.

    En forutsetning for et vellykket demokrati er velfungerende institusjonelle styringsorganer. Fundamentet må være etablert før demokratiet kan innføres. En for rask demokratisering skader den skjøre innføringsprosessen heller enn å bidra til fred, og kan i verste fall føre en nasjon ut i anarki.

Det er helt nødvendig at prosessen er en dialog der ikke bare de pengesterke i-land dikterer premissene.Undertegnede tilbrakte tid i Kenya under et feltarbeid for UiO i 2005 og gjennomførte en rekke samtaler med ledende forretningsmenn og politikere i landet. Frustrasjonen er stor over det internasjonale samfunnets manglende vilje til å lytte til lokal kunnskap som kunne ha motvirket etniske konflikter heller enn å nære opp under dem.

Vesten har av politiske og økonomiske grunner ført et urimelig demokrati-press overfor land som ikke har forutsetninger for å implementere styreformen, uten å ta det minste hensyn til sosiokulturelle forhold.Utfordringen er at vestlig kulturkunnskap om etniske motsetninger er for lav, maktarrogansen altfor høy og at respekten for afrikansk spisskompetanse uteblir.

Noreena Hertz, forfatter av bestselgeren Gjeldens historie påpeker at Vestens valg av å bruke rå makt i ustabile bistandsavhengige regioner har påført sivilbefolkningen enorme lidelser. Hun kaller prosessen et motbydelig maktovergrep mot den fattige verden.

Man har vært flinke til å teoretisk belære godt om Afrikas behov for en bedre maktfordeling, men enda dyktigere til i praksis å holde de samme nede i gjeldsavhengighet.

De politiske urolighetene i Kenya er et eksempel på dette. Det bør ikke være overraskende at land som Kenya med over 40 etniske grupper skulle få komplikasjoner ved valgurnene. Landet har kun eksistert som nasjon siden 1963 med svak infrastruktur, et betydelig fattigdomsproblem og en rekke andre kompliserende faktorer. The Standard og Nation, Kenyas nasjonale aviser, har i årevis rapportert nærmest ukentlig om politiske drap. Eksempel på faksimile fra Nation: ”Mann drepte kone og fire barn fordi hun antydet å ville stemme på en annen kandidat enn ham ved valget.” Denne typen handlinger er velkjente menneskerettighetsbrudd i regionen.

Et langt verre eksempel på feilslått demokrati-innføring er Den Demokratiske Congo Republikken, som ifølge direktøren for Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Jan Egeland, i løpet av det siste tiåret har opplevd det verste folkemordet siden den andre verdenskrig. Over 5.4 millioner er døde i et land med over 200 etniske grupper.

Denne borgerkrigen ble igangsatt som direkte følge av at Vesten presset demokrati på Congo i en tid da nasjonen var særlig sårbar. Under etparti-styret til daværende president Mubutu Sese Seko, var det fred i landet i 30 år. Slå den! Først etter demokratiets inntog har landet opplevd Afrikas verste borgerkrig noensinne.

Årsaken til at Vesten har myndighet til ovenfra og nedad å diktere den institusjonelle utviklingen i nasjoner som Kenya, henger sammen med Kenyas behov for bistand. Man kan dermed på mange måter skylde seg selv at den vestlige innblandingen i nasjonale forhold er så sterk. For Kenya preges i for stor grad av korrupsjon og en stadig tendens til å ”sitte stille” og vente på bistand.

Man befinner seg dypt i ”lomma” på giverlandene. Det er for øvrig unødvendig å gå utenfor Europa for å finne eksempler på uansvarlig politikk forårsaket av for tidlig innførte demokratier, for å sitere Skirbekk. Skrekkeksemplet er Hitlers maktovertagelse som skjedde midt i et demokratisk land.

 

VG 8.2.2008

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!

SUBCRIBE TO OUR

WEEKLY NEWSLETTER

 

Every Friday you will receive a newsletter with the relevant articles that we have published during the week.

Fill in your email adress and press the button above!


Share the article

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

*

Social Media Auto Publish Powered By : XYZScripts.com